Hva er god løpeteknikk?

Det er tre nøkkelfaktorer som er avgjørende for hvor raskt og godt du kan løpe.

• Ditt maksimalt oksygenopptak – hvor mye oksygen du klarer og tilføre kroppen og hvor mye bevegelsesenergi du klarer og skape ut av dette
• Melkesyreterskel – hvor raskt du kan løpe før du begynner å bli  sur og stiv i muskulaturen
• Løpsøkonomi/grad av utnyttelse – hvor effektivt du bruker oksygenet.  Er du effektiv og bruker lite energi på høy hastighet eller sløser du med energien?

I dette innlegget ser vi videre på siste punkt.

Løpsøkonomi sier oss noe om hvor effektivt vi løper. Å ha en god løpsøkonomi er ikke ensbetydende med å ha god utholdenhet. En med god utholdenhet kan løpe på en lite økonomisk måte og løpe dårligere/ bli trøttere enn en med dårlig utholdenhet som løper økonomisk. Dårlig teknikk fører til sløsing av energi og lavere fart - nettopp fordi en bruker krefter på bevegelser som ikke fører deg raskere fremover.

Det finnes altså god og dårlig løpeteknikk, men det er ikke alltid like lett å få øye på. Om du ser 100 løpere ser du 100 ulike løpeteknikker. Det som fungerer for deg trenger nødvendigvis å fungere for meg. Siden løpeteknikk er veldig individuelt er det umulig å komme med en fasit, men det finnes generelle råd.

I løping er god teknikk en måte å løpe på som gir størst mulig fart ved minst mulig bruk av energi og krefter. Det betyr ikke nødvendigvis at det er «pent» å se på, men det er effektivt. Å definere hva man mener med løpsteknikk kan være vanskelig. Enkelte vil med løpsteknikk fokusere kun på ankel/fot og mekaniske forhold i en løpssyklus, mens andre vil se på hele kroppen under løp og videreføre begrepet til å gjelde løpsøkonomi (å bruke minst mulig energi over tid).

Mitt inntrykk er at når løpsteknikk blir formidlet, er det veldig mange som definerer løpsteknikk som en løpestil som skal bidra til å løpe hurtig og effektivt. En tenker seg da en teknikk som helt konkret gir sitt utslag i lavere løpstider.

Gi gass

• Hvordan foten treffer underlaget i forhold til hofta, betyr mye for hvor kjapt du kan skape bevegelse og kraft forover i neste løpesteg
• Dersom foten settes ned langt foran hofta, vil du i praksis bremse kroppen i starten av hvert steg og «ny fart» skapes ikke før foten har passert hofta og løfter deg frem og opp. Det fører til at du bruker mye krefter på å bremse din egen fart for så å bruke mye krefter på å oppnå den samme farten hvert løpesteg.
• Treffer du bakken med foten like foran eller under hofta, driver du kroppen i riktig retning så godt som hele tiden med minst mulig bruk av krefter. Du kan prøve å øke stegfrekvensen når du løper. Økt frekvens betyr for de fleste litt kortere steg, men fører også som regel til mindre bremsing.

Kom deg opp og fram

• Du skal ikke ramle sammen i hofta («sitte») når du løper
• Hofta skal opp og fram (strekke hofta), da bruker du også mindre tid på hvert steg. Synker du sammen i hofta, trenger du lengre tid på å flytte kroppstyngden framover.
• Et triks er å føre armene opp og fram slik at du får en rotasjon som fører hofta mer framover. Å løpe i motbakke er en god måte å trene på dette.
• Råd: Len deg framover samtidig som du får med deg hofta fram.

Fokuser på stabilitet

• Redusere den vertikale bevegelsen (løp fremover i stede for opp og ned)
• Løp avslappet (lave skuldre)
• Unngå store sidebevegelser
• Hold armene i løpsretning og kom godt bak med albuene. Prøv å løpe med armene i lomma eller tett inntil kroppen og kjenn hvordan kroppen roterer fra side til side og hvor vanskelig det blir å holde balansen. Armene gir deg stabilitet hvis de brukes rett og kan utligne kroppens rotasjon slik at du kan løpe stabilt.

Oppsummert og sammenfattet vil dette se slik ut:

• Hofta fram og å lande steget med foten rett under hofta for å få et effektivt moment i fra sparket.
• Armbruk i løpsretningen og kom godt bak med albuen.
• Kortere steglengde og høyere steg frekvens.

Ikke fortvil om du ikke får helt taket på hofta frem og ikke får leggene til å virke som fjærer. Løping er god trening uansett teknikk og stil. Men det kan være lurt å studere seg selv på teknikken når du løper både med tanke på å forebygge skader, og for å få det til å gå fortere.

Lykke til:)

Kilde: Boka "Best i Løping" , www.kondis.no og egen erfaringer