Livet i en blogg?

Jeg var innom jobb tidligere denne uken og fikk tilbakemeldinger på at det så ut som om jeg hadde det så fint- var så lykkelig i min perfekte lille hverdagsboble. Disse antagelsene er basert på min egen dokumentasjon her inne på bloggen og andre sosiale medier jeg er synlig på.

Min hensikt er ikke å gi lesere eller bekjente dårlig samvittighet, heller ikke å male et perfekt bilde eller vise fram hvor flink jeg og min familie er. Men siden denne bloggen, i hovedsak, skal gi inspirasjon og positive innspill til aktivitet i hverdagen velger jeg å ha fokus på nettopp sistnevnte når jeg publisere mine innlegg.

Hjemme hos oss er det som i alle andre hjem, vi krangler, vi knuffer, surmuler, stenger oss inne på do, slenger i dører og ønsker oss innimellom langt langt vekk. Det er svært få romantiske middager og jeg kan ikke huske sist jeg leide lanke med min mann henslengt foran TV skjermen. Tro heller ikke at vårt hjem er fritt for den berømte dørstokkmila. For vær sikker- alle hjem med standardiserte dører, kjøpt og montert slik de skal, slitt, slengt og hamret igjen- alle disse dørene har den samme mila som må forseres når det kommer til frivillig fysisk aktivitet.

Mila er like for alle!

Forskjellen ligger i hva du velger å gjøre når slitenheten og misnøyen tar overhånd. Tar du grep eller låser du deg inne i den hverdagen du har gitt deg selv. Velger du ditt eget liv eller tar du snarveien og legger livet ditt (og bortforklaringene) i alle andres hender? Har du vurdert å velge annerledes?

Drømmer vi? Eller rømmer vi?

Det eneste som er helt sikkert er at livet ikke kan leves slik det leves i en blogg.