tirsdag 26. juli 2011

Fysisk aktivitet og sorg

På min vei opp trappene i hoppbakken i dag surret tankene omkring de siste dagers hendelse. Jo mer jeg lot tankene løpe jo større ble klumpen og den kvalmende følelsen i magen....helt til trappetrinnene tok overhånd, pulsen steg og hodet koblet ut.



Å bære sorg tapper mennesket for energi, det er vanlig å bli inaktiv og initiativløs. Det er lett å komme i en ond spiral. Fysisk aktivitet kan hjelpe å bryte ut av denne onde spiralen og bygge opp krefter.

Når man er i sorg, er det viktig å være klar over at man ikke behøver å gi så mye. Kroppen tåler mindre når man er i sorg fordi man bruker enormt mye energi på sorgen. Mange tror man er nødt til å jogge og gi maksimalt av det man orker. Men det holder å gå. Gå gjerne turer og vær aktiv sammen med familie og venner, da er det lettere å holde motivasjonen oppe og det blir mer lystbetont.


På slutten av dagens økt kom jeg til og tenke på en historie jeg hadde lest for en god stund siden.

Historien er fra virkeligheten, og handler om en pappa som syklet Trondheim-Oslo med et bilde av veslejenta si på sykkelstyret. Den lille jenta hans hadde bare rukket og bli 2,5 år når hun plutselig døde.

Sitat:
Jeg snakket mye, særlig i begynnelsen. Men etter hvert ble det fysiske viktigere.
Jeg merker at når vi bare sitter og prater, så kommer vi lett i feil spor, vi får bare bekreftelse på sorgen, men kommer ikke videre. Du kan snakke deg inn i en vond sirkel, sier Øystein, som opplevde at han fikk bedre utløp for sorgen ved åvære i aktivitet.


Historien kan leses HER

Det er  mange forklaringer på hvorfor fysisk aktivitet hjelper mennesker i sorg
• Man får mer energi når man er i bedre fysisk form, man bygger opp fysisk kapasitet.
• Når man trener, produserer man stoffer, endorfiner, som gjør atman blir i bedre humør
• Man får redusert muskelspenning.
• Angst- og spenningsnivået reduseres.
• Man blir sliten i kroppen og trøtt. For mange blir det da lettere å sove, og man unngår søvnproblemer, som er vanlig når man er i sorg.
• Trening bidrar til at man får fokus på andre ting.
• Trening gir en følelse av mestring.


Men merk:
Det finnes like mange forskjellige sorg-reaksjoner, og måter og bearbeide disse på, som det finnes antall mennesker i verden. Vi vil alle reagere forskjellig og oppleve forskjellige tilstander, selv om vi blir utsatt for samme type tap og sorg. Felles for de alle er at hver eneste reaksjon er en naturlig reaksjon.


søndag 24. juli 2011

My first love won't be around

I går ble jeg plutselig dårlig, kvalm og svimmel. Det føltes som omgangsyke.

Jeg hadde akkurat sitte og lest de siste oppdateringer og vitneutsagn fra Utøya.

Det tok meg noen få minutter før jeg så sammenhengen. Jeg var ikke syk men hadde en helt normal reaksjon på en total grusom virkelighet.

Jeg blir fysisk dårlig!


Hvordan er det å være mamma oppi dette?
Hvordan er det å sitte og vente på sitt eget barn?
Hvordan er det å ta imot sitt eget barn etter en opplevelse som dette?
Hvordan er det å få tilbake sitt eget barn i en likpose?
Hvordan er det å være mamman til dette mennesket som dro til Utøya forkledd som politimann ?
Hvordan skapes et slikt menneske?
Hva gikk galt?

Akkurat nå er jeg veldig glad jeg har barn som er så små at de skal skånes fra å forstå dette. De skal få slippe å ta denne virkeligheten innover seg og de skal få lov til å leve i den tro at verden er et mye bedre sted en god stund til.



I just cant't believe my first love won't be around....baby baby baby ooohh I thought you'd always be mine....

Som mamma har det de siste dagene vært godt, innimellom, og kunne flykte inn en drømmeverden som bare en 4 åring kan skape. Det er en verden fylt med lek, musikk, dans på stuegulvet, usynlige venner og hemmelige kjærester....

Skulle ønske jeg kunne blitt der for evig...

Men i stede lever vi i en våken drøm...en vond drøm!






onsdag 6. juli 2011

Ferie, trening og totalbelastning

Enkel matematikk skulle tilsi at når ferien melder seg blir det mer tid til trening.
Men dette er faktisk mer komplisert enn forventet.
Jeg, som til vanlig lar meg irriterer over de som sier de ikke har tid til å trene, blir i sommerukene mye mer liberal til denne dårlige unskyldningen.
Sommeren er jo stappfull av familie, felles aktiviteter og en hverdag uten fast mønster.
Det er vel akkurat dette som vipper meg litt av pinnen når det gjelder å se trening som en naturlig del av dagsplanen.
Jeg er jo ekspert på å fylle disse smutthullene i hverdagen med trening, men i ferien rakner det sånn ca annen hver dag.



....eller jeg kan velge å se på 7,5 time i Hunderfossen familiepark som aktiv restisusjon.
Uansett, jeg liker det!
Hvordan står det til med din totalbelastning denne ferien?




tirsdag 5. juli 2011

Overveldet gledesfryd!

Ja dette er nesten litt klisje!

Men det kan vel ikke sies bedre når en totalt hestegal jente blir innlosjert på en hytte hvor en av småhyttene på tunet er dekorert med en hest på inngangsdøra!

søndag 3. juli 2011

Skaper vi gode sommerminner?

Den sommeren jeg kunne krysse av 2 år som mamma, gikk det også opp for meg at sommerferien ikke lenger var den idyllen jeg hadde blitt oppdratt til å tro på.

Sommeren var nå blitt et overlevelseprosjekt hvor vi alle skulle komme oss helskinnet igjennom med et smil om munnen...

Jeg må innrømme at jeg til tider har lurt på hvordan mine foreldre greide å skape disse sommeridyllene som jeg nå streber etter for å kunne gi videre til mine barn.

Vil jeg misslykkes?

....men denne fjerde sommeren som mamma er det noe som ser ut til å skje.


Gårdslivet kan være topp for en 4 åring


Selma og Charlotte på inspeksjon i kjøkkenhagen

...og hva smaker egentlig ruccola?



..."mamma jeg skal bli dyredoktor jeg"...kooooommmmeda kuuuua!



....en 4 åring i bestemt dressur


.....og målrettet lek!


Jo da, det blir nok gode ferieminner og barndomsidyll ut av dette også:)



lørdag 2. juli 2011

Forventninger og en skuffet 4 åring


I dag har vi heiet på pappa Jimmy som deltok i Hedmarksvidda rundt.

Vi jentene langet drikke underveis, og kunne konstantere at vi trenger litt mer trening i selve avlevering av flaska.

Men vi fikk det til!

Men hvordan forbereder man en 4 åring på at pappa ikke kommer til å stoppe opp?

For Selma ble dette en nagativ opplevelse. Hun, som hadde småløpt opp igjennom skogen, smilt i de bratte bakkene og balansert på ulente stier, ble dypt skuffet når pappa Jimmy ikke tok seg tid til å stoppe for en kos når han suste forbi.

Hun var jo langt ute i skogen kun for å møte pappa!

Litt hjalp det når pappa Jimmy kom hjem med premie, og kunne fortelle at han hadde gjort som Selma hadde bedt han om tidligere "pappa du må vinne!"

....og med en strålende klasseseier og totalt 9. plass kunne både pappa Jimmy og Selma si seg godt fornøyd denne første dagen av sommerferien!



Hvordan er det med dine forventninger denne sommeren?