Oslo Maraton er gøy!

For en dag! At det skulle være så gøy, og nervepirrende, på Oslo Maraton uten selv å løpe hadde jeg aldri trodd. Til og med barna har storkost seg i dag!

Jeg er mildt sagt overasket over min bedre halvdels resultat på dagens løp. Mannen i huset fullførte maraton for første gang og gjorde det veldig bra tatt i betraktning hans beskjedene løpstrening. Jeg klør meg fortsatt i hodet over at det er mulig å løpe inn til 3.11 på et maraton når man har minimalt med løpstrening i beina det siste året? Det må være en blanding av talent, gruff fra en aktiv fortid og at den beskjedene treninga han legger ned faktisk gjøres helt riktig!?

Jo da- kanskje han har noe å lære meg likevel:)

Det var Selma og jeg som var de mest ivrige på heiarop i dag- de to minste fant det for godt og sove seg gjennom store deler av selve løpet.

Fordelen med å være tilskuer til et maraton er at det også ble nok tid kakao, mat og amming på Peppes før vi gikk mot mål for å ta i mot pappa.

¨

Vi er alle superfornøyd med dagens innsats!

Gratulerer pappa Jimmy!