søndag 30. desember 2012

Litt sånn mammaglad!

I dag er jeg glad altså. Ikke bare har jeg fått tilbake min kommende ektemann etter et fuktig utdrikningslag denne helgen- i tillegg har Eline endelig tatt flaske og fått i seg masse morsmelkerstatning. Sistnevnte hendelse gjør meg berusende glad både med tanke på min egen helse (vekt og energinivå), barnepass under bryllupsfeiringen og at jeg endelig står litt friere til å gjøre ting over flere timer uten at jeg skal være redd for at det er en som hyler av sult hjemme!

Jeg er selvfølgelig også overlykkelig over at Jimmy kom hjem i et helt stykke og alt det der etter to dager på (fylle)tur med gutta- men melkeflaska med erstatning toppet virkelig dagen og resten av dette året!

Fantastisk!

....og til slutt vil jeg skryte av at jeg endelig, etter svangerskap og fødselen, har hatt energi til å løpe 10 kilometer i strekk denne juleferien!

Endelig 10 km!





lørdag 29. desember 2012

White wedding!

Tenkte dele med dere en midlertidig blogg vi har opprettet i forbindelse med forberedelsene frem til bryllupet som står om noen få uker- for de som er interessert:)

Bloggen vil mest være av interesse for våre inviterte gjester og gi informasjon utover hva som er gitt i utsendte innbydelser. Men selv om du ikke er invitert i vårt bryllup er du selvfølgelig velkommen til å følge med på våre forberedelser i tiden fremover!

I dag har brudgommen blitt kidnappet for utdrikningslag!

Se link HER


tirsdag 25. desember 2012

God Jul!

Jeg har en tendens til å gå i dvale vinterstid og hver desember er derfor like spennende når det gjelder juleforberedelser- men, akkurat som tidligere år, rakk vi frem i tide også dette året.

Hverdagen går i sus og dus- vi koser oss med å gjøre alt og ingenting. Selv tar jeg på meg treningsklærne når det passer tidsplanen til resten av familien- og må si det er en opptur om dagen når jeg kan løpe ute i et tilnærmet perfekt vinterlandskap. La det vare!

I desember har vi også lagt inn det ekstra giret i forhold til planlegging av vårt bryllup som er i løpet av noen få uker. Må ærlig innrømme at her går det mye mer tid enn jeg først hadde trodd vi skulle bruke. Så mange detaljer som jeg aldri har tenkt på.

I dag skriver vi 1. juledag og jeg kjenner virkelig juleroen senke seg. De to eldste er hos bestemor og baba etter en sein julefering i går og den fremtidige ektemannen er på skitur. Selv sitter jeg med kaffekoppen og oppdaterer meg på verden der ute mens minsntejenta sover ut alle inntrykk fra sin første julaften.

God jul til alle der ute!








fredag 7. desember 2012

Sultens psykologi- et luksusproblem?

Det har skjedd med mine to første barn og det skjer igjen! Jeg blir spist opp når jeg ammer- bokstavelig talt! Det føles som om et lite stykke kropp blir gnafset av meg for hver dag.

Lykkeønskning og et luksusproblem tenker sikkert mange som leser dette- men når denne gnafsingen har holdt på lenge nok, og det ikke er stort mer å gnafse på- ja da begynner kroppen og gnafse på hjernen- det er ditt jeg er kommet i dag.

Etter snart 4 måneder med fullamming kjenner jeg virkelig at kroppen og hodet har jobbet på høygir for å produsere mat til min lille. Tilstanden jeg beveger meg i nå er skremmende lik opplevelsen ved "ekstrem slanking" og mange av symptomene er de samme som kan oppleves etter perioder med svært lavt inntak av næring. Det jeg synes er mest slitsomt med dette er at hjernen, i takt med kroppen, også blir mindre og mer skrudd for hver dag som går. Jeg kjenner en større sløvhet, er mer asosial, har vanskelig for å konsentrere meg, blir fort lei meg, blir fortere sint og har hukommelse som en gullfisk. Men det mest skremmende er at også sultfølelsen forsvinner etter en stund i denne tåka. Jeg glemmer å ta til meg mat og kan gå på tomgang i unormalt lang tid uten å tenke på at jeg skulle ha spist.

Heldigvis vet jeg at dette er forbigående at det er sultens psykologi som snakker- jeg lar meg derfor ikke fange og går til motangrep så fort jeg kjenner energimangelen tar overhånd. Den siste tiden har jeg brukt kveldene til å spise og spise, jeg har valgt å trene mindre- og den treningen som legges ned gjør jeg bevisst kort, effektiv, lystbetont og helst uten for mye "fettforbrenning". Her må det spares det som spares kan.

Snart er det jul- og det gleder jeg meg til:) 


mandag 19. november 2012

Enda en liten seier

Vi har gjennomført vår første "langtur" med tre barn denne helgen. Fredag pakket vi bilen med alt fra bleier til skismøring og et lass skiutstyr. Vi skulle nemlig på vår første skisamling på fjellet! Jimmy som trener for Botne skiklubb og jeg som organisator for den resterende troppen av familien (barna)!

Jeg var totalt utslitt når vi kom hjem i går kveld og kræsjlandet på sofaen før klokka åtte- men denne gangen var denne utmattelsen helt ok å svelge. Helgens opplevelse gjorde all strev, mangel på søvn og jag etter logistikk verdt det! Det at vi også, alle fem, sov sammen på ett og samme rom er jo en bragd i seg selv!

Kort oppsummert gikk helgen over all forventning! Aksel fikk sine første steg på lanngrennski og Selma strålte så og si fra vi ankom Liatoppen fredag kveld til vi forlot søndag ettermiddag. Da gråt hun sårt og ville ikke reise hjem.

Bildene taler for seg selv. Vi kommer tilbake!










søndag 11. november 2012

Blir vi noen gang gode nok?

I morgen skal jeg på 3 måneders kontroll med Eline og jeg kjenner jeg er veldig glad dette ikke sto på planen i dag!

Et av de første spørsmålene man nemlig får ved slike kontroller er "Ja- hvordan går det egentlig med dere?" etterfulgt av et kjærlig og forståelsesfullt blikk fra en helsesøster. Dette er et spørsmål som akkurat i dag hadde vært dråpen og resultert i at jeg hadde sittet med snørr og tårer i strie strømmer!

Phu- heldigvis har jeg enda en natt til og forberede meg på. Jeg kjenner jeg er sliten, litt sånn sliten helt inn i ryggmargen. Men heldigvis sitter slitenheten for det meste i hodet og følelsene mine.

Det er så ufattelig mye som analyseres, bekymres og grubles på! Det være seg en forvirret 2 åring som agerer så sterkt og høylytt fordi han må dele sin mamma med en nykomling at vi foreldre i huset til tider tror vi skal miste forstanden, en 5 åring som gråter sårt fordi hun ønsker så inderlig å bli prinsesse Gullhår (og forstår at hun aldri kan bli det) og en liten snelle på 3 måneder som er så rolig som dagen er lang. Sistnevnte tilfelle burde ha senket skuldrene mine flere hakk, men i stede gir dette meg dårlig samvittighet fordi jeg føler hun blir satt til side og glemt i larmen fra alt dette andre.

Jo da- enkelte utfordringer er litt tyngre enn andre!

Dette er selvfølgelig ikke unikt- og veldig mange foreldre kjenner seg igjen- men jeg vil likevel si dette er energitappene. Ikke fordi barna er så krevende. Det er den følelsesmessige biten knyttet til dette rabalderet av en hverdag som er krevende. All grubling og bekymring bunner jo til syvende og sist i frykten for at jeg ikke handler og gjør det som er til det beste for mine små.

Tullete og tøysete- ja det er det- men likevel helt normalt og ufattelig slitsomt!


Ønsker alle en fin fin uke- og husk at frisk luft også kan kurere gruff!



onsdag 31. oktober 2012

Her er jeg!

Jeg er her fortsatt- duller rundt i min egen lille hverdag, gjør alt, gjør ingenting og forsøker og henge med på verden som suser forbi der ute. Jeg trives meget godt i min egen lille boble!

Vennligst ikke forstyrr- jeg kommer sterkere tilbake når jeg har annet enn bleie, prump, gulp og brystspreng og fortelle om!

Ønsker deg en fortsatt fin fin uke, husk at litt er bedre enn ingenting og ikke hør på Kate Moss- fordi JOGGESKO er inn og veldig veldig praktisk!






mandag 22. oktober 2012

Tåka letter kanskje denne uka?

De to siste ukene har vært preget av sår, hals, feber, penicillin og tykk tåke i Lerkeveien. Det at mannen i huset, i samme periode, har hatt noe over gjennomsnittet hektiske dager nede i butikken har gjort tilstanden komplett!


Torsdag forrige uke ble det arrangert Guttas kveld på Sport 1 Holmestrand og en heldig gjeng med spreke mannfolk fikk ta seg en sykkeltur langt til skogs i tåke og gjørme sammen med årets Birkenvinner og Norgesmester i terrengsykkel. Stor stas! At så mange i tillegg møtte til foredrag, øl, snacks og handel på kvelden nede i butikken gjør alt ekstraarbeid med et slikt arrangement mye enklere og gir motivasjon for flere happenings!



Ai ai- nå er det ny uke og nye muligheter. Det vil si, uka er allerede fullbooket og vi biter tennene sammen og lar det stå til mens jeg inderlig ønsker at denne høsttåka letter!

Ønsker alle en god uke!





søndag 14. oktober 2012

Engler i snøen og ei kjerring i vindu!

Jeg vet ikke hva som er verst- en 2 åring på sitt beste som skriker bestemt og høylytt "NEI" til uansett hva det måtte være, en gneldrende, krumbøyd og paracetknaskende mamma som er syk på femte dagen og hoster som ei kråke eller en overarbeidet pappa som brukte opp den siste skvett av energi på en skikkelig fest i går kveld og natt!?

Legg alle disse sammen og du får en skikkelig god beskrivelse av søndagsstemningen i Lerkeveien!

Velkommen!


Aller helst ville jeg jo, i dag også, gitt dere referat fra en sporty familietur i friskt snødrev (ja det har snødd i dag) med smilende barn, vanntette klær og varm kakao servert fra våre fancy termoser!

Kan du se det hvite kubbelyset? Det er der!

Men i stede får dere altså dette- en fersk tilstandsrapport som beskriver virkeligheten nå om dagen. Barna har kun blitt luftet i en fattig 1/2 time i dag. Det var nok til at de rakk og lage en engel i snøen, skrape sammen snø på verandaen, rope på mamman for varmere votter (som fortsatt lå pakket ned i vinteresken fra i fjor) og konstatere at det var hull i den ene støvlene.

Men tro ikke at vi har sittet på rumpa innendørs i hele dag- NEI DA- vi har ommøblert, spist, kastet, kranglet og dekorert- og vi har brukt hele huset som lerret!

Så til slutt vil jeg ta meg den friheten å komme med noen spenstige tips til den interiørmessige høstkosen (har sett på Facebook at det er veldig inn med levende lys nå om dagen- spesielt kubbelys).

Her er mine lys fra kveldens høsthyggestemning i Lerkeveien!

Velkommen tilbake!


//kaos completed//

Med ønske om en fin høstkveld og en god neste uke:)


lørdag 13. oktober 2012

Helt kokkos

Selv synes jeg at vi har taklet overgangen fra to til tre barn ganske så bra. Ting er ganske fint egentlig. Trodde vi!

Denne uka har jeg blitt sauset i feber, forkjølelse og sår hals. Jeg har inntatt en noe krumbøyd holdning og benyttet meg av hyppige pauser i sofaen når topplokket har snurret litt for fort- jeg har heller ikke orket å være et turnstativ når de to eldste barna har villet leke. Denne holdningen og væremåten har nok vært veldig lik slik jeg var på slutten av svangerskapet med Eline nå i sommer.

Dette skapte hodebry for Selma på 5 år- hvor hun stilte seg foran meg med en bekymringsfull mine og sa:

"Mamma, du skal vel ikke ha en baby til?"

Jeg: "nei det skal jeg ikke"
Selma: "Nei, for da hadde det blitt helt kokkos her!"

Så det så- det er fra barna vi får høre det!

Før Selma gikk ut døra løftet hun på genseren min og sa bekreftende - "Se mamma, magen din er ikke stor lenger- det er ikke noe baby der!"

"...og heldigvis for det"- tenkte jeg:)

Ønsker alle en fin helg både med og uten babymage, feber, snørr og sår hals:)



søndag 7. oktober 2012

Fornøyd ja!

Bær over med meg- men jeg må rett og slett bare si at jeg er STORFORNØYD etter denne dagen. Eller etter hele uka egentlig- ting går mer enn fint og jeg trives godt- veldig godt! Velger da selvfølgelig å se bort fra det evige kaoset som befinner seg rundt beina mine, den konstante summingen som infiltrerer hodet mitt og at jeg ufrivillig, til en hver tid, befinner meg i en rolle som fredsmegler.

I dag klarte vi å stable hele familien sammen, både smått og stort- slik at vi kom oss ut på søndagstur i skogen rett over klokka 11.00. Vi gikk litt over 4 km, hadde strålende sol, fornøyde barn og blide foreldre.

Egentlig en liten rekord i seg selv dette- hurra!

I god driv med den "gamle" Speiderhytta som mål

Puppestell og bleieskift:)



Jo da- mamman er sliten men veldig veldig stolt! 

Pappas rygg er trygg!



mandag 1. oktober 2012

Dagen som kurerte gruff

Jo da- jeg kjenner at kroppen er litt stiv og støl etter helgens "langtur" med løpeskoene. I dag tok det derfor ekstra lang tid og få i gang uka- jeg kjenner også at jeg begynner å bli litt sliten etter de siste ukers babyinnkjøring.

Det eneste rette var derfor å få seg en skikkelig vitamininnsprøytning av frisk luft, kos og noen bekymringsløse timer langt til skogs med den minste snella i huset:) 

I skogen skal kaffen være svart- og i dag kurerte den virkelig en haug med masse gruff!

Nok en servering av pupp i friluft

Eline fikk oppleve sitt første utendørs bleieskift. Det gjennomføres kjapt, drevent og effektivt!

..og snipp snapp snute så var en skurven dag i rute:)




søndag 30. september 2012

Seks uker og full rulle

Denne uka har Eline rukket å bli seks uker og vi har virkelig tatt (løpe)steget ut og endelig tilbakelagt noen kilometer med løping!

Full rulle er kanskje å ta i- men litt raskere har det nå gått denne uka når vi har vært ute med løpesko og vogn.


Jeg må si at det virker uendelig lenge til jeg er klar for å løpe langt og lenge. Det svir i lår og legger og kjennes som om hjertet er for lite. Dagens løpsform er virkelig tung-skikkelig tung! At jeg skal løpe et maraton innen våren 2013 virker ganske så fjernt akkurat nå.

Ukas treningsøkter:
Mandag: 6 km jogg med barnevogn
Tirsdag: Hvile
Onsdag: 7 km jogg/løp med barnevogn
Torsdag: Hvile
Fredag: 8 km løp/rask gange med barnevogn
Lørdag: Hvile
Søndag: 9 km løp på egenhånd i skogsterreng

Det  var derfor en veldig fin avslutning på uka da jeg i dag tidlig fikk ta meg en tur på egenhånd i skogen før alle andre- mutters alene i morgentåke, høstfarger og frisk luft. Jeg klarte å tilbakelegge 9 km i et ok tempo hvor jeg løp bakker opp og bakker ned uten at kroppen knirket og gjorde vondt.

Herlig- ønsker alle en fin uke!



søndag 23. september 2012

Sti for øyet- et annerledes kunstgalleri

"Sti for øyet"  er et kunstgalleri plassert ute i skogen, og tilpasset slik at det blir en del av naturen. Ulike kunstverk er plassert inn langs stien hvor det spiller på lag med omgivelsene rundt.



Dette er et utendørs galleri hvor man skal kunne ta og kjenne på kunsten. Hva er vel mer naturlig enn 11 store blåbær som ligger spredt mellom trærne?


Eller tre ulver som kommer luskende over en kolle? Ganske skummelt selv om de sto helt stille:)


Selma var veldig fasinert av denne afrikanske perlehøna som hadde fått kultursjokk og krasjlandet i bøkeskogen.


På toppen av Himmeltrappa var det utsikt så langt øyet kunne se...eller værfall helt til Slottsfjellet i Tønsberg.


Selve stien er ikke lang, og den er heller ikke utfordrende å gå. Turen er ikke stort lengre enn 1,5 kilometer i lettkupert terreng. Stien er bred, gruslagt og tilpasset både rullestol og barnevogn. 

Det er utviklet egen nettside for denne stien. På nettstedet vil du finne informasjon om prosjektet og kunsten som er der.