Å si at alle kan få til trening i en hektisk hverdag bare de prioriterer riktig, er som å be om bråk.
Dette provoserer!
Det handler om mer enn prioriteringer, ja for det er dypere enn som så. Det er komplisert, men likevel enkelt og forstå. Det handler om forventninger, erfaringer og troen på egen mestring.
Når en personer sier at de ikke har tid til trening....så kan det hende at de egentlig mener:
- "jeg har prøvd dette før, og fikk det ikke til. Jeg kom godt i gang men etter noen uker/mnd var det full stopp"
- "trening er kjedelig og jeg finner det ikke motiverende"
- "jeg er dårligere enn alle andre"
Disse punktene kan være veldig gode grunner til at en person ikke finner tid til trening i hverdagen. Og felles for de alle er at de er skapt ut fra en negativ egenerfaring og liten mestringsfølelse ved tidligere forsøk på å legge trening, eller en form for aktivitet, inn i hverdagen.
Vanligvis svarer jeg at:
Den egentlige sannheten er at jeg synes langrenn, som regelmessig treningsform, er fryktelig slitsomt og jeg føler meg dårligere enn alle andre = jeg hater og gjøre ting jeg ikke føler jeg mestrer. Jeg hadde også en veldig negativ opplevelse for mange år tilbake hvor jeg skulle lære meg skøyteteknikken. Dette endte med at både skøyteski og staver ble kastet "pokkerivoll" i full frustrasjon.
Så det jeg egentlig sier om mitt personlige forhold til langrennski som treningsform er:
Så la oss være ærlig og finne den egentlige årsak til hvorfor vi ikke vil! Først da kan vi prøve på nytt- om vi har lyst!
PS- og helt ærlig: jeg vil egentlig være god på langrenn jeg må bare vente til jeg har tid- i mellomtiden skal jeg være god på masse annet ;)
- "vi ikke traff hverandre i skisporet, ha ha ha"
- "trening på ski tar så mye lengre tid når man må smøre og forberede før hver tur"
- "jeg liker best å bruke skiene når lengre fjellturer skal gjennomføres" (dette er en sant)
Den egentlige sannheten er at jeg synes langrenn, som regelmessig treningsform, er fryktelig slitsomt og jeg føler meg dårligere enn alle andre = jeg hater og gjøre ting jeg ikke føler jeg mestrer. Jeg hadde også en veldig negativ opplevelse for mange år tilbake hvor jeg skulle lære meg skøyteteknikken. Dette endte med at både skøyteski og staver ble kastet "pokkerivoll" i full frustrasjon.
Så det jeg egentlig sier om mitt personlige forhold til langrennski som treningsform er:
- "jeg har prøvd dette før, og fikk det ikke til"
- "langrenn er en kjedelig treningsform og jeg finner det ikke motiverende"
- "jeg er dårligere enn alle andre på langrenn- spesielt i skøyteteknikk"
Så la oss være ærlig og finne den egentlige årsak til hvorfor vi ikke vil! Først da kan vi prøve på nytt- om vi har lyst!
PS- og helt ærlig: jeg vil egentlig være god på langrenn jeg må bare vente til jeg har tid- i mellomtiden skal jeg være god på masse annet ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar