Et av de første spørsmålene man nemlig får ved slike kontroller er "Ja- hvordan går det egentlig med dere?" etterfulgt av et kjærlig og forståelsesfullt blikk fra en helsesøster. Dette er et spørsmål som akkurat i dag hadde vært dråpen og resultert i at jeg hadde sittet med snørr og tårer i strie strømmer!
Phu- heldigvis har jeg enda en natt til og forberede meg på. Jeg kjenner jeg er sliten, litt sånn sliten helt inn i ryggmargen. Men heldigvis sitter slitenheten for det meste i hodet og følelsene mine.
Det er så ufattelig mye som analyseres, bekymres og grubles på! Det være seg en forvirret 2 åring som agerer så sterkt og høylytt fordi han må dele sin mamma med en nykomling at vi foreldre i huset til tider tror vi skal miste forstanden, en 5 åring som gråter sårt fordi hun ønsker så inderlig å bli prinsesse Gullhår (og forstår at hun aldri kan bli det) og en liten snelle på 3 måneder som er så rolig som dagen er lang. Sistnevnte tilfelle burde ha senket skuldrene mine flere hakk, men i stede gir dette meg dårlig samvittighet fordi jeg føler hun blir satt til side og glemt i larmen fra alt dette andre.
 |
| Jo da- enkelte utfordringer er litt tyngre enn andre! |
Dette er selvfølgelig ikke unikt- og veldig mange foreldre kjenner seg igjen- men jeg vil likevel si dette er energitappene. Ikke fordi barna er så krevende. Det er den følelsesmessige biten knyttet til dette rabalderet av en hverdag som er krevende. All grubling og bekymring bunner jo til syvende og sist i frykten for at jeg ikke handler og gjør det som er til det beste for mine små.
Tullete og tøysete- ja det er det- men likevel helt normalt og ufattelig slitsomt!
Ønsker alle en fin fin uke- og husk at frisk luft også kan kurere gruff!
Frisk luft er MYE bedre til å kurere gruff enn Ali kaffe :-)
SvarSlett