fredag 25. februar 2011

Intervalltrening er ikke komfort?

Jeg skal bli god på å løpe og jeg skal løpe langt!


Distansen er bestemt til å være 42 195 meter og dato er satt til 25. september 2011.

Jeg er i startgropa i forhold til forberedelser og liker øktplaner som innholder komfortsoner og langturer.

Dette er jeg allerede ganske god på.

Intervalltrening er derimot ikke like lett å svelge. I min veden er intervall fryktelig slitsomt både fysisk og psykisk, og langt fra komfort.

Men for at jeg skal kunne takle 42 195 meter må jeg bli i enda bedre løpsform og jeg må belaste kroppen litt mer enn hva den er vant til. Jeg må bli god på å løpe i en intensitet og varighet som tilsvarer den intensitet og varighet jeg ønsker å holde 25. september.

Kvalitet blir et viktig stikkord i tiden fremover.

Det at mine impulsive løpeturer med barnevogna nå skal byttes ut med systematisk planlegging av trening gjør meg litt splittet....men også veldig veldig klar.


I dag tidlig ble jeg vekket av en haug med unnskyldninger for å kunne utsette min første planlagte intervalløkt, men jeg vant, plasserte Aksel på barnepassen og sto klar på tredemølla kl 10.01.

Klar ferdig....jeg er i gang!

torsdag 24. februar 2011

Bryllupsdag og gode minner


Hurra hurra! I dag er det 32 år siden pappa og mamma ble mann og kone! I en alder av 18 og 19 år tok de det store steget en vinterdag i 1979.

Under mammas hvite kjole gjemte denne lille jenta seg.....


Sommerene ble tilbragt med båt og hustelt på Gåserumpa....


...og fiskelykke på bryggekanten.



Vinter med Solo og kvikklunsj i snøen....


...og langrennslit for søstrene Johansen i Botnemarka!


Ekteskapet har sine stormer, sine orkaner, liksom.....verdenshavet. Men det har også sine havblikk...Nils Kjær

Hurra Hurra Hurra for Baba og Bestemor!


Gratulerer med 32 års bryllupsdag!

Dere er best :)


søndag 20. februar 2011

Oppskrift på verdens beste kaffe!

Enkelte dager, som i dag, smaker kaffen helt fantastisk!


Oppskrift på denne herligheten er:
- Barnepass en hel helg (tusen takk)
- En god fredagsøkt på Puls
- Fredagssuppe på LilleHolmestrand
- Vin med gode venner
- En god natts søvn
- Løpetur helt alene i bitende kulde (og uten barnevogn)
- Hotellovernatting i Oslo på impuls
- Øl og irish coffee (på dagtid)
- Shopping
- Middag med gode venner
- Enda en god natts søvn
- Avslappende frokost (servert)
- 13 km løp med Jimmy Vika søndag morgen
- Søndagskaffe med strålende utsikt for en ny uke




.....og glede over å skulle hente to små sjarmtroll i Sandefjord.

Håper alle har hatt en sprek og energifylt helg!

Hvordan var din søndagskaffe?

tirsdag 15. februar 2011

De 10 bud....

....kom denne helgen nedskrevet på to papirsider i søndagens utgave av Verdens Gang.

Jeg blir så glad når denne papirpressa klarer å formidle dette viktige budskapet helt riktig, etter punkt og prikke, og akkurat slik det står skrevet i den store tykke læreboka fra min hellige studietid!


Det er ikke behov for en guddommelig kraft for å følge disse budene, heller ikke bønn og tilgivelse. Det eneste som kreves av deg er prioritering, lyst og viljestyrke.....og en god porsjon glede!

Ønsker du å forandre hverdagen, kjenne blode bruse og hjerte slå?

Da er dette dine 10 bud!

1. Vær tålmodig
2. Vær fleksibel og tenk alternativt
3. Prøv noe nytt
4. Bruk hele kroppen
5. Kast badevekten
6. Ha fokus på fremgang
7. Sett deg delmål
8. Tenk enkelt
9. Legg inn hverdagsaktivitet
10. Ha det gøy

Hentet fra 10 start-tips til trening; nedskrevet av fysioterapeut og stipendiat (NIH) Anne Mette Rustad, Verdens Gang 13.02.2011

Halleluja!

søndag 13. februar 2011

Du er den dummeste mamman...

Ute på lørdagskos med Selma ble jeg denne helgen angrepet av disse stativene med rosa og røde morsdags- og valentinekort, overfylt med kjærlighet, hjerter og omtanke.



I en av butikken vi var innom, tok jeg meg selv i å tenke "lurer på hva slags kort jeg får i morgen?" Jeg synes alle var like overdådige og klarte ikke blinke meg ut noen favoritt. Selv om kortene ikke var helt "meg" gledet jeg meg til å få et av disse dagen etter.

Men søndag kveld har fortsatt ingen av disse kortene kommet min vei, jeg har ikke engang fått et hjemmelaget morsdagskort fylt med røde hjerter og påskriften "verdens beste mamma, vi er så glad i deg".

Hvor ble kortet mitt av?

Morsdagen kom litt brått på i år og vi har derfor ikke hatt rom for en optimale oppladning til denne viktige merkedagen. 


Dagens kort har nok blitt byttet ut med følgende populære utsagn fra en hylende Selma: "du er den dummeste mamman....." Og da jeg har levd opp til denne beskrivelsen veldig ofte den siste tiden, var nok ikke rosa hjerter det første Selma tenkte på når hun våknet i dag tidlig. 


Selv om jeg blir trøstet med at "det er slik det er med oss mammaer" er det likevel bittelitt sårt og stå i kjøkkenvinduet og se Selma og Jimmy herje rundt ute i snøen mens Selma stråler av lykke over verdens kuleste pappa.

Når skal jeg bli kul?

Pappa Jimmy ble redningen i dag, for selv om han enkelte ganger er veldig enig med Selma, kom de begge snikende med en skikkelig mammagave når de kom inn fra lek og aking ute i kulda.

Gaven manglet kort, men jeg ble likevel veldig veldig glad, og følte meg stilig der jeg satt og spiste middag i nye matchende klær. Jeg er heldig som har en samboer som er så god på shopping (og ikke bryr seg om hva vår 3 åring måtte mene om meg).

......men vent litt!

Det vil også si at min kommende rolle, hvor jeg skal være en kul tenårigsmamma, nå står i stor fare for å bli danket ut av pappa Jimmy og hans talent innen mote og shopping!?

Vil jeg noen gang bli kul i min datters øyne?

Jeg har allerede gitt opp kampen og konsentrerer meg nå heller om å bli "verdens beste mamma" slik at jeg, innen neste morsdag, er kvalifisert for et av disse blendende rosa morsdagskortene som proklamerer at jeg er den beste!

Men først går vi en ny dag i møte og det blir spennende å se om jeg har klart kravet som må til for å kunne motta et romantisk kort denne dagen?

Er du kvalifisert for et kort på valentinsdagen?

fredag 4. februar 2011

Mammahjerte har det vondt

Dette er egentlig ikke noe jeg har lyst til å dele.

Så hvorfor jeg alikevel deler?

Fordi dette gjør så forferdelig vondt og jeg ønsker ikke at noen andre skal oppleve det samme.  

Ta dere også tid til å lese de vedlagte linkene slik at dere er forberedt når dette plutselig gjelder deg og dine.

Aksel og jeg hadde startet dagen med litt lek og trening før vi tok turen til byen for cafe med Oldemor. Dette er noe vi alle synes er kjempehyggelig og vi storkoser oss.

Jeg skulle bare varme melka til Aksel slik at han kunne få den før han sovnet i vogna. Jeg fikk låne en liten metallmugge med varmt vann som ble satt på bordet.


Det var helt forferdelig å ikke kunne klare og avverge det jeg så skjedde rett foran meg. Jeg kommer aldri til å glemme det påfølgende skriket Aksel gav fra seg når jeg holdt han i armene og løp mot disken for å plassere han under kaldt vann i vasken. 

Etter dette oppleves alt som kaos, mens Aksel skriker av smerte og redsel kjenner jeg mine egne bein forsvinne.

Jeg er livredd!

Vi kom rett inn på akutten og ble senere lagt inn på barneavdelingen i Tønsberg.


Etter et døgn fikk vi reise hjem og Aksel har storkost seg på stuegulvet med bandasje på venstre underarm og høyre legg. 

Nå to døgn etter har alt roet seg det ser ikke så ille ut som vi fryktet de første minuttene men vi må på sykehuset hver dag for å skifte på sårene og få behandling.

Aksel har det fint!

Jeg er fortsatt fysisk kvalm og det kjennes ut som om hele hjertet mitt skal revne i fillbiter. Hele scenen fra LilleHolmestrand blir fortsatt spilt på repeat i hodet mitt.....og jeg spør meg selv hvordan jeg kunne la dette skje? 

Jeg oppfordrer alle til å lese følgende linker:


Behandling av brannskader i allmenpraksis- Tidsskrift for den norske legeforening

Norsk Luftambulanse - se bilag om Brannskader i menyen til høyre


Med ønske om en trygg helg...og nyt den snikende vårsola! 


tirsdag 1. februar 2011

Corebar™- en kickstart på uka!

I går hadde jeg planer om å dra inn til Oslo for å få gjennomfør en laktatprofil med måling av maksimalt oksygenopptakNIMI. Da sykdom fortsatt henger igjen i Lerkeveien gikk dette i vasken. Å teste maksimalt oksygenopptak med en fersk forkjølelse og nylig avsluttet feber er ikke et godt utgangspunkt og anbefales ikke. Det at jeg i tilegg måtte hatt med meg Aksel på slep, fordi Jimmy hadde startet på sin runde, fikk meg til å utsette hele herligheten!

I stede gav jeg sjuklingen hjemme nesespray, en ny pakke med smertestillende og et kyss på panna før Aksel og jeg tok turen ut av huset. Målet var å få svettet ut rester av host og hark i løpet av formiddagen.

Metoden for egenmedisinering denne dagen var Corebar™ på Puls. Dette er en gruppetime som blir beskrevet som svært intensiv, effektiv, morsom og en annerledes treningsform. Alle øvelsene, om de gjøres riktig, skal inkluderer trening av mage og rygg. Dette passer vondtene i min rygg perfekt, og er nødvendig for at jeg skal klare å takle min sønns vektøkning.


Å benytte seg av en gruppetime er det nærmeste du kommer det jeg kaller "å bli trent". Man må selvfølgelig bevege kroppen selv og svette sin egen svette, men en gruppetime gir så mye gratis når det kommer til motivasjon og treningsglede. Det er godt å gå til en time, legge fra seg ett overfylt hode, kjenne musikken langt inn i kroppen og bare bli ledet igjennom en treningsøkt. (Her kan du se hva en treningsøkt er)


Jeg er derfor veldig fornøyd med gårsdagens time på Puls. Pogrammet de nå kjører på timene med Corebar passer meg enda bedre enn tidligere program. Det er enkelt, hardt og lekent, og svært lite dill dall. Jeg klarer meg helt fint uten gitarriff, hoftevrikk og "crazy" bevegelser. Når man også blir møtt av en blid instruktør, som i tilegg er god på det hun gjør, blir opplevelsen av timen enda bedre.

Hurra!

En perfekt metode for å få ut siste rest av forkjølelse og negativt søppel!



Jeg er klar for en ny uke i paradis....og noen flere timer på Puls:)

Ønsker alle en sprek uke!