Barndomsminner

Jeg kan finne utallige grunner til hvorfor alle, små som store, burde drive regelmessig fysisk aktivitet. Inntil i dag trodde jeg at jeg hadde en rimelig god oversikt over alle disse grunnene. Det er tross alt dette temaet jeg har brukt hele studielånet mitt på.

I dag opplevde jeg derimot noe jeg aldri kom over i studietiden. Selv om jeg har vært på samme treningsrunden utallige ganger før har jeg heller ikke sett eller lagt merke til et jeg gjorde i dag.

Jeg oppdaget at fysisk aktivitet kan få personer til å reise i tid, til fortiden! 

Ute på dagens løpetur var jeg plutselig forbi mitt barndomsrike! Det var rødmalte hus og snøbelagte smale grusveier, solbergtoddy, knust firkløver, iskalde tær, glade barn og forventningsfulle foreldre.

Der var Høgåsbakken!

Enkelte skeptikere vil nok ønske og tro at det er julens magiske stemning som er hovedårsak til at denne oppdagelsen ble gjort. Jeg er ikke enig!

Det er nok mye mulig at andre faktorer kan ha en viss påvirkningskraft på selve opplevelsen (som eget hus, barn, hormoner, lite søvn og stigende alder), men jeg vil faktisk gi høy puls og et tenkende klart hode, i iskald frisk vinterluft, størsteparten av æren for det jeg fikk oppleve i dag!

Det som er ekstra fint med å reise tilbake til barndomsriket er at jeg blir mer og mer sikker på  at vårt valg om å flytte "hjem" i fjor vinter, var et riktig valg.

Men det viktigst av alt, er at en slik opplevelse, gjør meg enda mer trygg på at jeg vil komme til å gi mine barn den samme fine barndommen som jeg selv fikk oppleve.

Med ønske om en fortsatt fin jul til små og store!