Kick-off med Hof Toppers

De siste månedene har jeg prioritert styrke og alternativ trening fremfor å løpe mil etter mil. Noen kilometer har det blitt men jeg har latt kroppen fått hvile etter påkjenningene alle de lange løpene medførte tidligere i år. Etter en periode med systematisk styrketrening og fokus på matinntak kjennes det som om kroppen begynner å bli klar for noen nye utfordringer.

Får å få i gang hodet og motivasjonen la jeg opp til et spontant testløp tidligere denne uken. Da jeg løp først over målstreken under Farris Ultra tidligere i sommer vant jeg et hotellopphold ved Farris Bad. Når dette oppholdet skulle benyttes tenkte jeg at det var på sin plass å løpe tilbake til Larvik- og slik ble det. Mens mannen leverte barna til barnepass løp jeg fra Holmestrand med Farris Bad som mål. Det ble en fin tur og ette litt over 6 timer og 64 kilometer på asfalt kunne jeg booke inn på Farris Bad sammen med mannen som hadde kjørt etter med bilen.

Denne løpeturen var også en test for å se om jeg var klar for det som hadde ligget som mitt ønske for høstens kick-off for meg selv- planen var å delta  på Hof Toppers 8. august om kroppen føltes klar. Turen fra Holmestrand til Larvik var litt vond og viste meg at kroppen trenger noen mer tid på å komme tilbake dit jeg vil.  Men en god løpeform skjer jo ikke av seg selv. Derfor skal jeg bruke Hof Toppers til å booste min egen motivasjon, ha det gøy og treffe igjen flere løpevenner. Gleder meg!

Målgang i Larvik etter 64 kilometer med et stort smil og bekreftelse på at jeg kan starte Hof Toppers 8. august

Hof 10-toppers var opprinnelig et turopplegg som fra 2009 i tillegg ble til en duatlonkonkurranse. Fra og med 2015 utvides det også til å bli ultraløp. Hof Toppers ultraløp har to distanser, 45 km over 5 topper med 1 600 høydemeter og 75 km over 7 topper med 2 400 høydemeter. Begge løypene er oppom Vestfolds høyeste punkt, Skibergfjellet 632 meter over havet.

Selv om jeg bor kun noen kilometer fra Hof har jeg ikke besteget noen av disse toppene tidligere så jeg gleder meg og er spent på utfordringene som venter. Dette blir en bra opplevelse og ta med seg og en god start på høsten 2015. 

Påmelding til Hof toppers Ultraløp finner du HER

Løpets Facebookside finner du HER

75 km starter med topp 6 og 7 (rød løype) før de går ut i 46 km løypa topp 1 - topp 5 (blå løype).

Farris Ultra

Jeg la meg først ut fra start. Foran meg var det 3 menn som forsvant i det fjerne. Etter noen få kilometer kom det opp en sprek dame ved min side og jeg forsto raskt at hun ville forbi. Helt i orden tenkte jeg, det tempo hun holdt ble for tøft så tidlig og jeg lot hun forsvinne noen hundre meter i forkant. Etter noen kilometer var hun borte.

Farris Ultra går i samme trase som Farrisrunden og måler totalt 67 kilometer og 1100 høydemeter

På forhånd hadde jeg bestemt meg for å ikke stresse en meter av dette løpet. Jeg skulle kun kose meg og nyte naturen. Likevel dristet jeg meg denne dagen til å utfordre meg selv og la opp et tempo som var litt utenfor min komfortsone. Hodet var også med meg helt fra start og jeg la opp til strategiske og smarte samtaler med meg selv. Ved 5 kilometer traff jeg bakken med et smell så både kompresjonsstrømper og solbriller hang og slang. Jeg blødde fra albumen og kneet var også blodig og forslått. Jeg fant en bekk og skylte raskt av meg, beit tenna sammen og løp vidre. Kneet kjentes fint ut igjen etter 10 km og etter 15 km fant jeg ultraflyten. Jeg koste meg. Den viktigste mantraene som jeg holdt meg til denne dagen var "andre har kanskje en sterk motor, men når motoren er sliten har jeg beina- og disse beina kan løpe langt" ....og slik holdt jeg det gående for meg selv mens jeg lyttet til fuglekvitter og fokuserte på å fortsette i stede for å stoppe opp og bare se på naturen!

Etter 40 kilometer og bevis på at jeg fortsatt smiler

Etter tredje supportstasjon og passering av 41 km hadde beina fått varmet seg skikkelig og jeg kom meg igjen i fremste rekke av damene og lot meg selv overtale til å ytterligere presse farta over komfortsonen. Det er noe magisk hver gang når jeg "bare har 2 mil igjen" hvor kroppen alltid våkner og får klokkertro på det som for en liten stund tilbake virket helt ufattelig idiotisk vondt å sluttføre. Jeg vil i mål og jeg vil løpe fort!

Jeg går alltid i surr når det gjelder steder og tider for supportstasjoner og jeg kan heller ikke gjengi dette løpet annet enn at jeg drakk ufattelig mye vann, noe sportsdrikk, 1/2 rosinpakke, en sportsbar og litt nøtter. Varmen var intens og jeg søkte konstant etter bekker som hadde kaldt vann jeg kunne dyppe kroppsdeler oppi....mot slutten av løpet benyttet jeg meg til og med av vannflasker som var mistet av syklister dagen før under sykkelrittet. I de mest ulente partiene var det opptil flere vannflasker med vann som jeg helte over meg selv før jeg løp videre. Herlig avkjølende og med et smil om munnen synes jeg selv at jeg var verdens smarteste som kom opp med denne ideen om å bruke syklistens vannflasker til akutt nedkjøling.

De siste kilometerne var vonde. Jeg sjanglet og svimlet mens jeg telte meterne fremfor meg. Det var så ufattelig deilig å se at jeg klarte å gjennomføre dette løpet uten å ha gått på noen smell selv om jeg helt fra start hadde lagt meg litt over den farten jeg vanligvis er komfortabel med.

I mål ventet god stemning, cola og winerbrød samt rens av såre og forslåtte bein. Dette løpet gav meg en opptur. Hodet var med meg hele veien, kroppen oppførte seg slik den er trent og beina viste nok en gang at de tåler mange mange kilometer. I tillegg klarte jeg å tøffe meg litt ekstra og utfordre meg selv mens jeg koste meg i en flott ultraløype.

I mål krysset jeg av 67 kilometer og 1100 høydemeter på tiden 6 timer og 56 minutter. 

Denne dagen var jeg raskeste dame til mål og tok med meg førsteplassen hjem. 

Løvøya- en sprek familietur

Jeg hadde lenge vært på jakt etter en litt mer utfordrende tur hvor hele familien kunne være med. De to eldste barna synes det kan bli litt kjedelig å gå langs en skogsvei/lysløype hver gang vi skal ut på tur. Jeg hadde hatt en bestemt rundttur på Løvøya i tankene en stund. Minstejenta måtte bare bli stor nok til å være med. Dette er en tur som ligger en liten biltur på 20 minutter unna der vi bor. Kortreist og fint!

Her er direkte link til ut.no og beskrivelse av turen.

I dag var dagen endelig her, vi pakket tursekken og tok med oss bæremeisen til minstemor. Barnevogna fikk stå igjen hjemme. Først i etterkant så jeg at turen var merket med "krevende". Da satt vi heldigvis igjen med en positiv opplevelse. Vi hadde alle fått kjenne ekstra utfordringer på kroppen, det lille suget i magen og vi hadde gjennomført en tur i fellesskap.

Dette er en tur som anbefales. Den gikk i ulendt til krevende terreng. Vi brukte totalt 3 timer inkludert pause til mat og drikke. Passer fra 3-4 års alder. Har du barn i bæremeis anbefales det at du har noe erfaring med å bevege deg i ulendt terreng før du begir deg ut på denne turen.

Vi startet turen ved Løvøykapellet og St. Olavsbrønnen. 

Turen gikk videre forbi båthavna, husmannsplasser, små holmer, hytter og utallige private badrestrender

Ved Løvøysund bro tok vi inn på en sti som gikk til venstre og fulgte vannkanten langs øya

Etter noen få hundre meter begynte vi på stigningen og ulendt terreng langs fjellsiden på øya

På toppen med flott utstikt utover Oslofjorden (det er et platå rett under oss, ikke et stup rett ned)

Endelig nede ved vannkanten igjen