...og det ble jul!

Julen er her! Men når senket roen seg?

Jeg mener selv at de to siste dagers innspurt ikke har vippet meg av pinnen, Jimmy derimot mener det rablet for meg for flere dager siden. Jeg kan tildels innrømme at noe tyrannisk kom over meg i går formiddag, men det gikk fort over. En fin snerpte tone har jeg derimot greid å beholde en god stund....men jeg tror den rant ut med oppvasken i går kveld når rødvin kunne inntas på kjøkkenet mellom skittene tallerkner, ribberester og lekepapir. Da senket roen seg for mor!

Å vente til lille julaften med innkjøp av juletre er ikke det smarteste trikset vi kan anbefale. Men det er godt å ha noen vi kan le av en hel jul uten at det tar seg nær av det. Treet står der uansett og lyser som om det er det vakreste treet i byn:)

Barnevakt på lille julaften kan derimot anbefales. Da er vi også sikret at tante ikke ønsker seg barn til jul dette året heller:)

Lille julaften tok Jimmy og jeg en siste handlerunde i Holmestrand og jeg passet selfølgelig på å fylle bilen så full at det ikke var plass til meg selv i passasjersetet når vi skulle reise hjem. Da var det skikkelig flaks at løpeskoene og refleksvesten tilfeldigvis også lå i bilen!

Når vi først var i gang med alt som er blitt utsatt...hvorfor ikke anskaffe en ny seng til Selma på selveste lille julaften. Den må selvfølgelig også være fra Ikea slik at vi kan skru den sammen selv!

Nissen kom tidlig til oss på julaften. Han bor tross alt rett nede i veien for oss! Det ble stormende jubel, og Selma kunne krysse av enda en hest i boka si!

Vi kom i mål på en god tid og Jimmy Vika og farmor Tove mestret ribba etter alle kunstens regler!

God Jul fra små og store i Lerkeveien!

PS: Etter en skitur i  Botnemarka  kan Jimmy melde om helt fantastiske forhold og ett usedvanelig bedre humør enn hva som var tilfelle før skiene ble spendt på tidligere i dag. 

I balanse før jul?

Det er fasinerende å se hvordan både små og store innretter seg og blir påvirket i positiv retning av å legge opp hverdagen etter rutiner og i et bestemt mønster. Det er like fasinerende å se virkningen når dette mønsteret opphører eller rutinene må forandres for en kortere eller lenger periode. Alt kommer i ubalanse!

For 6 mnd siden var avslapping i sofaen det eneste denne familien fikk av kvalitetstid sammen. Det kan være utmattende for både store og små og måtte innrette seg etter et nytt familiemedlem som plutselig kommer inn i hverdagen.

Det tok 3 mnd før vi fikk sluset Aksel inn i våre hverdagsrutiner og stablet oss ut på en felles søndagstur!

Så er alt i balanse igjen nå da?

Å nei da! Nå er det snart jul og nissen kom vandrende inn i hverdagen vår i starten av desember. Det har vært mye fokus omkring denne rødkledde mannen. Det at han kanskje kommer på julaften er jo helt fantastisk spennende og skaper stor ubalanse i hverdagen!

Rett nedi bakken for huset vårt bor nemlig nissen og i natt var det en liten jente som ropte med følgende beskjed kl. 02.00:  "mamma jeg er helt våken og venter på nissen!"

Mor i huset streber etter rutiner, og pleier vanligvis å være ferdig med alle juleforberedelser nå. Jeg kan ikke sette fingeren på hva som har skjedd dette året, men ingenting er i vertfall ferdig! Kanskje jeg også venter på nissen?

En mer sannsynlig årsak til forsinkelsene i år kan være at jeg har vært svært god på å tilpasse meg de bedagelige rutinene som følger i permisjonstiden. Det skal mye til for å bytte ut nattevåk og bæsjebleier når dette kommer i følge med latte, babybabel, cafebesøk, lek, trening og sløve morgner med mine to små sjarmtroll. Jeg har også hørt at akkurat disse rutinene er ekstremt vanskelig å få ut av balanse og de sitter som spikret etter kort tid.

Jo mindre jeg gjør jo mindre får jeg gjort.....

.....men det er viktig å holde på rutinene, sa kjerringa, og fikk hele julekvelden i fange to dager før jul!