Forventninger og mestring

Å si at alle kan få til trening i en hektisk hverdag bare de prioriterer riktig, er som å be om bråk.

Dette provoserer!

Det handler om mer enn prioriteringer, ja for det er dypere enn som så. Det er komplisert, men likevel enkelt og forstå. Det handler om forventninger, erfaringer og troen på egen mestring.

Når en personer sier at de ikke har tid til trening....så kan det hende at de egentlig mener:

• "jeg har prøvd dette før, og fikk det ikke til. Jeg kom godt i gang men etter noen uker/mnd var det full stopp" 
• "trening er kjedelig og jeg finner det ikke motiverende" 
• "jeg er dårligere enn alle andre"

Disse punktene kan være veldig gode grunner til at en person ikke finner tid til trening i hverdagen. Og felles for de alle er at de er skapt ut fra en negativ egenerfaring og liten mestringsfølelse ved tidligere forsøk på å legge trening, eller en form for aktivitet, inn i hverdagen.

Her følte jeg meg god

Selv er jeg gift med en skigutt og mange tar det som en selvfølge at jeg flyr bakker opp og bakker ned på langrennski i vinterhalvåret. Jeg blir møtt med forundring når jeg bekrefter at jeg ikke gjør dette.

Vanligvis svarer jeg at:

• "vi ikke traff hverandre i skisporet, ha ha ha" 
• "trening på ski tar så mye lengre tid når man må smøre og forberede før hver tur" 
• "jeg liker best å bruke skiene når lengre fjellturer skal gjennomføres" (dette er en sant)

Den egentlige sannheten er at jeg synes langrenn, som regelmessig treningsform, er fryktelig slitsomt og jeg føler meg dårligere enn alle andre = jeg hater og gjøre ting jeg ikke føler jeg mestrer. Jeg hadde også en veldig negativ opplevelse for mange år tilbake hvor jeg skulle lære meg skøyteteknikken. Dette endte med at både skøyteski og staver ble kastet "pokkerivoll" i full frustrasjon.

Så det jeg egentlig sier om mitt personlige forhold til langrennski som treningsform er:

• "jeg har prøvd dette før, og fikk det ikke til" 
• "langrenn er en kjedelig treningsform og jeg finner det ikke motiverende" 
• "jeg er dårligere enn alle andre på langrenn- spesielt i skøyteteknikk" 

Så la oss være ærlig og finne den egentlige årsak til hvorfor vi ikke vil! Først da kan vi prøve på nytt- om vi har lyst!

PS- og helt ærlig: jeg vil egentlig være god på langrenn jeg må bare vente til jeg har tid- i mellomtiden skal jeg være god på masse annet ;)

Forventninger og en skuffet 4 åring

I dag har vi heiet på pappa Jimmy som deltok i Hedmarksvidda rundt.

Vi jentene langet drikke underveis, og kunne konstantere at vi trenger litt mer trening i selve avlevering av flaska.

Men vi fikk det til!

Men hvordan forbereder man en 4 åring på at pappa ikke kommer til å stoppe opp?

For Selma ble dette en nagativ opplevelse. Hun, som hadde småløpt opp igjennom skogen, smilt i de bratte bakkene og balansert på ulente stier, ble dypt skuffet når pappa Jimmy ikke tok seg tid til å stoppe for en kos når han suste forbi.

Hun var jo langt ute i skogen kun for å møte pappa!

Litt hjalp det når pappa Jimmy kom hjem med premie, og kunne fortelle at han hadde gjort som Selma hadde bedt han om tidligere "pappa du må vinne!"

....og med en strålende klasseseier og totalt 9. plass kunne både pappa Jimmy og Selma si seg godt fornøyd denne første dagen av sommerferien!

Hvordan er det med dine forventninger denne sommeren?