mandag 29. april 2013

Fjellmaraton og andre løp

Endelig mandag og jeg har kræsjlandet med et brak og tviholder på kaffekoppen. Minstejenta orket så vidt å være våken noen timer på morgenkvisten. Hun måtte legges under dyna igjen så fort de to andre hadde reist i barnehagen. Å feire en 6 åring er jammen meg ingen spøk!

Men nå er festen over og vi retter fokus over på de neste uker. Mr Vika og jeg jobber i disse dager med å få organisert barnevakt til noen bestemte datoer slik at vi kan dra på tur og løpe noen løp sammen.

En helg er allerede i boks. Om alle holder seg friske og raske setter Mr. Vika og jeg snuten mot Beitostølen den første helgen i juni. Der oppe skal vi delta på det årlige Fjellmaraton. Vi planlegger og delta på halve distansen, 21 kilometer som går fra Valdresflya og ned til sentrum av Beitostølen. De som velger helemaraton må ta seg fra Besstrond/Lom, opp til Flya for deretter helt ned til sentrum sammen med oss andre. Den distansen får i så fall bli et annet år for min del, i år holder det massevis med den halve.

Jeg gleder meg ufattelig og tror det blir en stor opplevelse å kunne løpe fra snø og brøytekanter til sol og sommer på under 2 timer- for JA jeg skal under 2 timer også denne gangen.

Vi har også et ønske om å delta på Holmenkollstafetten sammen 11. mai, men der gjenstår det å få tak i barnevakt før begge to kan snøre på seg startnummer og løpesko.

Planlegger du noen løp denne våren og sommeren?


torsdag 25. april 2013

Det er slitsomt å være sliten!

I dag er det tomt fra denne kanten- ikke et eneste vettugt ord å komme med bortsett fra at det kan være lurt å hvile.....innimellom!

Nå har jeg hvilt i 3 hele dager og kjenner sakte med sikkert energien komme tilbake...og sammen med den tilbakevennende energien dukker nok en gang følgende spørsmål opp: "hvorfor er jeg ikke flinkere til å bremse opp, senke skuldrene og puste ut FØR jeg går ned for telling?"

Noen som kjenner seg igjen?  

Jeg har kanskje noe å lære av minsten i huset?


onsdag 24. april 2013

Min stjerne!

I dag har vi en 6 åring i hus! Dagen har vært ventet på siden bursdagsbarnet fylte 5 år. Å bli 6 år er virkelig stort her i huset!

At det er 6 år siden vi ble foreldre for første gang er rart- samtidig som tiden har gått fort har den også vært lang. Det er utrolig mye som vi har lært og vært gjennom- både på godt og vond. Å ta og lagre bilder er, for meg, en viktig del av det å huske tid og perioder av livet. Det blir som en dagbok som tas frem med jevne mellomrom. Det er godt å mimre og se tilbake.

Alle barna våre har satt sine spesielle spor- men Selma er vel den som hittil har lært meg mest om meg selv og min egen sårbarhet. Mer om dette her.

Gratulerer med dagen Selma- du vil alltid være mammas store stjerne!



tirsdag 23. april 2013

Back to camp 2013

Etter en lang vinter er vi igang med Bootcamp trening igjen. Yes!

På søndag hadde vi sesongens første økt- og det gleder oss at så mange gamle og nye campere tok turen for å delta på vårens kick-off. Med en slik start er vi sikret et sprekt 2013! Dette må jo bare bli bra?

For mer info og bilder se vår Facebookside

BootCamp Holmestrand holder trening hver torsdag kl 19.00. Stedet for trening varierer fra uke til uke. Dette blir det publisert informasjon om på forhånd (e-post og FB). Ta kontakt om du ønsker å delta- kom bli med på Vestfolds spreksete utetrening!











tirsdag 16. april 2013

Perfekt bevis?

Disse bildene er faktisk så glade som de ser ut som. Vi hadde en veldig hyggelig gåtur til barnehagen i dag tidlig. Ingen hverdagsminke og retusjering! Jeg sitter fortsatt stum av beundring, klyper meg i armen og lurer på om det hele var en drøm? Men bildene ligger jo her og lyser mot meg som perfekte bevis!

Det blir spennende å se om vi klarer og holde en like god stemning på vei hjem i dag- mamman har nemlig ingen bil tilgjengelig og den gåturen, som gikk lekende lett tidligere i dag, kan være ekstremt hard og utfordrende etter en aktiv dag i barnehagen.

Vi krysser fingrene!




søndag 14. april 2013

Holmestrand maraton 2013

Det er rart hvor stolt og fornøyd man kan bli av en skikkelig fysisk utskeielse!

Ikke fordi jeg klarte å forbedre tiden min på 21 kilometer- det greide jeg nemlig ikke. Løypa i Holmestrand er en berg- og dalbane av motbakker sammenlignet med den løypa jeg debuterte med 2. påskedag i Drammen. Jeg var sjanseløs! Siden jeg har trasket Holmestrand fra barnsbein- visste jeg heldigvis om dette på forhånd. Målet var derfor å løpe 21 kilometer på under 2 timer- og jeg klarte det med 1.58.16. Det er 5 minutter saktere enn min debut for 14 dager siden (se kommentarfeltet i dette innlegget for mulig forklaring på denne tidsforskjellen)


Det jeg er stolt av- er at jeg faktisk har satt meg et mål, kommet meg til start og fullført min greie. Når jeg løper er jeg bare meg- det er mitt løp, mine mål og min kropp! I dag er minstemann 8 måneder og jeg har allerede gjennomført to halvmaraton etter hun ble født- jeg er langt foran hva jeg har forventet av meg selv. I en, til tider, kaotisk hverdag er det så ufattelig deilig og ta seg denne timeouten, få noe annet å bryne seg på, mestre, ha det sviende vondt og gjennomføre.

Løypa i Holmestrand er lagt opp slik at den lengste og seigeste motbakken er noen hundre meter før mål. Her ble det virkelig svart for meg under løpet. Fytti så vondt! Men når jeg hadde som mest lyst til å legge meg ned i grøfta hørte jeg følgende som skreik fra sidelinjen "KOM IGJEN JEANETTE! SISTE INNSPURT NÅ! DU ER SPREK! DU HAR JO AKKURAT FØDT!" (Tante vet virkelig hva som løfter slitne trebarnsmødre opp og får de på bedre tanker)

JAAAA jeg har akkurat født- jeg er sprek, jeg er god og jeg er BEST! Dette heiaropet gav meg virkelig noen uante krefter som dro meg opp den siste kneika og fløy meg strake veien til mål (føltes nesten hvertfall sånn?). Merkelig det ikke var noen som spurte meg om min autograf- men det var vel fordi jeg løp så veldig fort der på slutten slik at ingen rakk og følge med!?

Å være høy på seg selv og egne prestasjoner er virkelig topp! For meg er dette helt klart den beste husmordopen som finnes- også så sunt da!


 Foto: Joachim Thode og Linn Linnebo

fredag 12. april 2013

Lading og ting jeg ikke liker

I dag gjør jeg ting jeg ikke er så god på. Grunnen til at jeg gjør ting jeg ikke er så god på i dag er fordi jeg skal gjøre ting jeg egentlig ikke liker på søndag.

Men så har det seg slik at jeg har begynt å like det litt da- sånn i skjul. Jeg er ikke så god på det jeg skal gjøre (værtfall ikke så god som jeg skulle ønske jeg var). Derfor har jeg lite lyst til å si til noen at jeg skal gjøre det jeg egentlig ikke liker, men som jeg har begynt å like.

Henger du med?

Jeg skal løpe halvmaraton- igjen! Mitt livs andre halvmaraton, og det på under 1 mnd- jeg som ALDRI skulle løpe et HALVT maraton!?! Hva er det liksom- da må jeg jo løpe fort!?

Nei, gi meg heller et helmaraton hvor jeg kan løpe rolig og sindig, kontrollert og leeeenge- det liker jeg! Men der er ikke kroppen min nå- å legge ut på over 4 mil denne helgen blir litt i lengste laget for mammadamen som fortsatt har fødselen ferskt i minne. Det blir rett og slett altfor tidlig!

I stede for å stå på sidelinjen og heie drister jeg meg derfor ut på nok et halvmaraton. Vel viten om at jeg under et halvmaraton må legge inn det lille ekstra giret som gjør at jeg løper litt raskere på hver kilometer. Dette giret gjør så innmari vondt- det svir, hjerte filleristes og pusten freser- altså langt unna det jeg kaller komfort.

Men samtidig er det litt gøy også da- og jeg blir veldig fornøyd etterpå!

Så i dag lader jeg nemlig opp, tar en rolig dag. Lar beina hvile. Det er sistnevnte jeg ikke er så god på. Men jeg vet at om beina skal være rastløse og klare for 21 kilometer, i en litt raskere fart enn jeg er komfortabel med- så må jeg lade i dag.


Den siste ukas forberedelser har sett slik ut:
Søndag: 20 km rolig langkjøring
Mandag: 6 km rolig løp med barnevogn (vasket ut gruff)
Tirsdag: 10 km rolig gjennomkjøring deler av søndagens løype
Onsdag: Hvile
Torsdag: 6 km rolig løp (tunge bein)
Fredag: Hvile
Lørdag: 20-30 minutter rolig løp med 3 stignigsløp mot slutten?
Søndag: 21 kilometer Holmestrand Maraton

Klar eller ikke- fornøyd blir jeg uansett!

fredag 5. april 2013

Livet i en blogg?

Jeg var innom jobb tidligere denne uken og fikk tilbakemeldinger på at det så ut som om jeg hadde det så fint- var så lykkelig i min perfekte lille hverdagsboble. Disse antagelsene er basert på min egen dokumentasjon her inne på bloggen og andre sosiale medier jeg er synlig på.

Min hensikt er ikke å gi lesere eller bekjente dårlig samvittighet, heller ikke å male et perfekt bilde eller vise fram hvor flink jeg og min familie er. Men siden denne bloggen, i hovedsak, skal gi inspirasjon og positive innspill til aktivitet i hverdagen velger jeg å ha fokus på nettopp sistnevnte når jeg publisere mine innlegg.


Hjemme hos oss er det som i alle andre hjem, vi krangler, vi knuffer, surmuler, stenger oss inne på do, slenger i dører og ønsker oss innimellom langt langt vekk. Det er svært få romantiske middager og jeg kan ikke huske sist jeg leide lanke med min mann henslengt foran TV skjermen. Tro heller ikke at vårt hjem er fritt for den berømte dørstokkmila. For vær sikker- alle hjem med standardiserte dører, kjøpt og montert slik de skal, slitt, slengt og hamret igjen- alle disse dørene har den samme mila som må forseres når det kommer til frivillig fysisk aktivitet.

Mila er like for alle!

Forskjellen ligger i hva du velger å gjøre når slitenheten og misnøyen tar overhånd. Tar du grep eller låser du deg inne i den hverdagen du har gitt deg selv. Velger du ditt eget liv eller tar du snarveien og legger livet ditt (og bortforklaringene) i alle andres hender? Har du vurdert å velge annerledes?

Drømmer vi? Eller rømmer vi?

Det eneste som er helt sikkert er at livet ikke kan leves slik det leves i en blogg. 




torsdag 4. april 2013

Restitusjon

Jeg var spent på hvordan beina mine kom til å være etter min spontane debut på halvmaraton mandag denne uken- og som forventet våknet jeg opp dagen etter med et noe stivt gangmønster. Ankler, legger og knær var forbausende fine men den ene hofta knirket noe veldig når jeg beveget meg.

Total hvile var uaktuelt da jeg vet at dette bare ville gjort vondt verre. Å løpe meg en lett tur med joggevogna fristet- men klok av skade inntok jeg heller powerwalk looken, fancy solbriller og travet i vei med lange skritt og rumpevrikk i overkant av en time. Minstejenta sov godt i vogna og frydet seg over sin spreke mamma som nok en gang tok henne med på en lang trilletur. (les: peptalk to my self)

Resultat= en knirkefri hofte, svett panne og en fornøyd mamma som gleder seg over at restitusjonstiden etter påskens spontane kraftanstrengelse ser ut til å bli mye kortere enn først antatt!

...også er det jo vår i lufta! Herlig:)


tirsdag 2. april 2013

Påskemaraton 2013

Vi er ikke så gode på å skaffe oss barnevakt i hverdagen for å gjøre ting sammen. Barnevakt blir som oftest brukt til å få kabalen til å gå opp de gangene vi ikke klarer å overlappe hverandre på egenhånd.

Men innimellom slår vi på stortromma og ordner oss litt felles kvalitetstid sammen. Siden vi ikke er så glade i kino og romantiske middager? (?1?) benytter vi heller tiden med barnevakt til å være litt aktive sammen.

Vi avsluttet derfor denne påskeferien med noen timer barnefri og reiste til Drammen tidlig 2. påskedag for å stille til start på årets Påskemaraton. Jimmy hadde hatt dette i planene lenge og deltagelsen var ikke et innfall fra hans side. Min deltagelse var derimot blitt bestemt i stillhet (bak mannens rygg) de siste dagene i påskeferien. For et par uker siden nektet jeg nemlig å stille til start på dette løpe når jeg ble spurt vi skulle ordne oss barnevakt og delta sammen.

De siste ukers trening har vist meg at jeg har en kilometertid jeg ikke er helt komfortabel med og langt fra det den var før mitt siste svangerskap som jeg avsluttet for 7 mnd siden. Kroppen virker sliten og jeg klarer ikke presse den dit jeg vil på trening. Jeg hadde derfor ingen store forventninger til min første halvmaraton. For meg selv hadde jeg satt meg som mål at jeg skulle under 2 timer denne første gangen. Når jeg så ble klokket inn på tiden 1.53.35 var det en meget fornøyd frue som reiste hjem fra Drammen.

Det er kanskje noe i det mannen i huset snakker om når han sier så overlegent "det er først i konkurranse du ser hva du er god for"

Neste gang skal tiden presses enda litt ned- det klare jeg!







fremhevet bilde
Frua jubler over 1.53.35
Fornøyd mann med  tiden 1.21.33

Romantisk måltid bestående av Pepsi max og boller fra Statoil på vei hjem- kino tar vi en annen gang!