søndag 30. desember 2012

Litt sånn mammaglad!

I dag er jeg glad altså. Ikke bare har jeg fått tilbake min kommende ektemann etter et fuktig utdrikningslag denne helgen- i tillegg har Eline endelig tatt flaske og fått i seg masse morsmelkerstatning. Sistnevnte hendelse gjør meg berusende glad både med tanke på min egen helse (vekt og energinivå), barnepass under bryllupsfeiringen og at jeg endelig står litt friere til å gjøre ting over flere timer uten at jeg skal være redd for at det er en som hyler av sult hjemme!

Jeg er selvfølgelig også overlykkelig over at Jimmy kom hjem i et helt stykke og alt det der etter to dager på (fylle)tur med gutta- men melkeflaska med erstatning toppet virkelig dagen og resten av dette året!

Fantastisk!

....og til slutt vil jeg skryte av at jeg endelig, etter svangerskap og fødselen, har hatt energi til å løpe 10 kilometer i strekk denne juleferien!

Endelig 10 km!





lørdag 29. desember 2012

White wedding!

Tenkte dele med dere en midlertidig blogg vi har opprettet i forbindelse med forberedelsene frem til bryllupet som står om noen få uker- for de som er interessert:)

Bloggen vil mest være av interesse for våre inviterte gjester og gi informasjon utover hva som er gitt i utsendte innbydelser. Men selv om du ikke er invitert i vårt bryllup er du selvfølgelig velkommen til å følge med på våre forberedelser i tiden fremover!

I dag har brudgommen blitt kidnappet for utdrikningslag!

Se link HER


tirsdag 25. desember 2012

God Jul!

Jeg har en tendens til å gå i dvale vinterstid og hver desember er derfor like spennende når det gjelder juleforberedelser- men, akkurat som tidligere år, rakk vi frem i tide også dette året.

Hverdagen går i sus og dus- vi koser oss med å gjøre alt og ingenting. Selv tar jeg på meg treningsklærne når det passer tidsplanen til resten av familien- og må si det er en opptur om dagen når jeg kan løpe ute i et tilnærmet perfekt vinterlandskap. La det vare!

I desember har vi også lagt inn det ekstra giret i forhold til planlegging av vårt bryllup som er i løpet av noen få uker. Må ærlig innrømme at her går det mye mer tid enn jeg først hadde trodd vi skulle bruke. Så mange detaljer som jeg aldri har tenkt på.

I dag skriver vi 1. juledag og jeg kjenner virkelig juleroen senke seg. De to eldste er hos bestemor og baba etter en sein julefering i går og den fremtidige ektemannen er på skitur. Selv sitter jeg med kaffekoppen og oppdaterer meg på verden der ute mens minsntejenta sover ut alle inntrykk fra sin første julaften.

God jul til alle der ute!








fredag 7. desember 2012

Sultens psykologi- et luksusproblem?

Det har skjedd med mine to første barn og det skjer igjen! Jeg blir spist opp når jeg ammer- bokstavelig talt! Det føles som om et lite stykke kropp blir gnafset av meg for hver dag.

Lykkeønskning og et luksusproblem tenker sikkert mange som leser dette- men når denne gnafsingen har holdt på lenge nok, og det ikke er stort mer å gnafse på- ja da begynner kroppen og gnafse på hjernen- det er ditt jeg er kommet i dag.

Etter snart 4 måneder med fullamming kjenner jeg virkelig at kroppen og hodet har jobbet på høygir for å produsere mat til min lille. Tilstanden jeg beveger meg i nå er skremmende lik opplevelsen ved "ekstrem slanking" og mange av symptomene er de samme som kan oppleves etter perioder med svært lavt inntak av næring. Det jeg synes er mest slitsomt med dette er at hjernen, i takt med kroppen, også blir mindre og mer skrudd for hver dag som går. Jeg kjenner en større sløvhet, er mer asosial, har vanskelig for å konsentrere meg, blir fort lei meg, blir fortere sint og har hukommelse som en gullfisk. Men det mest skremmende er at også sultfølelsen forsvinner etter en stund i denne tåka. Jeg glemmer å ta til meg mat og kan gå på tomgang i unormalt lang tid uten å tenke på at jeg skulle ha spist.

Heldigvis vet jeg at dette er forbigående at det er sultens psykologi som snakker- jeg lar meg derfor ikke fange og går til motangrep så fort jeg kjenner energimangelen tar overhånd. Den siste tiden har jeg brukt kveldene til å spise og spise, jeg har valgt å trene mindre- og den treningen som legges ned gjør jeg bevisst kort, effektiv, lystbetont og helst uten for mye "fettforbrenning". Her må det spares det som spares kan.

Snart er det jul- og det gleder jeg meg til:)