Holmestrand maraton 2014

I år gav Holmestrand Maraton meg en helt annerledes løpsopplevelse enn hva jeg tidligere har opplevd.

Vanligvis er jeg høy på egen innsats og prestasjon etter deltagelse i løp, men etter dette løpet gledet jeg meg i stede stort over alle andres prestasjoner, mestring og glede! 

Jeg debuterte som fartsholder på halvmaraton, 21 kilometer. 

På forhånd hadde jeg kalkulert meg ut til at 2.10 på hvalmaraton var tiden jeg ville holde. Dette var en tid godt innenfor min egen kapasitet slik at jeg hadde nok av ekstra krefter til å motivere deltagerne som løp i nærheten av ballongen. I tillegg ønsket jeg å holde farten der det er flest førstegangsdeltagere. Målet mitt var å hjelpe til slik at deltagerne fikk en god følelse og opplevelse av å gjennomføre 21 kilometer. Min oppgave besto av å holde fokus på en gjevn fart fremfor å jage rekorder. 

...men så feil kan man ta! De som fulgte ballongen både tett, og litt på avstand, ble dratt og pushet inn til tider de ikke hadde forventet selv- og sannelig fikk vi noen personlige rekorder! Hurra!

Å få være fartsholder var for meg helt topp! Slike løpsopplevelser ønsker jeg meg virkelig mer av. 

Holmestrand maraton 2013

Det er rart hvor stolt og fornøyd man kan bli av en skikkelig fysisk utskeielse!

Ikke fordi jeg klarte å forbedre tiden min på 21 kilometer- det greide jeg nemlig ikke. Løypa i Holmestrand er en berg- og dalbane av motbakker sammenlignet med den løypa jeg debuterte med 2. påskedag i Drammen. Jeg var sjanseløs! Siden jeg har trasket Holmestrand fra barnsbein- visste jeg heldigvis om dette på forhånd. Målet var derfor å løpe 21 kilometer på under 2 timer- og jeg klarte det med 1.58.16. Det er 5 minutter saktere enn min debut for 14 dager siden (se kommentarfeltet i dette innlegget for mulig forklaring på denne tidsforskjellen)

Det jeg er stolt av- er at jeg faktisk har satt meg et mål, kommet meg til start og fullført min greie. Når jeg løper er jeg bare meg- det er mitt løp, mine mål og min kropp! I dag er minstemann 8 måneder og jeg har allerede gjennomført to halvmaraton etter hun ble født- jeg er langt foran hva jeg har forventet av meg selv. I en, til tider, kaotisk hverdag er det så ufattelig deilig og ta seg denne timeouten, få noe annet å bryne seg på, mestre, ha det sviende vondt og gjennomføre.

Løypa i Holmestrand er lagt opp slik at den lengste og seigeste motbakken er noen hundre meter før mål. Her ble det virkelig svart for meg under løpet. Fytti så vondt! Men når jeg hadde som mest lyst til å legge meg ned i grøfta hørte jeg følgende som skreik fra sidelinjen "KOM IGJEN JEANETTE! SISTE INNSPURT NÅ! DU ER SPREK! DU HAR JO AKKURAT FØDT!" (Tante vet virkelig hva som løfter slitne trebarnsmødre opp og får de på bedre tanker)

JAAAA jeg har akkurat født- jeg er sprek, jeg er god og jeg er BEST! Dette heiaropet gav meg virkelig noen uante krefter som dro meg opp den siste kneika og fløy meg strake veien til mål (føltes nesten hvertfall sånn?). Merkelig det ikke var noen som spurte meg om min autograf- men det var vel fordi jeg løp så veldig fort der på slutten slik at ingen rakk og følge med!?

Å være høy på seg selv og egne prestasjoner er virkelig topp! For meg er dette helt klart den beste husmordopen som finnes- også så sunt da!

 Foto: Joachim Thode og Linn Linnebo

Lading og ting jeg ikke liker

I dag gjør jeg ting jeg ikke er så god på. Grunnen til at jeg gjør ting jeg ikke er så god på i dag er fordi jeg skal gjøre ting jeg egentlig ikke liker på søndag.

Men så har det seg slik at jeg har begynt å like det litt da- sånn i skjul. Jeg er ikke så god på det jeg skal gjøre (værtfall ikke så god som jeg skulle ønske jeg var). Derfor har jeg lite lyst til å si til noen at jeg skal gjøre det jeg egentlig ikke liker, men som jeg har begynt å like.

Henger du med?

Jeg skal løpe halvmaraton- igjen! Mitt livs andre halvmaraton, og det på under 1 mnd- jeg som ALDRI skulle løpe et HALVT maraton!?! Hva er det liksom- da må jeg jo løpe fort!?

Nei, gi meg heller et helmaraton hvor jeg kan løpe rolig og sindig, kontrollert og leeeenge- det liker jeg! Men der er ikke kroppen min nå- å legge ut på over 4 mil denne helgen blir litt i lengste laget for mammadamen som fortsatt har fødselen ferskt i minne. Det blir rett og slett altfor tidlig!

I stede for å stå på sidelinjen og heie drister jeg meg derfor ut på nok et halvmaraton. Vel viten om at jeg under et halvmaraton må legge inn det lille ekstra giret som gjør at jeg løper litt raskere på hver kilometer. Dette giret gjør så innmari vondt- det svir, hjerte filleristes og pusten freser- altså langt unna det jeg kaller komfort.

Men samtidig er det litt gøy også da- og jeg blir veldig fornøyd etterpå!

Så i dag lader jeg nemlig opp, tar en rolig dag. Lar beina hvile. Det er sistnevnte jeg ikke er så god på. Men jeg vet at om beina skal være rastløse og klare for 21 kilometer, i en litt raskere fart enn jeg er komfortabel med- så må jeg lade i dag.

Den siste ukas forberedelser har sett slik ut:
Søndag: 20 km rolig langkjøring
Mandag: 6 km rolig løp med barnevogn (vasket ut gruff)
Tirsdag: 10 km rolig gjennomkjøring deler av søndagens løype
Onsdag: Hvile
Torsdag: 6 km rolig løp (tunge bein)
Fredag: Hvile
Lørdag: 20-30 minutter rolig løp med 3 stignigsløp mot slutten?
Søndag: 21 kilometer Holmestrand Maraton

Klar eller ikke- fornøyd blir jeg uansett!

På flukt

Denne helgen pakket jeg bagen og flyktet til Lillehammer. Sport 1 hadde varemesse og gutta bruke helgen på å plukke ut ski og utstyr for neste vinter. Jeg var med- kun for å få en etterlengtede dose med husmorferie.

Men jeg legger heller ikke skjul på at det også passet utmerket å forlate Holmestrand akkurat denne helgen. Jeg tror rett og slett jeg hadde blitt sprø av å måtte omgitt meg med 1800 personer som alle skulle delta på Holmestrand Maraton - uten å skulle delta selv. Det hadde jo vært å regne som tortur.

Planen denne helgen var å løpe 21 km som forberedelse til Stockholm Maraton i juni. Men etter at lille frø i magen la seg godt til rette, snurpet igjen energinivået og tippet tyngdepunktet i en retning som fører til mer vralt en jogg- bestemte jeg meg tidlig for å gjennomføre 7 km istede.

Forrige uke måtte jeg innse at også dette slaget var tapt. Å skulle ha løpt 7 km med konkurranseinstinkt ville  ikke latt seg gjennomføre slik kroppen min er satt sammen nå. I stede ble det rolige og avslappende dager med mer tilpasset aktivitet i treningsrommet på hotellet. Helt fint det også:)

Men neste år stiller jeg til løp- og forberedelsene starter allerede denne høsten med melkespreng og barnevogn på slep!

Hurra og gratulerer til alle deltagere av årets Holmestrand Maraton- dette var utrolig sprekt!