søndag 3. august 2014

Legg en plan og vær spontan

Enkelte bruker barn som en unnskyldning for at de ikke får være så aktive som de selv ønsker. Selv mener jeg at barn ikke kan brukes som unnskyldning eller årsak til at vi ikke får trent- det krever bare andre løsninger og litt mer planlegging.

Ett av mine beste råd når det gjelder å komme inn i en fast rutine og vane knyttet til regelmessig fysisk aktivitet er at det lønner seg å bruke en ½ time i slutten av hver uke hvor du planlegger og bestemmer deg for hvor mye, når og hvordan du skal trene i uken som kommer. På denne måten lager du en avtale med deg selv og løfter treningen frem på prioriteringslisten over viktige ting du skal ha tid til de neste dagene. Med en slik forpliktelse ovenfor seg selv er det vanskeligere å sluntre unna og lettere å evaluere om du nådde treningsmålet ditt den uka.


Men JA barn kan medføre at vi ikke får trent til de bestemte tidspunktene vi ønsker og akkurat det vi tenkte den aktuelle uka. Derfor vil jeg trekke frem en egenskap som det kan være en fordel å være god på når det kommer til planlegge og gjennomføre trening: VÆR SPONTAN og grip muligheten

Selv overasket jeg meg selv med en impulsiv treningsøkt en av dagene på fjellet denne ferien. De to eldste barna dro på barnedisko med pappan og jeg benyttet jeg meg av muligheten. Jeg satt minstejenta i bæremeisen og sammen tok vi turen til toppen av slalombakken. Vi brukte rett i underkant av en 1/2 time til topps- og jeg kan skrive under på at med 12 kg ekstra på ryggen kjennes det godt i rumpe og lår, for ikke glemme hjertepumpa som fikk kjørt seg med noen ekstra slag! Etter en liten rast og en sjokoladebit i magen gikk turen ned som en drøm!




Min egentlige plan for trening denne denne dagen var en økt på tredemølla på hotellets treningsrom - men jeg synes denne impulsive turen var god nok- om ikke bedre!





tirsdag 22. juli 2014

Å løpe med barnevogn- noen tips!

Enkelte er i tvil om det å løpe med barnevogn er trening....eller tror at det bare er en form for "dametrening"? Da kan jeg komme med følgende tips og utfordring: Lån deg en barnevogn om du ikke har en barnevogn selv. Fyll den med 10-15 kg ekstra vekt. Snør på deg treningsklær og løp deretter alle bakker du måtte ha i nærheten. Dette er ekstra effektivt i fjellheimen. 


Selv løper jeg med barnevogn året rundt og i sommerhalvåret blir det ekstra mange turer. Spesielt i sommerferien hvor det er fri fra både skole og barnehage. Familie- og treningskabalen går enklere opp når minstejenta kan være med på noen av løpeturene. Selv om jeg foretrekker trening på egenhånd, uten barn, er det veldig koselig å ha med seg en liten stjerne som intenanende sover seg gjennom dytting, pusting og svetting. Bakker opp og bakker ned!



Det er ingenting i veien for at også du kan snøre på deg joggeskoene og ta med barnevognen på en løpetur. Du trenger ikke joggevogn for å få dette til, men vognen bør ha en god stabilitet og støtdemping. 
  • Begynn forsiktig
  • Justere håndtaket til riktig høyde for deg
  • Test ut en løpetur uten barn i vognen- prøv å bremse, regulere fart og svinge alle veier slik at du får god førlighet med vognen 
  • Merk at vognen blir tyngre og vanskeligere å manøvrere med barn i vognen 
  • Brems farten i nedoverbakker, hold med begge hender og ha alltid sikkerhetsreim rundt håndleddet 
  • Ha fokus på buk og rygg slik at du unngår svai rygg og feil belastning av korsrygg 

Selv løper jeg  løpeturene med barnevogn i et roligere tempo enn normalt. Bruk  motbakker til å øke tempo og pulsen ytterligere etter behov. På flatmark, og der hvor terrenget tillater det, kan du forsøke dytte vognen med en hånd slik at du får en normal bevegelse i armen og hånden som er fri (husk å ha fangreim festet)



tirsdag 15. juli 2014

Det ultimate kick

Det er ingen hemmelighet at for meg handler løping om mer enn å løpe raskt. Jeg motiveres av å løpe langt men hovedsakelig jakter jeg på opplevelser og er opptatt av godfølelsen fremfor rekorder målt i tid.

Under vår ferieuke på Norefjell ble mannens og min trening lagt opp etter hva slags familieaktivitet som sto på dagsorden. Altså ingen bestemte treningsplaner annet enn at "vi legger trening inn når det er en åpning i kabalen". Samme dag som vi hadde hatt en flott tur i fjellet så det lenge ut til at min egentrening måtte utgå den dagen...og det var egentlig helt greit.



Det er ofte på slike dager de ultimate treningsopplevelsene kan oppstå. Lite viste jeg, når jeg snørte på meg treningsklærne etter at barna var i seng, at jeg straks ville få en løpetur jeg sent vil glemme!



Etter å ha tatt meg opp til toppen av alpinbakken og hoppet over en våt myr føltes det som om hele fjellet lå foran meg. Helt vindstille og solnedgangen midt i mot! Alene i et lite eventyrlandskap som jeg kunne utforske de neste timene!

Dette er balsam for sjela og overgår alle form for spa, kna og stillesittende avkobling....for meg!


























....min form for avkobling! 


lørdag 12. juli 2014

Fjell, vidde og badevann

Etter snart 1 uke ved på Norefjell Quality Spa & Resort må vi si oss veldig godt fornøyd. Vi er innlosjert i en av ferieleiligheter tilknyttet hotellet og ligger i umiddelbar nærhet til alle failiteter stedet har å tilby. Vi har det som plommen i egget.  Dette er et sted verdt å besøke om du ønsker en aktiv familieferie. 

Midtveis i oppholdet pakket vi sekken og dro ut for en litt lenger familietur i fjellet. Når vi planlegger slike turer står opplevelse og mestring for barna i fokus. Dette er førsteprioritet fremfor antall kilometer og hva vi forelder måtte ha som krav til hva fjelltur er.  

Totalt ble det en tur på 9-10 km, hvor 6 kilometer gikk på grusvei og resten i ulendt terreng. Vi brukte barnevogn og bæremeis som hjelpemiddel. Dette gav våre miste barn en god opplevelse mens den eldste på 7 år synes det ble litt tungt- men når vi fikk avkjøle oss i fjellvann og fylte på med nistemat og sjokolade gikk turen tilbake mye lettere. 





Fortsettelse følger- flere opplevelser fra ferien vil deles
Innlegget er ikke sponset

torsdag 3. juli 2014

Energy kick II

Denne uken var det igjen klart for energy kick sammen med Team SportySara. Det er andre gangen vi holder utetrening ved og rundt Sognsvann. Til tross for litt utrygt vær, og mange i ferie modus, var det likevel en gjeng superklare damer som stilte opp tirsdag kveld- klar for å gi alt.

Økta startet med rolig jogg og uttrykkelig beskjed om at det skulle skravles- altså pratetempo!

Stasjon 1: Etter ca 500 meter utnytter vi en liten motbakke som ligger i en avstikker fra stien rundt vannet. Her var målet å få opp pulsen og gjøre klar kroppen for ytterligere påkjenninger.





Stasjon 2: Planke, armhevinger og knebøy/spenst x 3 runder. Mellom hver bolk med disse øvelsene ble det lagt opp til en runde med rask løp.

Stasjon 3: Spretten skigang, froske-hopp og trillebår i bakken!












En av mine mest brukte fraser når jeg instruerer grupper er: "Jukser du- lurer du bare deg selv" Hvor jeg følger opp med "kooooom igjen- ikke gi deg"

Stasjon 4: Tabata med 20 sekunder intervall og 10 sekunders bytte/pause til neste øvelse x 4 rep. Arbeidstid hver Tabataintervall er 4 minutter fordelt på to ulike øvelser. Eks: Benker som step-kasser for knebøy med fall, step-ups og dips og mountain climbing i gresset.





Stasjon 5: Fartslek langs vannet. Både samlet og individuelt. Her fikk vi frem latter, smil og felles energi!


Stasjon 6: Nok en Tabataintervall hvor vi benyttet tømmerstokkene og den tunge sanden i og rundt volleyballbanen. 










Stasjon 7: Felles lagbilde - herlig jeg gleder meg allerede til neste gang!


tirsdag 3. juni 2014

Fjellmaraton 2014

Jeg deltok på mitt første Fjellmaraton i 2013 og var solgt fra første stund. Jeg løp halvmaraton (21 km) og hadde aldri vurdert å løpe hel distanse under dette løpet. Jeg så med store øyne på de som kom opp fjellsiden fra motsatt side og fortsatt sine siste 21 kilometer fra Valdresflya og ned til Beitostølen. I mine øyne var disse menneskene smågale og ufattelige tøffe.

Jeg meldte meg på dette årets Fjellmaraton 3 dager før selve løpet. Hvorfor så seint? Jeg misliker det presset en påmelding medfører ovenfor meg selv. Jeg ønsker å ha valget helt til siste slutt. Jeg visste jeg kom til å løpe, jeg hadde bare ikke bestemt meg for hvor langt. 10 minutter før fristen for online påmelding gikk ut bestemt jeg meg og la inn en påmelding for helmaraton!

På plass i fjellheimen kvelden før løpet med startnummer i posen!

Å løpe hel distanse under årets Fjellmaraton var altså ikke planlagt. Jeg har ikke trent i 12 uker, 4 mnd eller et halvt år for denne turen på 42 km over fjellet. Men helt siden jeg sto på Valdresflya i 2013 i blåst, rein og sludd, og så de første maratonløperne passere, har jeg drømt om å gjøre akkurat det samme. Å løpe fra 950 høydemeter ved Besstrond opp til Valdredsflya (1380 m.o.h), ned til Bygdin (1000 m.o.h) videre opp til Båtskaret (1150 m.o.h) for så å avslutte 42 kilometer i Beitostølen (900 m.o.h) var en drøm som jeg nå skulle realisere!




Selv om jeg ikke hadde trent bevisst til selve løpet hadde jeg en klar fordel av det siste årets treningsbakgrunn. Mye har skjedd når det gjelder meg og mitt forhold til trening. I løpet av sommeren og høsten 2013 gikk jeg veldig lei løping. I starten ble jeg litt stresset, slik jeg alltid blir når jeg begynner å gå lei av noe jeg synes er skikkelig bra! Hva var galt? Men jeg har også lært meg "å bruke tiden" og vente på lysta. Det tok ikke lang tid før jeg forsto hva som hadde skapt mitt anstrengte forhold til løping. Det var mine egne krav som hadde gjort meg lei. Jeg, som til vanlig bruker løp som rekerasjon, avkobling, friluft og egentid, hadde blitt alt for opptatt av å prestere. Jeg ønsket å løpe raskere, sammenlignet meg med andres prestasjoner, og hadde satt meg som mål å løpe på en bestemt hårete tid under Oslo Maraton 2013.

Sakte men sikkert var det treningen som styrte meg- og ikke jeg som styrte treningen! Slik liker jeg ikke- jeg blir lei!

I mellomtiden gikk jeg ut å gjorde noe annet. Det ble mer styrke, flere gruppetimer og mer variert trening. Jeg trener fortsatt løping, men mindre enn før og jeg fyller heller på med styrketrening og annen kondisjonstrening. Jeg er blitt sterkere og jeg har fått lyst til å løpe igjen. Et bevis på dette fikk jeg da jeg "spontant" løp 60 km som pacer under TEC100 sammen med min mann i påsken. Dette var ikke planlagt, men jeg klarte det likevel og kroppen fungerte bra både under og etter løpet. Dette beviser at jeg er i ferd med å bygge en sterkere kropp!

Så tilbake til Fjellmaraton.





















Det var først i bussen på vei til start hvor jeg ble fanget av tanken "hva har jeg gjort?". Bakkene vi kjørte nedover, og som vi senere skulle løpe opp igjen, virket helt tullete bratte. Sola som skinte utenfor fikk meg til å krisemaksimere rundt alle tenkelige utfall knyttet til dehydrering opp fjellsiden. Dette medførte at jeg tviholdt på en halvliterflaske med vann de første 5 kilometerne av løpet. Når den var inntatt - var jeg litt roligere. Jeg ville ikke komme til å besvime av utmattelse - jeg senket skuldrene, kastet flaska og løp videre i solskinnet.

Sammen før start!
Min mann løp sine 42 kilometer på 3 timer og 5 minutter og passerte målstreken en god stund før kona!
Det holdt til klasseseier og totalt 7. beste maratonløper over fjellet.

Turen over fjellet ble en suksess både for mannen og meg. Jeg løp på følelsen og ikke klokka. Når jeg passerte den første mila på rett over 50 minutter begynte jeg å skimte et håp om å nå Valdresflya rett før starten på halvmaraton. Jeg møtte motbakkene med små steg og lave skuldre, jeg drakk sportsdrikk og spiste bananer på hver drikkestasjon. Jeg vinket til passerende biler og heiet på meg selv. Jeg var rett og slett høy på naturen, egen person og prestasjon- helt vannvittig flott! Fuglekvitter, snø, fossebrus, sol og brøytekanter- jeg løp i et postkort- og jeg løp godt!




I det jeg nådde Valdresflya, og bakerste del av startfeltet til halvmaraton, hørte jeg startskuddet gå for 21 kilometer. Jeg nådde altså ikke gjennom folkemengden før starten på halvmaraton men ble i stede dratt over Valdresflya sammen med de 700 som startet der oppe. Fra å løpe alene opp fjellet var jeg plutselig en del av en kjempestor løpsfest når jeg nå skulle ta meg ned mot Bygdin og Beitostølen.





Passering av 30 kilometer utløste et spontant gledesutbrudd- HELT FANTASTISK! Sist jeg løp 30 kilometer hadde jeg 30 km igjen og var kun halvveis til mål. Disse 12 som var igjen denne dagen ble jo bare blåbær i forhold! Jeg hadde allerede vunnet!



Fra 38 kilometer begynte det å gjøre vondt - jeg klarte likevel å øke farta, passerte noen av de som hadde passert meg tidligere og heie på de som hadde mer vondt enn meg selv. Med et stort smil og knekk i knærne krysset jeg mål på 3.54. UFATTELIG FORNØYD!

Jeg er en spontanløper! Jeg løper ikke så raskt, men jeg er god på å løpe langt - og bedre skal jeg bli! Jeg gjør det i mitt tempo og når jeg selv har lyst!

Ikke mas, bare løp, vær tilstede og ha det gøy!



tirsdag 29. april 2014

Hva er kontroll?

Jeg har i tidligere perioder av livet mitt, særlig i de kaotiske, forsøkt og ta kontroll over situasjonen ved hjelp av trening og mat, og oftes i en kombinasjon av mye trening og lite mat.

Det var fengslende fasinerende og se hvordan min egen kropp forandret seg når jeg, som 16-17 åring, startet og trene regelmessig igjen etter flere års "pause" og "ungdomsopprør".

I begynnelsen hadde jeg nok med og lære meg de ulike grunntrinnene innen aerobic og step, men når dette etter en stund satt og kiloene begynte og falle av, var jeg og finne på det lokale treningssenteret minst 5-6 ganger i uka.

De fem første kiloene ble egentlig borte uten at jeg la merke til det, de 5 neste kiloene var jeg bevisst...de neste 5 sultet jeg meg til og de 2 siste kiloene spydde jeg ut.

Jeg trodde jeg hadde kontroll!

I virkeligheten var jeg en sombie...et vandrende skjelett uten hode. Det var mat og trening som kontrollerte meg.

Dette er over 12 år siden nå, og jeg har fått tilbake både hodet mitt og flere av kiloene jeg mistet den gang. Gjennom utdannelse og egenerfaring har jeg lært og bruke kroppen optimalt, finjustere, tilføre og stimulere slik at jeg har mulighet til å fungere som den personen jeg virkelig ønsker å være.

Ved hjelp av samtaler, selvutvikling og selvgranskelse har jeg skaffet meg et psykologisk verktøy som brukes aktivt. Det er en hårfin balanse og en kontinuerlig jobb.

Høsten 2011 løp jeg og fullførte mitt første maraton. Jeg var  i lykkerus når jeg kunne konstantere at jeg under hele løpet hadde følt en form for kontroll...en positiv kontroll. Det var jeg, Jeanette, som ved hjelp av mitt eget hode og mine egne erfaring styrte løpet. Jeg viste at jeg hadde gjort de riktige forberedelsene på forhånd. Jeg hadde spist, jeg hadde sovet og jeg hadde trent ut fra de forutettningene jeg hadde hatt de siste månedene i forkant av løpet. Totalbelastningen i hverdagen hadde gått fremfor antall kilometer per uke, jeg hadde prioritert søvn isteden for å trening de dagene vi hadde hatt "barneshow" nattestid og jeg hadde valgt mat isteden for sult.

Det er akkurat denne balansen, mellom hverdagens virkelighet, familiens utfordringer og egne behov, jeg er fornøyd med å opprettholde. Dette gir meg masse glede og trivsel- jeg har fanget balansen i ubalansen og latt resten av verden flyte!


mandag 21. april 2014

Løvøya- en sprek familietur

Jeg hadde lenge vært på jakt etter en litt mer utfordrende tur hvor hele familien kunne være med. De to eldste barna synes det kan bli litt kjedelig å gå langs en skogsvei/lysløype hver gang vi skal ut på tur. Jeg hadde hatt en bestemt rundttur på Løvøya i tankene en stund. Minstejenta måtte bare bli stor nok til å være med. Dette er en tur som ligger en liten biltur på 20 minutter unna der vi bor. Kortreist og fint!

Her er direkte link til ut.no og beskrivelse av turen.

I dag var dagen endelig her, vi pakket tursekken og tok med oss bæremeisen til minstemor. Barnevogna fikk stå igjen hjemme. Først i etterkant så jeg at turen var merket med "krevende". Da satt vi heldigvis igjen med en positiv opplevelse. Vi hadde alle fått kjenne ekstra utfordringer på kroppen, det lille suget i magen og vi hadde gjennomført en tur i fellesskap.

Dette er en tur som anbefales. Den gikk i ulendt til krevende terreng. Vi brukte totalt 3 timer inkludert pause til mat og drikke. Passer fra 3-4 års alder. Har du barn i bæremeis anbefales det at du har noe erfaring med å bevege deg i ulendt terreng før du begir deg ut på denne turen.

Vi startet turen ved Løvøykapellet og St. Olavsbrønnen. 

Turen gikk videre forbi båthavna, husmannsplasser, små holmer, hytter og utallige private badrestrender

Ved Løvøysund bro tok vi inn på en sti som gikk til venstre og fulgte vannkanten langs øya




Etter noen få hundre meter begynte vi på stigningen og ulendt terreng langs fjellsiden på øya


På toppen med flott utstikt utover Oslofjorden (det er et platå rett under oss, ikke et stup rett ned)



Endelig nede ved vannkanten igjen