Trening når barna er syke?

I tiden etter at Selma ble født var det helt utenkelig for meg å vike fra hennes side. Jeg trodde oppriktig at hun kom til å dø av sult om jeg ble borte, selv for noen timer. Det tok lang lang tid før jeg forsto at hun hadde det veldig fint også uten mammaen sin.

De første løpeturene jeg hadde på egenhånd var fylt med alt for høy intensitet. Jo høyere tempo jo raskere ville jeg være tilbake og ha full oversikt over situasjonen hjemme! Jeg må innrømme at tanken "det kommer en ny dag i morgen" ble missbrukt ganske ofte, og treningøktene ble utsatt dag etter dag.

Sånn er det heldigvis ikke nå. Etterhvert har jeg skjønt at jeg rett og slett fungerer bedre som mamma når jeg får regelmessig påfyll av høy puls og svette treningsklær. Humøret mitt blir bedre, lunta lengre og suget etter kaffe reduseres.

Men hva gjør vi når barna blir syke?

Jeg vil være en Supermamma!



Behovet for trening blir selvfølgelig nedprioritere når sykdom melder seg. Hodet mitt blir blåst rent for frisk luft og ideen om at jeg selv er uunnværlig kommer sterkt tilbake. Ingen kan passe på mine febersyke barn like godt som meg selv! I tillegg blir jeg ekstremt snerpete ovenfor personer som vil hjelpe til. Da er det veldig godt å ha en samboer som sier "Kom deg ut, du har 1 time på deg! Få deg litt frisk luft!"

Når mor er ferdig med sin luftetur reiser pappa Jimmy for å holde skikurs og får samtidig sin daglige dose med avkobling.....

...og sånn går nå dagene!



....ute i kulda blir behovet for superkrefter borte, værtfall for en times tid!