Forventninger og mestring

Å si at alle kan få til trening i en hektisk hverdag bare de prioriterer riktig, er som å be om bråk.

Dette provoserer!

Det handler om mer enn prioriteringer, ja for det er dypere enn som så. Det er komplisert, men likevel enkelt og forstå. Det handler om forventninger, erfaringer og troen på egen mestring.

Når en personer sier at de ikke har tid til trening....så kan det hende at de egentlig mener:

• "jeg har prøvd dette før, og fikk det ikke til. Jeg kom godt i gang men etter noen uker/mnd var det full stopp" 
• "trening er kjedelig og jeg finner det ikke motiverende" 
• "jeg er dårligere enn alle andre"

Disse punktene kan være veldig gode grunner til at en person ikke finner tid til trening i hverdagen. Og felles for de alle er at de er skapt ut fra en negativ egenerfaring og liten mestringsfølelse ved tidligere forsøk på å legge trening, eller en form for aktivitet, inn i hverdagen.

Her følte jeg meg god

Selv er jeg gift med en skigutt og mange tar det som en selvfølge at jeg flyr bakker opp og bakker ned på langrennski i vinterhalvåret. Jeg blir møtt med forundring når jeg bekrefter at jeg ikke gjør dette.

Vanligvis svarer jeg at:

• "vi ikke traff hverandre i skisporet, ha ha ha" 
• "trening på ski tar så mye lengre tid når man må smøre og forberede før hver tur" 
• "jeg liker best å bruke skiene når lengre fjellturer skal gjennomføres" (dette er en sant)

Den egentlige sannheten er at jeg synes langrenn, som regelmessig treningsform, er fryktelig slitsomt og jeg føler meg dårligere enn alle andre = jeg hater og gjøre ting jeg ikke føler jeg mestrer. Jeg hadde også en veldig negativ opplevelse for mange år tilbake hvor jeg skulle lære meg skøyteteknikken. Dette endte med at både skøyteski og staver ble kastet "pokkerivoll" i full frustrasjon.

Så det jeg egentlig sier om mitt personlige forhold til langrennski som treningsform er:

• "jeg har prøvd dette før, og fikk det ikke til" 
• "langrenn er en kjedelig treningsform og jeg finner det ikke motiverende" 
• "jeg er dårligere enn alle andre på langrenn- spesielt i skøyteteknikk" 

Så la oss være ærlig og finne den egentlige årsak til hvorfor vi ikke vil! Først da kan vi prøve på nytt- om vi har lyst!

PS- og helt ærlig: jeg vil egentlig være god på langrenn jeg må bare vente til jeg har tid- i mellomtiden skal jeg være god på masse annet ;)

Samba og klovneri!

Det er karneval og samba i barnehagen i dag og Aksel er klar!

Sett den røde nesen på og la publikum tro at du kan. La dine feiltrinn bli ditt fag.

Ønsker alle en sprek og fargerik torsdag!

Holmestrand - Horten på en søndag

Jeg må nok innrømme at ukas langtur ikke alltid er det jeg spretter rundt for en søndags formiddag. Spesielt liten blir interessen da tåka ligger tykk som grøt utenfor, det er langrenn på TV og jeg har mest lyst til å ha luksus kosedag innendørs med barna og Jimmy.

Men det er alltid plan som skal gjennomføres!

I dag skulle Selma på kino med bestemor. Billetter til "Jul i Blåfell 2" var reservert på Horten kino. I den forbindelse foreslo jeg at vi alle kunne ta søndagsmiddagen på Peppes i Horten før kinoen skulle starte.

Vi avtalte og møtes kl 15.00  for søndagens pizza.

Jeg så dermed mitt snitt i og smette inn i treningsklærne, hoppe over dørstokkmila og løpe Horten i møte.

Jeg beregnet god tid og startet løpeturen 2 timer før avtalt tid for å møtes!

Det ble 10 km i rolig "kjede meg" tempo, 10 km i tempo 5-10 slag under terskel og 3 km til nedjogg, total utgjorde turen Holmestrand - Horten 23,3 km på asfalt.

Jeg rakk det akkurat, sto klar og tok imot store og små når de kom kjørende fra Holmestrand.

Det ble pizza på alle, kino på Selma og en god søndagstur i tåkehavet på a mor:)