torsdag 6. februar 2014

Hvorfor ble de best?

Er du en av de som lurer på hvorfor ikke du ble best på idrettsarenaen? Hva var forskjellen mellom deg og de andre som gjorde det så mye bedre?

Du er kanskje en av de som nå også nøye planlegger hva som skal til for at dine barn skal bli så god som du egentlig skulle ha blitt?

Da synes jeg du skal ta en tur innom noen faktaopplysninger før du tenker noe videre. 




Norges Idrettshøgskole har, i samarbeid med Olympiatoppen, gjennomført et prosjekt hvor målet var å kartlegge barndom, oppvekst og idrettslig utvikling hos 18 av Norges mestvinnende idrettsutøvere. I undersøkelsen ble disse idrettsutøverne sammenlignet med en kontrollgruppe som besto av utøvere som ikke hadde nådd like langt.

Undersøkelser kan være tungt og kjedelig å lese, jeg vil derfor trekke frem det som jeg mener er av størst betydning når foreldre planlegger barnas idrettskarriere.

Om du virkelig har høye ambisjoner for dine barn og ønsker å få med deg alle faktaopplysninger, slik at ingenting blir gjort galt, klikker du deg inn på DENNE linken (Olympiatoppen)
Oppsummeringen som følger er hentet fra denne siden.

Grunnskolen
De som i dag er landets beste idrettsutøvere, hadde en meget aktiv barndom der det var rikelig av både voksenorganisert og egenorganisert fysisk aktivitet. Så godt som alle beskriver seg som svært aktive barn som var ute og holdt på fra morgen til kveld. De drev mange forskjellige aktiviteter og hadde minst én sommer- og én vinteridrett. Men da de ble litt eldre og nærmet seg ungdomsskolealderen ser det som om de holdt litt igjen og trente noe mindre på hovedidretten sin enn kontrollgruppa. Halvparten var så godt som ferdig med ungdomsskolen før de utmerka seg med å trene vesentlig mer enn treningskameratene. Et par utøvere skilte seg ut ved å trene vesentlig mindre enn treningskameratene sine i ungdomsskolealderen, men de fleste var blant dem som trente mest. Prestasjonsgruppa hadde en noe høyere andel voksenorganisert trening enn kontrollgruppa, men denne forskjellen ble mindre med økende alder.

De som i dag er toppidrettsutøvere beskriver den treninga de drev fram til de var 17 år som mer leikprega, allsidig, spennende og variert - og mindre kjedelig, spesialisert og monoton - enn det kontrollgruppa gjør.

Talent og idrettslig nivå
De utøverne som er blitt virkelig gode i voksen alder utmerket seg ikke med å være barnestjerner. Snarere lå de noe etter både når det gjaldt konkurransedeltakelse og resultater i hovedidretten fram til 14 årsalderen. Til gjengjeld svarer de at de gjorde det bedre i andre idretter, og det stemmer godt overens med at de trente mer allsidig, drev flere idretter og valgte hovedidrett seinere enn utøverne i kontrollgruppa. Det kan virke som om utøverne i prestasjonsgruppa hadde et positivt og vidt idrettslig sjølbilde, at de så på seg sjøl som idrettsjenter og -gutter som gjorde det godt i idrett generelt. Fokuseringen på å gjøre det bra i en bestemt idrett var noe som kom etter hvert. Talent hadde de utvilsomt, men slik de sjøl oppfatter det, bestod talentet i større grad av evne og vilje til trening enn av spesielt gode medfødte anlegg.

Foreldrenes rolle
Idrett har på ingen måte vært noe fremmedord for foreldrene til utøverne. Men det har ikke bare vært et ord, det har også vært handling. Storparten av foreldrene til de 18 eliteutøverne var sportsinteresserte og fysisk aktive, og flere av dem har sjøl drevet idrett på relativt høyt nivå. Alle eliteutøverne tillegger foreldrene stor betydning for sin egen idrettslige utvikling, og de har med få unntak fått all den støtte og oppfølging de kunne forvente. Men oppfølgingen var aldri så tett at den ble oppfatta som press. Foreldrenes forventninger til barnas idrettslige utvikling var lave, slik utøverne sjøl opplevde det. Far blir tillagt noe større betydning enn mor, og foreldrenes oppbakking og støtte blir ansett som viktigere enn deres forbildefunksjon; at de framstod som gode forbilder gjennom sin egen idrettslige aktivitet.

De 18 utøverne kommer fra familier som i gjennomsnitt befinner seg noe over midten på inntektsskalaen. Alle fedrene og halvparten av mødrene jobbet heltid. De resterende mødrene fordelte seg nokså jevnt mellom deltidsarbeidende og heimeværende. Utdanningsmessig skilte foreldrene seg lite fra normalbefolkningen, men de hadde i gjennomsnitt lavere utdanning enn foreldrene til utøverne i kontrollgruppa. Alle utøverne bodde hos begge foreldrene under hele oppveksten.

Lykke til med planleggingen av ditt barns første OL deltagelse!
- og om du skulle være i tvil- la barna velge selv, legg til rette for allsidighet og vær støttende uansett hvilket spor de velger!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar