fredag 29. juni 2012

Min historie på trykk

Tidligere misbrukte jeg trening for å oppnå fysiske resultater- for å bli tynnest mulig. Nå utnytter jeg heller treningen for å ha det bra i hverdagen. Trening og aktivitet er blitt ett verktøy jeg benytter for å bygge meg selv opp, i stede for å bryte meg ned slik jeg gjorde før.

Resten av historien, og om hvordan jeg har jobbet meg tilbake, kan du lese i månedens Kamille mor & barn som du finner i bladhyllene nå.

Ønsker alle en fin regnfull fredag- og husk- bak skyene er alltid himmelen blå!









tirsdag 26. juni 2012

Tro, håp og rundkjøringer!



I dag har jeg vært i Oslo på langkjøring- min siste obligatoriske time før oppkjøring står for tur.

Dagen kan beskrives med følgende ord:
spenning
glede
hjerteklapp
frustrasjon
sinne
tårer

Jeg, som til vanligvis liker å skryte på meg en positiv tankegang, er nå så fylt av  negativitet og liten tro at det går totalt trill rundt i topplokket!

Måtte alle rundkjøringer, bilister og andre trafikanter være på min side den dagen det gjelder- og inntil da skal jeg booste meg selv med selvgode tanker, stor tro, trygghet og og en diger porsjon selvtillit!







fredag 22. juni 2012

Jeg er friskmeldt!

Fra i dag er jeg friskmeldt. Det er herlig!

Helt siden mars i år har jeg gått på 50% sykemelding- og selv om jeg vet dette har vært til det beste for meg selv, mitt eget hode og babyen i magen- har det ikke hele tiden vært like enkelt å svelge for meg selv.

Men NÅ er jeg frisk- og det hele 5 uker før ordinær permisjon starter. Jeg kan stemple meg selv som høygravid uten sykemelding i baklomma og skryte av at jeg på papiret er den ultimate utgaven av en yrkesaktiv sprek og gravid husmor.

Endelig-what a catch!


At jeg i disse 5 ukene, uten sykemelding, skal ha en lang god ferie- er det jo ingen som trenger å vite. Hysj!

Ønsker alle en god frisk sommer!






torsdag 21. juni 2012

Aksel 2 år!

Gratulerer med dagen vår aller beste lillegutt og lillebror! 

Tenk allerede 2 år i dag! 

Hurra! 







tirsdag 12. juni 2012

Det nærmer seg!

I dag er det 9 uker igjen til termin- og med tidligere erfaringer i bakhodet vil det si at jeg må stå med sykehusbagen og ha notert ned telefonnummeret til føden om 7-8 uker. 

Men er jeg klar?

Med to småtasser som fyller hverdagen, en jobb som skal avsluttes og treninger som skal følges opp er det ikke så mye tid til å være gravid. Selv om jeg hele tiden blir flinkere til å sette meg ned savner jeg å kunne kjenne på at jeg faktisk bærer på et nytt lite menneske.

Den lille i magen lager så mye liv om dagen at jeg tror kanskje det er et lite hint om oppmerksomhet- at jeg skal sette meg ned og klemme tilbake. Og det er akkurat dette vi gjør. Selma starter nesten hver morgen med å vekke den lille i magen- og hun ler så det triller når hun får ivrige dytt og spark tilbake.

Ønsker dere en fortsatt aktiv uke!








søndag 10. juni 2012

in Action!

Denne uka kan jeg krysse av flere treningsøkter både ute- og innendørs- og selv om enkelte av øktene kan ses på som humortrim- sier jeg meg godt fornøyd.

Jeg setter stor pris på at hver eneste økt gir meg en bekreftelse på det som står i læreboka: Fysisk aktivitet reduserer de fleste plager relatert til svangerskap- og de dagene jeg ikke er i aktivitet er jeg mer gravid, mer uvel, sover dårligere og har mye lettere for å overøse alle rundt meg med ukontrollerte svangerskapshormoner.

Dette er ingen myte- det er fakta!







onsdag 6. juni 2012

Internasjonal pris

Tidligere denne uken kom det en positiv overraskelse i form av internasjonal heder og ære til et spennende arbeid jeg var med på i perioden 2005-2008.

I forbindelse med min mastergrad i idrettsvitenskap var jeg i 2005 med på å starte et forskningsprosjekt som hadde til hensikt og undersøke forekomsten av ulike helsevariabler blant tidligere kvinnelige eliteidrettsutøvere.

Idrettsmedisinsk Høstkongress Hamar 2006-gode minner!

Det var et stort prosjekt hvor vi tok utgangspunkt i 540 kvinnelige idrettsutøver som hadde vært aktive i perioden 1989-1990. Dette var det samme utvalget av utøvere som hadde vært inkludert i doktorgradsarbeidet til min veileder, professor Jorunn Sundgot-Borgens, nesten 20 år tidligere. Hennes arbeid utgjorde den gangen verdens første studie av spiseforstyrrelser i toppidretten.

Det å spore opp disse utøverne to tiår senere var et stor stykke arbeid- vi hadde kun utøvernes pikenavn, fødselsdato, barndomsadresse og deres foreldres telefonnummer. Parallelt med dette arbeidet utarbeidet vi spørreskjema og forskningsøknader, ventet på godkjenninger og deltok på obligatoriske forelesninger. Jubelen var derfor stor når vi til slutt hadde klart å komme i kontakt med 80 % av det opprinnelige utvalget med utøvere.

Spørreundersøkelse ble sendt ut til alle utøver som vi hadde kommet i kontakt med, data plottet, bearbeidet og analysert- og sommeren 2006 kunne vi presentere to ferdigstilte masteroppgaver på deler av det innsamlede datamaterialet. Selv så jeg på forekomsten av infertilitet blant de tidligere kvinnelige utøverne. Min medstudent og prosjektsamarbeider, Kjersti Karoline Danielsen, undersøke forekomsten av spiseforstyrrelser i det samme utvalget.

Mens jeg selv har gått andre veier i årene som har fulgt etter endt mastergrad har vårt innsamlede datamaterialet blitt bearbeidet og jobbet videre med. Det har blitt gjennomført ytterliger undersøkelser av de tidligere utøverne som nå nærmer seg 40 årene. Arbeidet har blant annet funnet ut at en fjerdedel av utøverne som hadde spiseforstyrrelse i 1989-90 fortsatt sliter med dette i dag.

Studien er unik i verdenssammenheng fordi den følger en total populasjon, altså alle kvinnelige eliteutøverne i Norge fra 1989-90, over tid. Videre studier vil forhåpentlig føre til viktige funn som er relevante også utenfor idretten. Vi vet at spiseforstyrrelser kan ha negativ effekt knyttet til fertilitet, benmasse og mental helse og sammenligning av dataene fra 1989-90 og 2006-09 kan gi oss kunnskap om langtidseffektene av dette. Funn fra denne oppfølgingsstudien vil kunne bidra til etterspurt dokumentasjon av langtidskomplikasjoner knyttet til det å ha spiseforstyrrelser som aktiv idrettsutøver.

Og slikt blir det pris av!

I helgen mottok professor Jorunn Sundgot-Borgen den prestisjefylte International Clinical Scholar Award fra Amercian College of Sports Medicine (ACSM) for abstractet «Female Former Elite Athletes Suffering From Eating Disorders During Their Career. A 15-20 Year Follow-up.»

Hurra Hurra og gratulerer- både til oss selv og en fantastisk dyktig veileder og fagperson!

Se link for egen omtale HER