Tidlig på dagen i går tok jeg turen innom en av Yoga klassene vi har ved treningsavdelingen på NIMI.
Ideen er at jeg de neste månedene skal forsøke meg på litt mer alternativ trening slik at jeg får optimal restitusjon og stimuli i hverdagen. Nå når kroppen min skal huse enda en liten baby er det viktig for meg å ha nok energi og overskudd slik at jeg kommer meg gjennom hverdagen og kan fylle den med både familieliv, jobb og trening. Første prioritering er derfor å opprettholde god form og en sterk kropp til tross for at kroppen er i fri utfoldelse når det gjelder fysisk og psykiske endringer.
Selv har jeg ikke så stor følelse av mestring når jeg deltar på Yoga klasser enda. Det gjør mest vondt og jeg konsentrerer meg så mye at jeg glemmer å puste og den indre roen blir byttet ut med frustrasjon over min egen mangel på kroppsbevissthet. Da er kanskje vitsen borte vil mange tenke? Nei da!
I dag kjenner jeg godt at jeg holdt på med nye øvelser i går. Timen med Yoga gav meg en pekepinn på hvor stiv og støl jeg er i hele rygg, nakke og skuldre. Jeg har hatt hodepine og vært kvalm siden timen i går, i tillegg er jeg nummen i begge skuldre og føler meg kraftløs i armene.
Ingenting er så galt at det er godt for noe, dette må jeg gjøre mer av!
Yoga stammer fra India. Ordet yoga betyr : "å føre sammen" eller "å forene". Det er nettopp å forene kropp og sjel som er hensikten med yoga. Det er form for trening hvor målet er å stimulere både fysisk og psykisk helse.
I yogaens verden skiller man ofte mellom dynamisk og klassisk Yoga. I den klassiske yogaen hviler man mellom stillingene, mens man i dynamisk yoga holder treningen i gang ved å knytte øvelsene sammen til en dynamisk flow. Dette øker treningseffekten, og er mer slitsomt å utføre. Dermed blir den klassiske yogaen mer preget av ro og den dynamiske blir mer fysisk krevende. Ulike former for dynamisk yoga er Ashtanga, Iyengar og Power Yoga.
Både dynamisk og klassisk Yoga bygger på de samme grunnstenene:
- Harmoni mellom øvelser og pust
- Fysiske øvelser som ofte deles opp i solhilsener , stående øvelser, sittende/liggende øvelser og opp-ned øvelser.
- Avspenning
- Eventuelt meditasjon
Effektene av yoga er like mye fysiske som mentale. I begynnelsen vil utøveren antagelig oppleve mest av den rene, fysiske gevinsten, fordi det krever konsentrasjon å høre etter hva instruktøren sier, følge med i hva som skjer, forsøke å puste ut og inn på de riktige stedene og å stable kroppen på plass. Kroppen blir både støl og sliten, men den indre roen oppleves ikke nødvendigvis som en del av timen. Så, etter hvert blir øvelsene mer automatiske, utøveren får tid til å lytte til egen pusterytme, og langsomt vendes oppmerksomheten innover. Samtidig oppnås mestringsfølelse og en dypere forståelse av kroppen i de ulike øvelsene.
Yoga handler ikke om kvantitet, det handler om kvalitet - om å gå dypere i kjennskapen til kroppen slik den fungerer. Etter noen ganger med læring vil utøveren oppleve indre ro og en særegen bevissthet om kroppen.
Mentale effekter
- indre dialog
- stressreduksjon
- muligheten til å kjenne etter hva du liker og klarer, som igjen øker evnen til å sette grenser
- restitusjon fra livet
- evne til konsentrasjon om en ting av gangen
- evne til å lede deg selv inn i avspenning
- opplevelse av å føle deg sterk
Fysiske effekter
- økt bevegelighet/smidighet, spesielt i muskelgrupper som er utsatt for stress-spenninger og i muskler som fører til dårlig holdning når de er korte
- økt styrke
- økt kroppsbevissthet/kontroll. Det er gull verdt for oss som stort sett ikke har mye kontroll under skjortesnippen.
- Økt forbrenning underveis i treningstimen
- Bedre holdning
- Bedret pustemønster som igjen henger sammen med stress og dårlig holdning
- Minsket risiko for belastningslidelser som ryggplager, skulder/nakke problemer, og alle andre sykdommer/tilstander som er forbundet med stress.