Det er ferietid i Lerkeveien- det vil si mye kos, kaos og barnelarm. Vi voksne har ikke mye annet valg enn å sette oss selv nederst på prioriteringslisten.
Men til tross for nedprioritering av oss selv klarer vi å få plass til trening også i ferien- dette er rett og slett vår nøkkel til overlevelse i disse late og intensive dagene. I stede er vår største ferieutfordring å lage et tilfredsstillende aktivitetsprogram til våre små (som er utrolig kravstore- spesielt tidlig formiddag?). Vi er nå 2 uker inn i ferien, som vil si halvveis, og jeg kjenner at det koker i topplokket mens de små stiller høyere og høyere krav for hver dag som går- og i tillegg har vi oppdaget at vi har en 2 åring i hus- trenger jeg si mer?
Dagens utflukt ble derfor til et solfylt og vindstille sted- faktisk helt til Verdens Ende!
Et perfekt eldorado tenkte vi- helt til vi forsto at det ble noe krevende å fly etter minstemann som så sitt snitt i å skulle hoppe ned fra alle avsatser han klatret til topps på mellom de bratte svabergene. Ble ikke dette ønske etterfulgt av oss hadde vi en liten krabat som la seg langflat på svaberget og skrek og hylte av full hals! Det sier seg selv at min fysikk nå om dagen ikke egner seg til slike aktiviteter- så jeg skulle i stede bade sammen med Selma. Det vil si at jeg måtte rulle meg selv ut fra glatte svaberg mens jeg samtidig skulle passe på at min 5 åring ikke gikk på hodet ut i alle steinene som var farlig synlig i det krystallklare vannet!
Heldigvis fantes det en perfekt løsning for oss i dag.
På Verdens Ende har de nemlig tilrettelagt slik at rullestolbrukere og personer med funksjonsnedsettelse har mulighet til å bade. Jeg befinner meg kanskje i en gråsone her, jeg er høygravid, ikke syk og heller ikke funksjonshemmet - men når det kommer til enkelte utfordringer er min kropps funksjon meget redusert om dagen. Jeg benyttet meg derfor av denne perfekte muligheten!
Hurra- nok en vellykket aktivitetsdag for store og små!