Det var fengslende fasinerende og se hvordan min egen kropp forandret seg når jeg, som 16-17 åring, startet og trene regelmessig igjen etter flere års "pause" og "ungdomsopprør".
I begynnelsen hadde jeg nok med og lære meg de ulike grunntrinnene innen aerobic og step, men når dette etter en stund satt og kiloene begynte og falle av, var jeg og finne på det lokale treningssenteret minst 5-6 ganger i uka.
De fem første kiloene ble egentlig borte uten at jeg la merke til det, de 5 neste kiloene var jeg bevisst...de neste 5 sultet jeg meg til og de 2 siste kiloene spydde jeg ut.
Jeg trodde jeg hadde kontroll!

Dette er over 12 år siden nå, og jeg har fått tilbake både hodet mitt og flere av kiloene jeg mistet den gang. Gjennom utdannelse og egenerfaring har jeg lært og bruke kroppen optimalt, finjustere, tilføre og stimulere slik at jeg har mulighet til å fungere som den personen jeg virkelig ønsker å være.
Ved hjelp av samtaler, selvutvikling og selvgranskelse har jeg skaffet meg et psykologisk verktøy som brukes aktivt. Det er en hårfin balanse og en kontinuerlig jobb.
Høsten 2011 løp jeg og fullførte mitt første maraton. Jeg var i lykkerus når jeg kunne konstantere at jeg under hele løpet hadde følt en form for kontroll...en positiv kontroll. Det var jeg, Jeanette, som ved hjelp av mitt eget hode og mine egne erfaring styrte løpet. Jeg viste at jeg hadde gjort de riktige forberedelsene på forhånd. Jeg hadde spist, jeg hadde sovet og jeg hadde trent ut fra de forutettningene jeg hadde hatt de siste månedene i forkant av løpet. Totalbelastningen i hverdagen hadde gått fremfor antall kilometer per uke, jeg hadde prioritert søvn isteden for å trening de dagene vi hadde hatt "barneshow" nattestid og jeg hadde valgt mat isteden for sult.
Det er akkurat denne balansen, mellom hverdagens virkelighet, familiens utfordringer og egne behov, jeg er fornøyd med å opprettholde. Dette gir meg masse glede og trivsel- jeg har fanget balansen i ubalansen og latt resten av verden flyte!