søndag 26. desember 2010

Barndomsminner

Jeg kan finne utallige grunner til hvorfor alle, små som store, burde drive regelmessig fysisk aktivitet. Inntil i dag trodde jeg at jeg hadde en rimelig god oversikt over alle disse grunnene. Det er tross alt dette temaet jeg har brukt hele studielånet mitt på.

I dag opplevde jeg derimot noe jeg aldri kom over i studietiden. Selv om jeg har vært på samme treningsrunden utallige ganger før har jeg heller ikke sett eller lagt merke til et jeg gjorde i dag.

Jeg oppdaget at fysisk aktivitet kan få personer til å reise i tid, til fortiden! 

Ute på dagens løpetur var jeg plutselig forbi mitt barndomsrike! Det var rødmalte hus og snøbelagte smale grusveier, solbergtoddy, knust firkløver, iskalde tær, glade barn og forventningsfulle foreldre.

Der var Høgåsbakken!

Enkelte skeptikere vil nok ønske og tro at det er julens magiske stemning som er hovedårsak til at denne oppdagelsen ble gjort. Jeg er ikke enig!

Det er nok mye mulig at andre faktorer kan ha en viss påvirkningskraft på selve opplevelsen (som eget hus, barn, hormoner, lite søvn og stigende alder), men jeg vil faktisk gi høy puls og et tenkende klart hode, i iskald frisk vinterluft, størsteparten av æren for det jeg fikk oppleve i dag!

Det som er ekstra fint med å reise tilbake til barndomsriket er at jeg blir mer og mer sikker på  at vårt valg om å flytte "hjem" i fjor vinter, var et riktig valg.

Men det viktigst av alt, er at en slik opplevelse, gjør meg enda mer trygg på at jeg vil komme til å gi mine barn den samme fine barndommen som jeg selv fikk oppleve.

Med ønske om en fortsatt fin jul til små og store!

lørdag 25. desember 2010

...og det ble jul!

Julen er her! Men når senket roen seg?

Jeg mener selv at de to siste dagers innspurt ikke har vippet meg av pinnen, Jimmy derimot mener det rablet for meg for flere dager siden. Jeg kan tildels innrømme at noe tyrannisk kom over meg i går formiddag, men det gikk fort over. En fin snerpte tone har jeg derimot greid å beholde en god stund....men jeg tror den rant ut med oppvasken i går kveld når rødvin kunne inntas på kjøkkenet mellom skittene tallerkner, ribberester og lekepapir. Da senket roen seg for mor!



Å vente til lille julaften med innkjøp av juletre er ikke det smarteste trikset vi kan anbefale. Men det er godt å ha noen vi kan le av en hel jul uten at det tar seg nær av det. Treet står der uansett og lyser som om det er det vakreste treet i byn:)


Barnevakt på lille julaften kan derimot anbefales. Da er vi også sikret at tante ikke ønsker seg barn til jul dette året heller:)


Lille julaften tok Jimmy og jeg en siste handlerunde i Holmestrand og jeg passet selfølgelig på å fylle bilen så full at det ikke var plass til meg selv i passasjersetet når vi skulle reise hjem. Da var det skikkelig flaks at løpeskoene og refleksvesten tilfeldigvis også lå i bilen!


Når vi først var i gang med alt som er blitt utsatt...hvorfor ikke anskaffe en ny seng til Selma på selveste lille julaften. Den må selvfølgelig også være fra Ikea slik at vi kan skru den sammen selv!


Nissen kom tidlig til oss på julaften. Han bor tross alt rett nede i veien for oss! Det ble stormende jubel, og Selma kunne krysse av enda en hest i boka si!


Vi kom i mål på en god tid og Jimmy Vika og farmor Tove mestret ribba etter alle kunstens regler!

God Jul fra små og store i Lerkeveien!

PS: Etter en skitur i  Botnemarka  kan Jimmy melde om helt fantastiske forhold og ett usedvanelig bedre humør enn hva som var tilfelle før skiene ble spendt på tidligere i dag. 


onsdag 22. desember 2010

I balanse før jul?

Det er fasinerende å se hvordan både små og store innretter seg og blir påvirket i positiv retning av å legge opp hverdagen etter rutiner og i et bestemt mønster. Det er like fasinerende å se virkningen når dette mønsteret opphører eller rutinene må forandres for en kortere eller lenger periode. Alt kommer i ubalanse!


For 6 mnd siden var avslapping i sofaen det eneste denne familien fikk av kvalitetstid sammen. Det kan være utmattende for både store og små og måtte innrette seg etter et nytt familiemedlem som plutselig kommer inn i hverdagen.


Det tok 3 mnd før vi fikk sluset Aksel inn i våre hverdagsrutiner og stablet oss ut på en felles søndagstur!

Så er alt i balanse igjen nå da?

Å nei da! Nå er det snart jul og nissen kom vandrende inn i hverdagen vår i starten av desember. Det har vært mye fokus omkring denne rødkledde mannen. Det at han kanskje kommer på julaften er jo helt fantastisk spennende og skaper stor ubalanse i hverdagen!


Rett nedi bakken for huset vårt bor nemlig nissen og i natt var det en liten jente som ropte med følgende beskjed kl. 02.00:  "mamma jeg er helt våken og venter på nissen!"

Mor i huset streber etter rutiner, og pleier vanligvis å være ferdig med alle juleforberedelser nå. Jeg kan ikke sette fingeren på hva som har skjedd dette året, men ingenting er i vertfall ferdig! Kanskje jeg også venter på nissen?


En mer sannsynlig årsak til forsinkelsene i år kan være at jeg har vært svært god på å tilpasse meg de bedagelige rutinene som følger i permisjonstiden. Det skal mye til for å bytte ut nattevåk og bæsjebleier når dette kommer i følge med latte, babybabel, cafebesøk, lek, trening og sløve morgner med mine to små sjarmtroll. Jeg har også hørt at akkurat disse rutinene er ekstremt vanskelig å få ut av balanse og de sitter som spikret etter kort tid.

Jo mindre jeg gjør jo mindre får jeg gjort.....

.....men det er viktig å holde på rutinene, sa kjerringa, og fikk hele julekvelden i fange to dager før jul! 


tirsdag 21. desember 2010

Høy puls i siste liten!

Enkelte vil nok ikke få julekort fra oss før i romjulen eller på nyåret. Enn så lenge ligger flesteparten av julekortene på kjøkkenbordet og venter på å komme på toppen av "gjørelista".


Noen kort har derimot kommet seg ut av huset og havnet i postkassa til både venner og familie. Personene som har motatt julekort fra oss er ikke mer viktig eller betydningsfulle enn de andre som ikke har motta julekort. Det eneste som skiller disse personene fra hverandre, er hvor de bor.

Innenfor Holmestrands bygrense vil julekort fra oss bli levert til fots med vogn og høy puls før jul, alle andre med adresse utenfor dette området må belage seg på en hilsen i romjulen eller tidlig i 2011.


Julekort som kommer til fots, er blitt og vil bli, prioritert før mange andre juleforberedelser (baking, vask, rydding og pynting). Aksel skal sove og må få sin daglige trilletur uansett og noen julekort under dyna tar ikke store plassen. Det er ikke hver dag man får postkort av et et sovende postbud!

Fordelen med å legge inn utlevering av julekort på trilleturene er at vi også oppdager nye "løyper" for de daglige turene vi tar. Forandring fryder! 

Juleforberedelsene kan ikke utsettes så mye lengere og dagen i dag er derfor satt av til alt som har ligget på vent. Aksel må pent sove inne mens mor må svinge seg med vaskebøtta, julepynt og innpakking.

Så ingen frisk luft og høy puls i dag?

Jo da! Jeg har selvfølgelig passet på at noen av julekortene har blitt "glemt" igjen hjemme på de rundene jeg allerede har tatt. Mor må derfor ut med hodelykt, løpesko og julekort under jakka i kveld...og kanskje i morgen kveld.

Det er så lite som skal til for å få litt høy puls sånn rett før jul!

Har du passet på at du har glemt noe?

søndag 19. desember 2010

Et pusterom for å ikke glemme

Jimmy og jeg har hatt et døgn på egenhånd i Oslo. Til tross for overnatting på hotell, god mat, barnefri og kaffelatte er vi ikke så veldig mye mer uthvilt enn før vi dro. Årsak kan mulig være at vi også i løpet av dette døgnet deltok aktivt i storbyens julebordsesong.

Uthvilt eller ikke uthvilt?

Det er godt å bli minnet på ting som er blitt glemt!


Et julebord med jentene minner meg om en super jentegjeng!



 En løpetur i Frognerparken søndag formiddag minner meg om Jimmy og Jeanette på klineren i "gamledager"



...og en rolig stund på Kaffebrenneriet minner meg om to små sjarmtroll som jeg savner veldig mye, og gleder meg til å komme hjem til!


Har du glemt noe?

mandag 13. desember 2010

Marsipan til frokost fungerer fint

I dag startet dagen 30 minutter før vi måtte være klare for barnehagen og Luciafrokost. Tempo måtte skrus betraktelig opp fra hva som er satt som standard disse dagene i desember.

Med en slik start på dagen var vi garantert snørr, tårer og bråk. Løsningen i dag ble derfor å svare JA på alt jeg ble spurt om. Det første og andre spørsmålet var greit å besvare. Da tredje spørsmål kom, måtte mor derimot puste veldig tungt.

spørsmål 1. "Mamma kan jeg åpne pakke på kalender nå?" - Ja det kan du
spørsmål 2. "Mamma kan jeg tegne?" - Ja det kan du
spørsmål 3. "Mamma kan jeg få marsipan til frokost?"- ja det kan du, men det er bare i dag!


En liten skøyer i mørket på vei hjem fra pynting av nissehus og marsipanlaging.

Selma laget store spørrende øyne og var litt usikker helt til boksen med hjemmelaget marsipan ble satt på plassen ved kjøkkenbordet. Etter en stund kunne jeg høre henne si "jeg tar to stykker jeg mamma, også setter jeg resten oppå her (benken)"

Helt fantastisk hva litt marsipan (og en positiv mamma) kan gjøre?

Vi kvitret oss gjennom påkledning, vask og hårstyling. I tilegg til marsipanfrokost fikk Selma kjøre bil til barnehagen sammen med Baba. Aksel måtte ta til takke med babybjørn på mammas bryst i raskt tempo igjennom skogen for å komme til barnehagen i tide.

Med hjelp av litt hverdagsluksus hadde denne dagen og uka fått en veldig god start!

Små stjerner stråler når en helt vanlig hverdag starter med luksus


lørdag 11. desember 2010

En pakke ibux og tynne strømper er min mulighet i dag

Lørdager og søndager er de dagene i uka som krever mest logistikk og samkjøring! Da har Aksel og jeg selskap av to til, pappa Jimmy og Selma, som har fri fra jobb og barnehage.

Selv om Selma i dag startet lørdagen kl 0330 gir ikke det oss en lang lørdag med masse kvalitetstid. Flertallet i huset foretrekker nemlig å hvile litt lengere og mor har igjen fablet om å flytte ut. Flyttelasset gikk ikke så langt denne gangen heller. Den nye adressen for denne natta ble Selma sitt rom som allikevel sto tomt da hun hadde tatt med seg dyna over i vår seng.

Min nye rosa adresse denne natta. Selma på vei ut, mor på vei inn!

Så denne logistikken! Pappa Jimmy er allerede i gang med trening på Puls-Holmestrand (det er tross alt han som forhandlet med Selma i natt), barna aktiviseres med film og pepperkaker før vi skal ut å få litt frisk luft. Hvor denne friske luften skal inntas er vi ikke helt sikre på enda.

En ting som derimot er sikkert er at mor Jeanette får minimalt med treningstid før hun skal stå i finstasen og være klar til kveldens festligheter. Når jeg i tilegg ikke har rukket å planlegge hverken sko eller kjole før akkurat nå, så er det mye som skal være på plass i løpet av noen korte og intense timer.


I kveld skal Baba og Bestemor feires og den bortgjemte finstasen må finnes frem!

Redningen min blir igjen et tomt skap, denne gangen er det medisinskapet og skapet med undertøy. Jeg mangler både tynne strømper til i kveld og ibux til i morgen tidlig.

Jeg ser muligheten!

Både ibux og strømper kan få plass på innsiden av løpejakka. Jeg må bare rekke byen og apoteket før kl 15.00. For å se denne muligheten, som innebærer en lenger løpetur helt ned til byen,  må jeg også fortrenge at jeg kan få tak i både ibux og strømper nede på Rimi. Men det blir det jo ikke noe løpetur ut av!

Hva er din mulighet i dag?

torsdag 9. desember 2010

Alle hjerter gleder seg....det er så lite som skal til!

Jeg smatt ut døra seint i går kveld og rakk en tur på Rimi før det var leggetid. Med lua godt ned i panna og musikk på ørene tok jeg meg også frihet til en liten ekstra sløyfe i nabolaget på vei til butikken. Ikke værst å bli reddet av et "tomt" matskap sent en onsdag kveld. Handleposene ble fylt med livsnødvendige ting? før jeg trasket tilbake til Lerkeveien igjen.

En dag innendørs utlignes når mor får puste inn dette på kveldstid

Tilbake i stua viste skrittelleren 6577 skritt.

Yes! Jeg hadde beveget meg fra betegnelsen meget innaktiv til moderat aktiv, og det bare på 40  minutter! Inkludert i dette hadde jeg fått matvarer og vakker vinterstemning.

Mors hjerte var igjen rolig og gledet seg til å våkne opp til sine små sjarmtroll om noen få timer


....og hva er vel bedre enn å våkne opp til denne lille krabaten?

Nå skal vi ut i sola!
Ha en flott dag....

onsdag 8. desember 2010

2153 skritt det siste døgnet!

I løpet av det siste døgnet har skrittelleren min steget med fattige 2153 skritt, noe som tilsvarer omlag 1,5 kilometer.
Hvem skulle trodd at man kan bli SÅ sliten av å tilbakelegge denne distansen? Helt utmattet!


I følge tabellen og antall skritt jeg har tilbakelagt har jeg hatt en svært innaktiv dag!

Men når man tar i betraktning at alle skrittene er tatt innendørs med en snørrfille i den ene handa og barnemat i den andre, alt iakttatt av en liten krabat som vræler bare mor kommer ut av synet et lite minutt, ja da er denne følelsen av utmattelse litt mer innlysende.  Svært innaktiv liksom???

Det er nå en time igjen til kroppen burde være i hvilemodus. Sofaen roper på meg og jeg vil redde meg selv med tanken på at "Det kommer en ny dag i morgen" .

Eller jeg kan se etter i skapet om det er noe vi mangler slik at jeg MÅ gå på butikken akkurat NÅ! I disse dager kan 30 minutter på Rimi betegnes som rekrasjon og aktiv restitusjon!

God kveld:)

tirsdag 7. desember 2010

Trening når barna er syke?

I tiden etter at Selma ble født var det helt utenkelig for meg å vike fra hennes side. Jeg trodde oppriktig at hun kom til å dø av sult om jeg ble borte, selv for noen timer. Det tok lang lang tid før jeg forsto at hun hadde det veldig fint også uten mammaen sin.

De første løpeturene jeg hadde på egenhånd var fylt med alt for høy intensitet. Jo høyere tempo jo raskere ville jeg være tilbake og ha full oversikt over situasjonen hjemme! Jeg må innrømme at tanken "det kommer en ny dag i morgen" ble missbrukt ganske ofte, og treningøktene ble utsatt dag etter dag.

Sånn er det heldigvis ikke nå. Etterhvert har jeg skjønt at jeg rett og slett fungerer bedre som mamma når jeg får regelmessig påfyll av høy puls og svette treningsklær. Humøret mitt blir bedre, lunta lengre og suget etter kaffe reduseres.

Men hva gjør vi når barna blir syke?


Jeg vil være en Supermamma!

Behovet for trening blir selvfølgelig nedprioritere når sykdom melder seg. Hodet mitt blir blåst rent for frisk luft og ideen om at jeg selv er uunnværlig kommer sterkt tilbake. Ingen kan passe på mine febersyke barn like godt som meg selv! I tillegg blir jeg ekstremt snerpete ovenfor personer som vil hjelpe til. Da er det veldig godt å ha en samboer som sier "Kom deg ut, du har 1 time på deg! Få deg litt frisk luft!"

Når mor er ferdig med sin luftetur reiser pappa Jimmy for å holde skikurs og får samtidig sin daglige dose med avkobling.....

...og sånn går nå dagene!



....ute i kulda blir behovet for superkrefter borte, værtfall for en times tid!



søndag 5. desember 2010

Det kommer en ny dag i morgen....

...er ofte redningstanken min når det gjelder å holde oppe egen motivasjon i forholdet til trening. Det var akkurat det jeg tenkte da jeg lørdag ettermiddag, etter å ha drevet service for barna hele dagen, sto fult påkledd i treningsklær og ville rekke en rask tur med løpeskoene mine før vi skulle i middagsselskap. Jeg måtte snu før utgangsdøra og innse at- "dette rekker du ikke Jeanette".

Dagen i morgen, den kom...og jeg sitter i skrivende stund klar i mine treningsklær. Jakke, løpesko og refleksvest ligger på vent i gangen. Aksel må bare sovne og storesøster og pappa komme hjem slik at lillegutt slipper å være alene når mor legger ut på dagens etterlengtede treningstur. Hva er vel bedre enn frisk luft i mørket seint en søndagskveld? Kropp og hode nullstilles og sikten ut i den nye uka blir så mye bedre!




mens pappa Jimmy var ute på skitur i Botnemarka laget jentene musehale
 
....musehalen var en del av kostymet  for Juleoppvisning denne 2. søndagen i advent.


fredag 3. desember 2010

Nå flytter jeg snart ut....

...den tanken kommer til stadighet mellom kl 0300 og 0600 nattestid! mamma jeg får ikke sove, mamma jeg må tisse, mamma jeg er tørst, mamma jeg er redd, mamma mamma mamma mamma mamma- hvor mamma svarer "vi må ikke vekke Aksel, hysj vi må ikke vekke pappa, du må sove i senga di, det er fortsatt natta, mamma er trøtt og om du sover nå så skal du få sove hos Baba og bestemor på lørdag o.s.v" og i natt slo jeg til med følgende "om du ikke sover nå så blir alle pakkene i kalenderen borte".....men det funket ikke helt det heller-  dette resulterte faktisk i enda mer uro!?

Jeg tror dette tidspunktett på døgnet er det dårligste utgangspunktet for å være pedagogisk og føre en riktig oppdragelse ovenfor barna sine . Jeg synes selv vi er ganske flinke resten av døgnet, men akkurat på dette tidspunktet rakner det bittelitt.

...det hadde vært godt å bare pakket dyna under armen og masjert ut utgangsdøra....bare for noen timer med ekstra sammenhengende søvn! I natt vurderte jeg gulvet i vaskerommet nede i kjelleren før jeg fikk jeg ideen om å sette opp vårt godt bevarte turtelt i snøen utenfor huset. Da hadde jeg samtidig fått litt friluftsliv inn i småbarnstilværelsen og testet utendørs overnatting i minus 18.... men det ble bare med tanken!

Alt dette er selvfølgelig glemt innen kl er 0645 da vi gjør oss klare med frokost forran TV for tredje episode av "Jul på månetoppen". Aksel ligger fortsatt og sover. Storesøster har ikke klart å vekke han i natt heller, noe som kanskje også er bevist fra hennes side. Tanken om min lille datters beviste tankegang slår meg da hun kikker på meg fra ullpleddet og sier "åååå nå koser vi to oss mamma". Hva mer varmer ett mammahjerte og visker ut alle tanker om flytting?

Det ble en lang morgen med masse kos. Mamma droppet planene om egentrening på Puls-Holmestrand og koste seg heller med kaffe og delte sjokolade med Selma, før vi ruslet opp til barnehagen slik at vi var der til adventstunden.

Vi får heller planlegge en felles telttur alle sammen sommeren 2011, da er sikkert temperaturen mye mer passende for overnatting utendørs også!

Ha en flott dag:)

Aksel sover godt på mammas bryst når vi går gjennom skogen til barnehagen