torsdag 30. august 2012

Back in business?

Å si at jeg er tilbake i form er en sterk overdrivelse. Likevel er det herlig endelig igjen å kunne presse kroppen, kjenne et snev av blodsmak i munnen og at melkesyra gjør beina stive opp de bratteste bakkene- og når jeg i tillegg hadde følge av en snerten liten snelle på 14 dager i vogna ble gårsdagens trilleturen perfekt.

Permisjonslivet - do I need to say more?






mandag 27. august 2012

Lite action med mye kos

Det er stille og rolige dager i Lerkeveien og mesteparten av min tid blir fortsatt tilbragt i meget behagelig tempo. Det er lange sløve timer på sofaen, fine trilleturer med Eline og i helgen fikk vi overraskende nok til en liten søndagstur i skogen med hele barneflokken- akkurat den er jeg litt stolt av. For selv om turen ikke var så lang og heller ikke en av de mest spektakulære- gav den meg en liten overbevisning om at vi fortsatt skal klare og komme oss samlet ut på aktiviteter til tross for at vi har fått en ny liten sjef i huset.

Og som bildet helt nederst viser er Aksel og Selma eksemplariske i sin omsorg for lillesøster og ser til at hun har det bra til en hver tid!








onsdag 22. august 2012

Høy puls med baby blues

I barseltiden, som er de 6 første ukene etter en fødsel, skal kroppen fokusere på hvile og ro- mange kvinner tolker da dette som at all form for aktivitet og trening kan utsettes med god samvittighet. Dette er ikke å anbefale.

Det er individuelt når man kan gjenoppta trening. Ett kriterium er selvsagt at det må være fysisk og medisinsk trygt. Når dette tidspunktet inntreffer, varierer. Noen klarer å trene litt bare noen dager etter en fødsel, mens andre trenger flere uker på å komme seg. Har du gjennomgått en komplisert fødsel, eller keisersnitt, kan det gå mer enn seks uker før du kan gjenoppta treningen.

Forskning har vist at konkurranseutøvere med et ukomplisert svangerskap bak seg, kan gjenoppta trening allerede to uker etter fødselen.

Selv fokuserer jeg på å komme meg tidlig opp av senga på sykehuset, tenker kroppsholdning allerede de første dagene etter fødsel og har fokus på trening av bekkenbunn. Det er fasinerende og se hvordan kroppsholdningen har forandret seg etter måneder med endret tyngdepunkt- jeg er rett og slett blitt lutrygget og krumbøyd. Trening av bekkenbunn er alfa omega og gjør meg bedre rustet til å starte opp med litt tøffere trening om noen uker.


Det viktigste nå, og de neste ukene, er selvsagt å bli kjent med Eline og min nye rolle som trebarns mamma- phu. Men moderat aktivitet anbefales til alle, og i følge retningslinjer fra the American College of Obstetricians and Gynecologists, kan aktivitet og trening etter fødselen redusere risikoen for fødselsdepresjon, så fremt treningen er lagt opp slik at den er stressfrigjørende og ikke påfører deg stress.

Baby blues/barseltårer er noe som 50-80% rammes av etter en fødsel- og er derfor å regne som en normal reaksjon. De sies at dette fenomenet forsvinner like raskt som det oppstår. Symptomene begynner vanligvis 3 - 4 dager etter fødselen og ofte samme dag som produksjon av melk kommer for fult, blir verre på dag 5 - 7, og forsvinner igjen rundt dag 12. 

Uten å utdype dette noe mer kan jeg bekrefte at alt dette stemmer! Her har et vært snørr og tårer i strie strømmer, håpløse tanker og fortvilende følelser. Nå er Eline 8 dager og det kan se ut til at tilstanden er i ferd med å trekke seg tilbake- heldigvis, for dette er slitsomt. Selv har jeg iherdig forsøkt å dempe symptomene med å unne meg turer i skogen alene og tatt gode trilleturer med Eline i vogna. Jeg er heldig som allerede fungerer slik at jeg kan gå i raskt tempo, få pulsen opp og kjenne at jeg blir litt svett på ryggen. For meg er høy puls, i moderate og kontrollerte mengder, et ufattelig godt verktøy for å stå gjennom disse første barselukene hvor overveldende og svimlende følelser har en tendens til å ta overhånd. 






søndag 19. august 2012

I seiersrus

Etter min første fødsel for 5 år siden følte jeg meg misslykket. Jeg hadde gledet meg så til selve fødselen, opplevelsen det skulle gi meg og erfaringen jeg skulle sitte igjen med. Dette var noe jeg oppriktig trodde jeg kom til å mestre med glans. I ettertid ser jeg kansje at jeg var litt kjepphøy- som en nybegynner på ski som tror det bare er å sette utfor Holmenkollen og la det stå til før en perfekt landing til stormende og historisk jubelbrus i bunn av bakken. Slik fungerte det selvfølgelig ikke.

Fra vannet gikk og første rie meldte seg fikk jeg panikk, jeg husker hvordan redselen tok meg for hvert nye tak og panikken var til slutt så overvelmende og altoppslukende at jeg overhodet ikke tenkte klart.

Når det hele var over og jeg satt lykkelig med min førstefødte i armene hadde jeg likevel en følelse av å ha misslyktes- jeg som til vanligvis aldri gav opp, tok utfordringer på strak arm og jobbet hardt til resultatet var nådd- hadde rett og slett floppet når det kom til min første fødsel. Jeg satt tilbake med en følelse av å ha tatt mitt livs første og største jumboplass.

Under hele mitt andre svangerskap gikk jeg derfor til samtale hos jordmor hvor hovedfokus var fødsel, redsel og angst. Jeg ønsket meg så en bedre opplevelse denne andre gangen jeg skulle føde. Jeg øvde og trente, terpet og pustet. I ukesvis hadde jeg fokus på tankemønster, pust og holdning knyttet til fødsel nummer to. Og det gikk strålende- jeg var nesten litt for avslappet- og brukte så god tid på pust og hvile hjemme at vi nesten ikke rakk frem til fødestua før mellomstemann var ute! Tross for at det ble noe kaotisk på slutten følte jeg meg likevel som en mester denne gangen- jeg hadde fulgt mitt innøvde mønster til punkt og prikke- jeg hadde tatt min første medalje- og det uten noen form for smertelindring.


Denne uken har jeg født mitt tredje barn. Jeg ble først oppgitt og irritert. Riene var akkurat slik de skulle være- forferdelige og intenst vonde- men de kom så sjeldent! Dette gav meg alt for mye tid til å tenke- tankene svirret og jeg ble svimmel. Tiden mellom hver rie gav rom for å gruet meg, tenke på alt som kunne gå galt og jeg ble bekymret for at jeg ville bli redd og fylt med fødselsangst igjen! Dette var noe jeg overhodet ikke var interessert i- ikke enda en jumboplass! Vi kjørte derfor rolig til sykehuset- jeg ville ha fortgang i dette før tankespinn, kortpustheten og angsten tok kvelertak på meg. Og fortgang ble det- etter undersøkelse ventet vi 2 timer og fikk deretter en fødestue. Vi diskuterte litt frem og tilbake før det ble bestemt at vannet skulle tas og 45 minutter senere var min tredje fødsel overstått -nok en gang uten bruk av smertelindring.

Lykke!

Tilbake satt en Olympisk mester med en berusende følelse og en stolthet som ikke kan beskrives- vårt tredje barn var født! Natt til 14. august 2012 var det ingen som kunne utkonkurrere oss i den OL grenen som går under betegnelsen Fødsel! Vi, både Jimmy og jeg, hadde vært så sabla gode denne gangen! Vi var rett og slett overlegene og vant vårt Olympisk gull med historisk god margin- ingen andre hadde vært i nærheten (vi var alene på føden)

I liket med flere andre mestere før meg ønsker jeg nå og gi meg mens jeg er på topp! Jeg har derfor valgt og legge opp etter denne seieren. Det blir ikke flere mesterskap, hverken i svangerskap eller fødsler, ingen flere jumboplasser og heller ikke gullmedaljer. Istede skal jeg kose meg glugg ihjel med det jeg allerede har oppnådd- og vil med dette overlate de neste famileforøkelser, mesterskap og fødsler til alle dere andre- lykke til!

MERK: i etterkant har selvfølgelig plasseringen knyttet til min første fødsel blitt grundig gransket og diskutert- noe som har medført at min selvutnevnte jumboplassering er blitt flyttet et godt stykke opp på resultatlista og ligger nå rett innenfor en topp 10 plassering- ikke verst!






fredag 17. august 2012

♥ Eline ♥

Vår vakre lille Eline ble født til stormende jubel 14. august klokken 02.31. Målene var 3150 gram og 48 cm -helt perfekt.


Vi har hatt avslappende og late dager på barsel i Tønsberg inntil vi kom hjem i går. Nå koser vi oss hjemme i husets fred og ro. Mens de andre er i barnehage og på jobb gjør Eline og jeg akkurat det som skal gjøres i den første intense barseltiden - sover, duller og blir kjent.

Jeg kan også melde om stor lykke, Dolly Parton pupper, hormoner på ville veier og en tåredryppende babyblues- helt slik det skal være:)






tirsdag 7. august 2012

Fotoblikk?

Det hadde jo vært hyggelig med et oppstilt og samlet bilde sammen med barna før den lille i magen melder sin ankomst- det skulle ikke bli like enkelt som jeg trodde. Hele fotoseansen tok 30 sekunder- med det resultat at det var min oppgitthet som ble best dokumentert!







torsdag 2. august 2012

Back to Camp

Etter 4 uker sommerferie er vi igang med vår BootCamp trening igjen. I går hadde vi høstens første økt- og det gleder oss at så mange nye deltagere tok turen for å delta. Dette må jo bare bli bra og vi gleder oss til fortsettelsen denne høsten!

For mer info og bilder se vår Facebookside

BootCamp Holmestrand holder trening hver onsdag kl 19.00. Ta kontakt om du ønsker å delta- kom bli med!