Viser innlegg med etiketten trening. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten trening. Vis alle innlegg

onsdag 2. april 2014

Hva er en treningsøkt?

En treningsøkt er 25 % svette og 75 % viljestyrke. Sagt på en annen måte: det er en del fysisk aktivitet og tre deler selvdisiplin....også skal vi fokusere på å ha det gøy! Du må derfor finne en aktivitet DU liker!

En treningsøkt gjør deg bedre i dag enn du var i går. Den styrker kroppen, gjør godt for sjelen og gir deg bedre selvtillit.



En treningsøkt er en personlig seier. Den er symbolet på en vinner, en målbevist person som tar kontroll over livet sitt.

En treningsøkt er nøkkelen til nye muligheter og suksess. Alle har vi uante ressurser i oss. Ved å komme i form- fysisk og psykisk- kan du forløse disse ressursene.


En treningsøkt er fornuftig bruk av tid og en investring i deg selv. Den gjør deg bedre rustet til å møte utfrodringer i livet. Ha det gøy!

Le høyt i skogen og lek med naturen!

Når du har gjennomført en god treningsøkt, føler du deg ikke bare bedre- du liker deg selv bedre også.

...og husk at små endringer ofte gir de største forandringene!





mandag 31. mars 2014

Jogging og løping-hva er forskjell?

Vi er alle forskjellige og befinner oss på ulikt fysisk nivå, en eksakt definisjon på hva som skiller jogging og løping må derfor ta hensyn til kapasiteten hos den enkelte. En generelle definisjonen på hva som skiller jogging og løping vil være:

Jogging: du holder en intensitet slik at du klarer å prate avslappet samtidig.

Løping: du tar i litt mer, ikke så fort som overhodet mulig, men nok til at du blir andpusten og ikke klarer å prate avslappet og sammenhengende.

Selv deler jeg ikke inn min egen trening i jogging og løping- jeg forholder meg heller til soner som er bestemt ut fra min makspuls. Det finnes mange ulike inndelinger og du kan finne oversikter som viser alt fra 4 til 8 soner. For mosjonister anbefaler jeg en inndeling i 5 soner hvor det skilles mellom lavintensiv trening (sone 1-2), mellomintensiv trening (sone 3) og høyintensiv trening (sone 4-5).


Overført til spørsmålet om hva som er forskjell på jogging og løping vil man kunne antyde at sone 1-2 er jogging og sone 3 og 4 er løping. Noter deg at denne inndelingen ikke kan tolkes bokstavelig og at det finnes gråsoner.

For nybegynnere som ønsker å løpe anbefaler en intensitet som ligger innenfor jogging og rask gange den første tiden- er du helt fersk i løpeskoene vil uansett vekslingen mellom å jogge og gå gi deg en tilstrekkelig stimuli i form av intervallpreget trening som igjen er den beste måten å forbedre hjertets pumpeevne og kroppens oksygenopptak på- altså du blir i bedre fysisk form. Merk at det også for noen kan være tilstrekkelig å veksle mellom rask gange og rolig gange den første tiden.


  • Gå med økende fart i 10 minutter
  • jogg 1 minutt
  • gå 1 minutt
  • jogg 1 minutt
  • gå 1 minutt
  • jogg 1 minutt
  • gå 1 minutt
  • jogg 1 minutt
  • gå 1 minutt
  • jogg 1 minutt
  • Gå rolig i 10 minutter

Etter noen økter med dette programmet vil du kjenne at du er i stand til å øke tiden du jogger til 2, 3, 4 og 5 minutter- hvor du til en dag oppdager at du ikke lenger har behov for å stoppe opp for å gå innimellom. Tiden er da inne for at du kan begynne å veksle mellom å jogge og løpe.

  • Jogg i 10 minutter
  • løp 1 minutt
  • jogg 1 minutt
  • løp 1 minutt
  • jogg 1 minutt
  • løp 1 minutt
  • jogg 1 minutt
  • løp 1 minutt
  • jogg 1 minutt
  • løp 1 minutt
  • Jogg rolig i 10 minutter

- nøkkelen er progresjon. tålmodighet og realistiske mål!

onsdag 26. mars 2014

Hva er god løpeteknikk?

Det er tre nøkkelfaktorer som er avgjørende for hvor raskt og godt du kan løpe.
  • Ditt maksimalt oksygenopptak – hvor mye oksygen du klarer og tilføre kroppen og hvor mye bevegelsesenergi du klarer og skape ut av dette
  • Melkesyreterskel – hvor raskt du kan løpe før du begynner å bli  sur og stiv i muskulaturen
  • Løpsøkonomi/grad av utnyttelse – hvor effektivt du bruker oksygenet.  Er du effektiv og bruker lite energi på høy hastighet eller sløser du med energien?
I dette innlegget ser vi videre på siste punkt.

Løpsøkonomi sier oss noe om hvor effektivt vi løper. Å ha en god løpsøkonomi er ikke ensbetydende med å ha god utholdenhet. En med god utholdenhet kan løpe på en lite økonomisk måte og løpe dårligere/ bli trøttere enn en med dårlig utholdenhet som løper økonomisk. Dårlig teknikk fører til sløsing av energi og lavere fart - nettopp fordi en bruker krefter på bevegelser som ikke fører deg raskere fremover.

Det finnes altså god og dårlig løpeteknikk, men det er ikke alltid like lett å få øye på. Om du ser 100 løpere ser du 100 ulike løpeteknikker. Det som fungerer for deg trenger nødvendigvis å fungere for meg. Siden løpeteknikk er veldig individuelt er det umulig å komme med en fasit, men det finnes generelle råd.

I løping er god teknikk en måte å løpe på som gir størst mulig fart ved minst mulig bruk av energi og krefter. Det betyr ikke nødvendigvis at det er «pent» å se på, men det er effektivt. Å definere hva man mener med løpsteknikk kan være vanskelig. Enkelte vil med løpsteknikk fokusere kun på ankel/fot og mekaniske forhold i en løpssyklus, mens andre vil se på hele kroppen under løp og videreføre begrepet til å gjelde løpsøkonomi (å bruke minst mulig energi over tid).

Mitt inntrykk er at når løpsteknikk blir formidlet, er det veldig mange som definerer løpsteknikk som en løpestil som skal bidra til å løpe hurtig og effektivt. En tenker seg da en teknikk som helt konkret gir sitt utslag i lavere løpstider.


Gi gass
  • Hvordan foten treffer underlaget i forhold til hofta, betyr mye for hvor kjapt du kan skape bevegelse og kraft forover i neste løpesteg
  • Dersom foten settes ned langt foran hofta, vil du i praksis bremse kroppen i starten av hvert steg og «ny fart» skapes ikke før foten har passert hofta og løfter deg frem og opp. Det fører til at du bruker mye krefter på å bremse din egen fart for så å bruke mye krefter på å oppnå den samme farten hvert løpesteg.
  • Treffer du bakken med foten like foran eller under hofta, driver du kroppen i riktig retning så godt som hele tiden med minst mulig bruk av krefter. Du kan prøve å øke stegfrekvensen når du løper. Økt frekvens betyr for de fleste litt kortere steg, men fører også som regel til mindre bremsing.

Kom deg opp og fram
  • Du skal ikke ramle sammen i hofta («sitte») når du løper
  • Hofta skal opp og fram (strekke hofta), da bruker du også mindre tid på hvert steg. Synker du sammen i hofta, trenger du lengre tid på å flytte kroppstyngden framover.
  • Et triks er å føre armene opp og fram slik at du får en rotasjon som fører hofta mer framover. Å løpe i motbakke er en god måte å trene på dette.
  • Råd: Len deg framover samtidig som du får med deg hofta fram.

Fokuser på stabilitet
  • Redusere den vertikale bevegelsen (løp fremover i stede for opp og ned)
  • Løp avslappet (lave skuldre)
  • Unngå store sidebevegelser
  • Hold armene i løpsretning og kom godt bak med albuene. Prøv å løpe med armene i lomma eller tett inntil kroppen og kjenn hvordan kroppen roterer fra side til side og hvor vanskelig det blir å holde balansen. Armene gir deg stabilitet hvis de brukes rett og kan utligne kroppens rotasjon slik at du kan løpe stabilt.

Oppsummert og sammenfattet vil dette se slik ut:
  • Hofta fram og å lande steget med foten rett under hofta for å få et effektivt moment i fra sparket.
  • Armbruk i løpsretningen og kom godt bak med albuen.
  • Kortere steglengde og høyere steg frekvens.

Ikke fortvil om du ikke får helt taket på hofta frem og ikke får leggene til å virke som fjærer. Løping er god trening uansett teknikk og stil. Men det kan være lurt å studere seg selv på teknikken når du løper både med tanke på å forebygge skader, og for å få det til å gå fortere.

Lykke til:)



Kilde: Boka "Best i Løping" , www.kondis.no og egen erfaringer



tirsdag 11. mars 2014

Forventninger og mestring

Å si at alle kan få til trening i en hektisk hverdag bare de prioriterer riktig, er som å be om bråk.

Dette provoserer!

Det handler om mer enn prioriteringer, ja for det er dypere enn som så. Det er komplisert, men likevel enkelt og forstå. Det handler om forventninger, erfaringer og troen på egen mestring.

Når en personer sier at de ikke har tid til trening....så kan det hende at de egentlig mener:
  • "jeg har prøvd dette før, og fikk det ikke til. Jeg kom godt i gang men etter noen uker/mnd var det full stopp" 
  • "trening er kjedelig og jeg finner det ikke motiverende" 
  • "jeg er dårligere enn alle andre"

Disse punktene kan være veldig gode grunner til at en person ikke finner tid til trening i hverdagen. Og felles for de alle er at de er skapt ut fra en negativ egenerfaring og liten mestringsfølelse ved tidligere forsøk på å legge trening, eller en form for aktivitet, inn i hverdagen.

Her følte jeg meg god

Selv er jeg gift med en skigutt og mange tar det som en selvfølge at jeg flyr bakker opp og bakker ned på langrennski i vinterhalvåret. Jeg blir møtt med forundring når jeg bekrefter at jeg ikke gjør dette.

Vanligvis svarer jeg at:
  • "vi ikke traff hverandre i skisporet, ha ha ha" 
  • "trening på ski tar så mye lengre tid når man må smøre og forberede før hver tur" 
  • "jeg liker best å bruke skiene når lengre fjellturer skal gjennomføres" (dette er en sant)

Den egentlige sannheten er at jeg synes langrenn, som regelmessig treningsform, er fryktelig slitsomt og jeg føler meg dårligere enn alle andre = jeg hater og gjøre ting jeg ikke føler jeg mestrer. Jeg hadde også en veldig negativ opplevelse for mange år tilbake hvor jeg skulle lære meg skøyteteknikken. Dette endte med at både skøyteski og staver ble kastet "pokkerivoll" i full frustrasjon.

Så det jeg egentlig sier om mitt personlige forhold til langrennski som treningsform er:
  • "jeg har prøvd dette før, og fikk det ikke til" 
  • "langrenn er en kjedelig treningsform og jeg finner det ikke motiverende" 
  • "jeg er dårligere enn alle andre på langrenn- spesielt i skøyteteknikk" 

Så la oss være ærlig og finne den egentlige årsak til hvorfor vi ikke vil! Først da kan vi prøve på nytt- om vi har lyst!

PS- og helt ærlig: jeg vil egentlig være god på langrenn jeg må bare vente til jeg har tid- i mellomtiden skal jeg være god på masse annet ;)










søndag 9. februar 2014

Tidevann

Et sted i en arkivmappe er det gjemt en journal som kan fortelle en litt annen historie om meg enn hva som er synlig og har blitt vist frem i hverdagen.

Denne journalen dokumenterer at jeg, mamma Jeanette, søkte om hjelp når mitt eldste barn var 6 måneder. Det er litt over 6 år siden nå.

Sakte men sikkert hadde det bygget seg opp etter fødselen. Jeg husker allerede på barselavdelingen at en snikende redsel tok tak i kroppen min og la seg som et lokk over hodet, følelser og rasjonell tankegang.

Jeg var redd!

Jeg var konstant bekymret. Ikke slik at jeg måtte opp og sjekke om Selma pustet om natten, noe jeg naturligvis også gjorde. Jeg sov ikke, jeg spiste ikke, jeg lyttet, jeg grublet og jeg lot tankene fange meg.


Jeg var livredd for å komme til å skade mitt eget barn. Jeg nektet å bade henne alene, synlige kniver måtte ryddes vekk fra kjøkkenbenken, vinduer måtte lukkes og kontrolleres opp til flere ganger og jeg hatet høyder og trafikkerte veier.

Redselen økte!

Hva om jeg ble gal, sinnsforvirret og ikke klarte ta meg av mitt eget barn? Hva om jeg en dag dyttet barnevogna ut i veien, trillet den utfor en bakke eller forlot barnet mitt ute i skogen?

Jeg var fanget!

Min kunst var at jeg klarte å skjule dette i lang tid. Ingen kunne se angsten som herjet på innsiden. Jeg laget mine egne rutiner for å klare stå opp om morgenen og komme meg ut av døra med Selma i vogna. Jeg gjennomførte hverdagen, deltok på babysvømming, trente, gikk på cafe, var sosial og gjorde hverdagens gjøremål. Men inni meg var jeg livredd og totalt oppspist.

Jeg holdt ut i 6 måneder. Jeg våknet en morgen og nektet å være alene hjemme. Jeg lå som en bylt i senga. Men et sted inne i mitt redselsfylte hode var det fortsatt et lite snev av meg selv igjen. Det eneste jeg visste var at jeg ikke var interessert i å leve med denne redselen. Jeg gråt mens jeg ringte, men fikk time etter noen få dager.

I underkant av 1 år gikk jeg ukentlig til samtale hos psykolog. Alltid i følge med Selma. Det var vi som var der sammen. Det er viktig å presisere at Selma merket like lite til min redsel som alle andre rundt meg. Hennes velvære, trygghet og behov var det viktigste for meg.

Jeg er stolt av meg selv som turte søke om hjelp tidsnok og jeg er evig takknemlig til helsepersonellet som tok meg på alvor fra starten av. Men mest av alt er jeg takknemlig for den psykologen som hjalp meg dette året. For meg vil hun alltid være spesiell. Til tross for at jeg ikke har sett henne på mange år, er hun fortsatt med meg, og sitter som en liten tskjekjerring på mine skuldre og hvisker innøvde tankemønstre og lure små knep som jeg benytter i hverdagens ballansegang.

Se på din redsel som tidevann
- det kommer
- det går
- pust med magen og stå det igjennom

La deg ikke fange!

Ønsker alle mammaer der ute en riktig god og stolt morsdag!




Dette innlegget ble publisert første gang på morsdagen 12.02.2012 


torsdag 6. februar 2014

Hvorfor ble de best?

Er du en av de som lurer på hvorfor ikke du ble best på idrettsarenaen? Hva var forskjellen mellom deg og de andre som gjorde det så mye bedre?

Du er kanskje en av de som nå også nøye planlegger hva som skal til for at dine barn skal bli så god som du egentlig skulle ha blitt?

Da synes jeg du skal ta en tur innom noen faktaopplysninger før du tenker noe videre. 




Norges Idrettshøgskole har, i samarbeid med Olympiatoppen, gjennomført et prosjekt hvor målet var å kartlegge barndom, oppvekst og idrettslig utvikling hos 18 av Norges mestvinnende idrettsutøvere. I undersøkelsen ble disse idrettsutøverne sammenlignet med en kontrollgruppe som besto av utøvere som ikke hadde nådd like langt.

Undersøkelser kan være tungt og kjedelig å lese, jeg vil derfor trekke frem det som jeg mener er av størst betydning når foreldre planlegger barnas idrettskarriere.

Om du virkelig har høye ambisjoner for dine barn og ønsker å få med deg alle faktaopplysninger, slik at ingenting blir gjort galt, klikker du deg inn på DENNE linken (Olympiatoppen)
Oppsummeringen som følger er hentet fra denne siden.

Grunnskolen
De som i dag er landets beste idrettsutøvere, hadde en meget aktiv barndom der det var rikelig av både voksenorganisert og egenorganisert fysisk aktivitet. Så godt som alle beskriver seg som svært aktive barn som var ute og holdt på fra morgen til kveld. De drev mange forskjellige aktiviteter og hadde minst én sommer- og én vinteridrett. Men da de ble litt eldre og nærmet seg ungdomsskolealderen ser det som om de holdt litt igjen og trente noe mindre på hovedidretten sin enn kontrollgruppa. Halvparten var så godt som ferdig med ungdomsskolen før de utmerka seg med å trene vesentlig mer enn treningskameratene. Et par utøvere skilte seg ut ved å trene vesentlig mindre enn treningskameratene sine i ungdomsskolealderen, men de fleste var blant dem som trente mest. Prestasjonsgruppa hadde en noe høyere andel voksenorganisert trening enn kontrollgruppa, men denne forskjellen ble mindre med økende alder.

De som i dag er toppidrettsutøvere beskriver den treninga de drev fram til de var 17 år som mer leikprega, allsidig, spennende og variert - og mindre kjedelig, spesialisert og monoton - enn det kontrollgruppa gjør.

Talent og idrettslig nivå
De utøverne som er blitt virkelig gode i voksen alder utmerket seg ikke med å være barnestjerner. Snarere lå de noe etter både når det gjaldt konkurransedeltakelse og resultater i hovedidretten fram til 14 årsalderen. Til gjengjeld svarer de at de gjorde det bedre i andre idretter, og det stemmer godt overens med at de trente mer allsidig, drev flere idretter og valgte hovedidrett seinere enn utøverne i kontrollgruppa. Det kan virke som om utøverne i prestasjonsgruppa hadde et positivt og vidt idrettslig sjølbilde, at de så på seg sjøl som idrettsjenter og -gutter som gjorde det godt i idrett generelt. Fokuseringen på å gjøre det bra i en bestemt idrett var noe som kom etter hvert. Talent hadde de utvilsomt, men slik de sjøl oppfatter det, bestod talentet i større grad av evne og vilje til trening enn av spesielt gode medfødte anlegg.

Foreldrenes rolle
Idrett har på ingen måte vært noe fremmedord for foreldrene til utøverne. Men det har ikke bare vært et ord, det har også vært handling. Storparten av foreldrene til de 18 eliteutøverne var sportsinteresserte og fysisk aktive, og flere av dem har sjøl drevet idrett på relativt høyt nivå. Alle eliteutøverne tillegger foreldrene stor betydning for sin egen idrettslige utvikling, og de har med få unntak fått all den støtte og oppfølging de kunne forvente. Men oppfølgingen var aldri så tett at den ble oppfatta som press. Foreldrenes forventninger til barnas idrettslige utvikling var lave, slik utøverne sjøl opplevde det. Far blir tillagt noe større betydning enn mor, og foreldrenes oppbakking og støtte blir ansett som viktigere enn deres forbildefunksjon; at de framstod som gode forbilder gjennom sin egen idrettslige aktivitet.

De 18 utøverne kommer fra familier som i gjennomsnitt befinner seg noe over midten på inntektsskalaen. Alle fedrene og halvparten av mødrene jobbet heltid. De resterende mødrene fordelte seg nokså jevnt mellom deltidsarbeidende og heimeværende. Utdanningsmessig skilte foreldrene seg lite fra normalbefolkningen, men de hadde i gjennomsnitt lavere utdanning enn foreldrene til utøverne i kontrollgruppa. Alle utøverne bodde hos begge foreldrene under hele oppveksten.

Lykke til med planleggingen av ditt barns første OL deltagelse!
- og om du skulle være i tvil- la barna velge selv, legg til rette for allsidighet og vær støttende uansett hvilket spor de velger!


torsdag 23. januar 2014

Lurer du deg selv?

Til tross for at du selv synes du trener både mye og hardt, er det ikke sikkert at du er så aktiv som du tror du er.

Selv hverdagen til de fleste godt trente mennesker består i å kjøre til jobben, sitte mesteparten av arbeidsdagen, kjøre til treningssenteret og trene i 45-90 minutter, kjøre hjem, spise middag, vandre fra kjøkkenet til stuen hvor man bikker seg ned på sofaen og ser på TV i et par timer - gjerne ledsaget av inntak av snacks og god drikke, før man avslutter med å rusle til sengs.


Vi sitter i gjennomsnitt 9.3 timer per dag. Selv om du er i god fysisk form, er ikke dette sunt. Jo mer vi sitter, jo høyere blir risikoen for hjertekarsykdom og en tidligere død. Med andre ord er det ikke nok å trene for å forlenge livet - du må også sitte mindre.

En studie som så på resultatet av at en gruppe stillesittende mennesker begynte å mosjonere en time per dag, fant at disse, til tross for den tilførte treningsøkten, ikke gikk ned i vekt. Årsaken var at de kompenserte for den forbigående økningen i energiforbruket ved å sove og slappe av mer gjennom resten av dagen.

Kjenner du deg igjen?

Studier har også vist at det ikke er antallet timer nedlagt på treningsstudioet som er avgjørende for vekten vår, men hvor rastløse og fysisk aktive vi er på det jevne. Å trave rundt, fikle med ting og generelt være mer urolig og rastløs, kan se ut til å spille større rolle enn trening.

Med andre ord: hopp, dans, vri deg på stolen, gå til nabokontoret for å gi en beskjed fremfor å sende den på e-post, sykle til jobben, vask bilen selv, heng klesvasken ut til tørk, dans med ungene, la postkassen henge på stativet som ligger 100 meter bortenfor huset fremfor å henge den på husveggen - gjør det du kan for å øke hverdagsaktiviteten.

Det er ofte de små endringene som gir de største forandringene!

Valdresflya en tidlig vårdag i 2002


torsdag 13. september 2012

Jeg er skikkelig flink!

Jeg er rimelig stolt av at jeg er så innmari god på å la hus være hus, rot være rot og med den største selvfølge innrømme at vi har anskaffet oss en hel koloni med hybelkaniner den siste måneden!

Rett og slett flink til å kose meg har jeg blitt!


...og når jeg først er i gang med selvskrytet pøser jeg på med bilder fra en toppers tur Eline og jeg hadde til Brannåsen i dag!

Herlig høstdag som visker ut både nattevåk, ammetåke og en sliten kropp!


Jo da- slike dager gjør meg godt!

...og litt stolt!


En liten frøken som vet å kose seg.

...og en mamma som har det ganske så bra!

Både pupp og nistemat ble servert før tilbaketuren- ikke verst!








torsdag 2. august 2012

Back to Camp

Etter 4 uker sommerferie er vi igang med vår BootCamp trening igjen. I går hadde vi høstens første økt- og det gleder oss at så mange nye deltagere tok turen for å delta. Dette må jo bare bli bra og vi gleder oss til fortsettelsen denne høsten!

For mer info og bilder se vår Facebookside

BootCamp Holmestrand holder trening hver onsdag kl 19.00. Ta kontakt om du ønsker å delta- kom bli med!









fredag 29. juni 2012

Min historie på trykk

Tidligere misbrukte jeg trening for å oppnå fysiske resultater- for å bli tynnest mulig. Nå utnytter jeg heller treningen for å ha det bra i hverdagen. Trening og aktivitet er blitt ett verktøy jeg benytter for å bygge meg selv opp, i stede for å bryte meg ned slik jeg gjorde før.

Resten av historien, og om hvordan jeg har jobbet meg tilbake, kan du lese i månedens Kamille mor & barn som du finner i bladhyllene nå.

Ønsker alle en fin regnfull fredag- og husk- bak skyene er alltid himmelen blå!









onsdag 23. mai 2012

Ør i topplokket!

Jo da- det har vært litt mange baller i lufta i det siste- og det er svært mange igjen. Jeg kjenner at dette er noe som gjør meg sliten- veldig sliten.

Men i dag- endelig- kunne jeg krysse av for bestått teoriprøve (på første forsøk) og jeg er et stort skritt nærmer denne lappen som skal gi meg lov til å kjøre min egen bil. Ikke lenge igjen nå- må bare finne en ledig time for oppkjøring!



Dagen ble enda litt bedre da jeg fikk avslutte den med en sprek og glad gjeng BootCampere! Det er en sann glede og få piske disse spreke menneskene rundt- og jeg får nok en bekreftelse på at jeg får jobbe med noe av det jeg liker aller best-høy puls, treningsglede, svette og masse frisk luft.






onsdag 16. mai 2012

Svett og deilig?

Med denne spreke rumpa og magen startet jeg dagen med en time Corebare på Puls. Jeg regner med at DU også kan se denne spreke rumpa mi?

Hæ?

NB les ironien- dette er min måte å peppe meg selv opp slik at jeg blir overbevist om at en gravid kropp ikke er så lite funksjonell som den egentlig er. Sannheten er jo at det er klin umulig å sprette, hoppe og "ta det helt ut" når magen vokser og beina verker.


Det hjelper derfor mye på humøret da jeg snur meg mot mitt eget speilbilde og kan se det står trykket BEAUTY på den ene rumpeballen og ned hele det høyre låret. WOW!

Krysser av for nok en treningsøkt med kul på magen og må innrømme at akkurat i dag var det en svett treningstopp og en vakker rumpe som "made my day"

I am beautiful- Yes I am:)



torsdag 1. mars 2012

Hvor ble smilet av?

Vi er allerede i gang med å lete etter personen som skal erstatte meg på jobb når jeg skal ut i svangerskapspermisjon.

I en samtale med en kollega kom spørsmålet angående smilet opp. Samtalen dreide seg om viktigheten av å finne frem til den personen som hadde smilet som en naturlig del av sin personlighet. Det smilet som varmer, inkluderer og skaper nærhet for våre treningskunder. 

Dette fikk meg til å tenke!

Hvor er mitt smil? Hvor er min varme og hvor inkluderende er jeg?

I hverdagens papirbunker, administrative oppgaver, treningsutstyr som skal fikses og rutiner som skal følges opp har jeg veldig lett for å snurpe munnen sammen, feste blikket bestemt foran meg og trekke på meg en bekymringsrynke midt i panna. Det som vipper hele dette uttrykket over på motsatt side av hva et smil ville gjort er at min bekymringsrynke er forvekslende lik det som også kan kalles en sinnarynke.



Jeg er ikke sinna, bare veldig veldig konsentrert! 

Bakdelen med denne konsentrasjonen er at jeg slutter å se alt og alle rundt meg, dagen blir grå og smilet synker dypere og dypere inn. Det er nesten sånn at jeg enkelte dager glemmer hvordan det er å smile. Og viktigst av alt, jeg glemmer at jeg har masse å smile av og for.

Så fra i dag er det skjerpings for frøken Johansen både på jobb og privat! 

Har du smilt i dag?




fredag 3. februar 2012

Ut av dvale

Endelig er februar ankommet og jeg kan flagge for at det ikke er den treninga du legger ned mellom 1 og 31. januar som er den viktigste - men heller balansen mellom inntak, forbruk, holdning og innsats resten av alle dagene i året.

Januar er ikke en kick-off måned hvor jeg manifester mine mål og visjoner, samt kaster meg over all informasjon om den perfekte trening, den perfekte kropp og en sikker vei til en varig sunn livsstil.


Januar er kveldende fanatisk når det kommer til helse og livsstil - det blir jo helt krampe!

Januar er den måneden i året du kan banne på at de som har valgt en inaktiv livsstil, står enda mer steilt og klamrer seg fast til sitt usunne valg- for min del ønsker jeg å distansere meg fra disse fanatiske forsidene i media. Jeg vil heller ikke vedkjenne meg at jeg er litt i samme kategori som helsefantastene som pryder forsidene i media denne første måneden hvert eneste år.

Hurra for Februar!

Det er nå det virkelige starter - hvor mange henger fortsatt med?



fredag 26. august 2011

Punkterte lunger?

Til tross for 1,5 uke med en tilnærmet inaktiv livstil kjennes det fortsatt ut som om begge lungene er punktert under trening, eller kanskje mer som om hjertet ikke prioriterer fordeling av blod til de kroppsdeler som er under arbeid.



Første skikkelige opplevelse jeg fikk på dette var under Holmestrandløpet forrige helg....det var nesten litt som å ikke få puste. Kanskje ikke så smart å delta når feberen hadde ligget på panna to dager før?

Dette er tross alt en uke siden og da jeg fortsatt ikke ser tegn til forbedring begynner mor og bli amper!

Men forklaringen er jo enkel!

1. For lite hvile

I dagens samfunn med som oftest høyt tempo er det svært få som roer ned bare fordi de er litt snufsete.
Og det er her ofte problemet ligger – for å bli skikkelig frisk er man nødt til å slappe av ordentlig. Søvn har nemlig en stor innvirkning på immunforsvaret vårt. For å bli raskere frisk bør man ta det med ro og få nok søvn.

2. For lite væske

For å bli skikkelig frisk, er det også viktig å få i seg nok væske. Når du er syk har kroppen nemlig behov for mer væske, og hvis du drikker altfor lite når du er forkjølet kan du bli dehydrert. For lite væske i kroppen kan også føre til at symptomene vedvarer.  Hvis du ikke blir kvitt forkjølelsen, så vurder om du bør drikke mer.

3. Man trener for hardt

Selv om man har en rennende nese og en hals som klør, er det likevel mange som fortsetter sitt vanlige treningsregime. Ofte presser man seg like hardt når man er forkjølet som når man er frisk som en fisk. Dette er ikke veldig lurt. Man trenger ikke å la være å trene selv om man er litt pjusk, men man bør ikke presse seg like mye. Har du en høy intensitet på treningen din når du er syk, kan det gå ut over immunforsvaret ditt.


Hva gjør du når forkjølelsen og feberen herjer?




mandag 15. august 2011

Tur til Gaustatoppen-1883 m.o.h

Lørdag 6. august gikk turen til Gaustadtoppen!

Turen opp gikk over all forventning og jeg er usikker på hvem som var mest stolt når vi nådde toppen....mor selv tronet nok ganske høyt oppe i denne kåringen.

Den dagen var jeg fjellets dronning!

Det å endelig kunne ta med seg barna- begge to, på tur uten barnevogn, er helt supert...befriende!

Det gleder meg stort!











Et bekymringstløst liv!