Det var fengslende fasinerende og se hvordan min egen kropp forandret seg når jeg, som 16-17 åring, startet og trene regelmessig igjen etter flere års "pause" og "ungdomsopprør".
I begynnelsen hadde jeg nok med og lære meg de ulike grunntrinnene innen aerobic og step, men når dette etter en stund satt og kiloene begynte og falle av, var jeg og finne på det lokale treningssenteret minst 5-6 ganger i uka.
De fem første kiloene ble egentlig borte uten at jeg la merke til det, de 5 neste kiloene var jeg bevisst...de neste 5 sultet jeg meg til og de 2 siste kiloene spydde jeg ut.
Jeg trodde jeg hadde kontroll!
I virkeligheten var jeg en sombie...et vandrende skjelett uten hode. Det var mat og trening som kontrollerte meg. Dette er over 12 år siden nå, og jeg har fått tilbake både hodet mitt og flere av kiloene jeg mistet den gang. Gjennom utdannelse og egenerfaring har jeg lært og bruke kroppen optimalt, finjustere, tilføre og stimulere slik at jeg har mulighet til å fungere som den personen jeg virkelig ønsker å være.
Ved hjelp av samtaler, selvutvikling og selvgranskelse har jeg skaffet meg et psykologisk verktøy som brukes aktivt. Det er en hårfin balanse og en kontinuerlig jobb.
Høsten 2011 løp jeg og fullførte mitt første maraton. Jeg var i lykkerus når jeg kunne konstantere at jeg under hele løpet hadde følt en form for kontroll...en positiv kontroll. Det var jeg, Jeanette, som ved hjelp av mitt eget hode og mine egne erfaring styrte løpet. Jeg viste at jeg hadde gjort de riktige forberedelsene på forhånd. Jeg hadde spist, jeg hadde sovet og jeg hadde trent ut fra de forutettningene jeg hadde hatt de siste månedene i forkant av løpet. Totalbelastningen i hverdagen hadde gått fremfor antall kilometer per uke, jeg hadde prioritert søvn isteden for å trening de dagene vi hadde hatt "barneshow" nattestid og jeg hadde valgt mat isteden for sult.
Det er akkurat denne balansen, mellom hverdagens virkelighet, familiens utfordringer og egne behov, jeg er fornøyd med å opprettholde. Dette gir meg masse glede og trivsel- jeg har fanget balansen i ubalansen og latt resten av verden flyte!
Bra skrevet Jeanette. Har fulgt bloggen din bare en kort tid, og liker den. Jeg har ikke lest mange treningsblogger, men de fleste jeg har vært innom har et (mener jeg) usunt fokus på kosthold der det meste av maten lages av diverse pulver og ingredienser de fleste ikke har i kjøkkenskapet sitt. Dette blir gjerne fremhevet som svært sunt og helsefremmende, og nesten nødvendig for å ha utbytte av treninga (med særlig fokus på styrke...). Jeg undrer meg om enkelte av disse er så sunne som de fremstår, og om ikke fokuset blir helt feil...Jeg liker bedre blogger som fokuserer på det positive med å trene (gjerne ute i frisk luft), hva det faktisk gjør med kropp og sinn. Hva mener du?
SvarSlettSå flott at du deler dette med oss. Jeg har hatt det likt med deg mange ganger, den verste perioden da jeg var 16 år og ganske nær anorexia. Så har det sneket seg tilbake, dette med å tro at man har kontroll når man trener mer enn man spiser og blir tynnere og tynnere opptil flere anledninger. Heldigvis hjalp det å få barn på dette usunne fokuset. Nå trener jeg og spiser sunt, men ikke noe mer enn det, og ikke noe mer fokus på vekta. Så får heller den være som den er, ikke noen matchvekt, men likevel en trivselsvekt. Stå på, jeg liker bloggen din og blir inspirert av deg! Klem!
SvarSlettTakk for et godt skrevet og personlig innlegg. Et utrolig viktig tema. Kjempefint at du deler dette. En inspirasjon for mange!
SvarSlettKnallfint innlegg fra deg! ♡
SvarSlettTakk for at du deler!
SvarSlett