Dagene som gikk...

Allerede 1 uke i jobb etter endt permisjon. Så langt trives jeg godt, har ingen vond klump i magen over å måtte forlate barn, mann og kontroll hjemme. Og til dere alle som er bekymret over pendling mellom Holmestrand og Oslo hver dag- så kan jeg berolige der med at det går veldig fint!

Hverdagen legges ut fra de forutsetningene vi har og allerede nå forsøker vi å legge opp til de rutiner vi må forholde oss til i august. Da skal den eldste begynne på skolen, de to minste i barnehagen,  pappan skal drive sportsbutikk og mamman kjøre inn til Oslo.

Det er pappan i huset som blir den som skal lever i barnehagen og skole- hver dag- mens mamman står grytidlig opp for å rekke innover før køen starter. Jeg er overhode ikke interessert i å bruke min (dyrbare)tid på å stampe i en rekke med milevis bilkø- da står jeg heller opp 1 time før og freser inn mot hovedstaden. Dette resulterer selvfølgelig i at jeg er grytidlig på jobb. Det er så tidlig at egentlig ingen har våknet! Da belønner jeg meg selv med litt egentid.

I dag var søvnen i øynene virkelig verdt alle de store gjespene! Utrolig mye energi å hente rundt Sognsvann denne mandagen. Ønsker alle en sprek uke...og husk- Det er ofte små endringer som gir de største forandringene.

Eventyr i fjellheimen

Når man har 3 småbarn er det ingen selvfølge at en planlagt tur går etter planen. Jeg ventet derfor i det lengste med å glede meg skikkelig til vår utflukt til Beitostølen og deltagelse i Det Norske fjellmaraton. Dette skulle være vår første alenetur over flere dager etter at vi ble trebarnsforeldre og vi skulle for første gang være borte fra minstejenta i mer enn et døgn. Kabalen var derfor nøye planlagt og reserveløsninger allerede påtenkt. Men når alle fortsatt var friske og raske fredag morgen, ingen hindringer hadde dukket opp og barnevakten for helgen sto klar kunne jeg endelig senke skuldrene og pakke ned de siste tingene i bagen.

Fjellmaraton starter i Besstrond/Lom og går over til Beitostølen via Valdresflya (42 km) . Mannen og jeg hadde meldt oss på halve distansen, 21 kilometer, som går fra Valdresflya og ned til Beitostølen.

Jeg gledet meg stort!



Helgen ble virkelig en suksess! Helst skulle jeg hatt en haug med bilder å vise frem- for den opplevelsen det var å løpe fra Valdresflya 1389 m.o.h og ned til Beitostølen er vanskelig å beskrive med ord. Vi startet i snø, tåke og regn, tok oss nedover til Bygdin i en fantastisk utsikt, regnet hadde stoppet og været var klart. Det var som å løpe i et postkort og bedre enn det. Jeg måtte bremse kroppen og dempe begeistringen- jeg visste at det ville bli tyngre etterhvert.

Fra Bygdin og opp mot Båtskaret er det en stigning som strekker seg litt over 3,5 kilometer. Midtveis her trodde jeg virkelig at jeg kom til å kaste opp- dette var en svimlende tung stigning. Jeg konsentrerte meg om små steg, kontrollert intensitet og om å fylle hodet med positive tanker!

Smerte er kun midlertidig.

Endelig på toppen av Båtskaret! Jeg var storfornøyd over at jeg ikke hadde måtte stoppe i stigningen opp mot toppen, og det beste av alt- jeg hadde allerede tilbakelagt godt over halve distansen og var nå nærmere mål enn start.

Fra Båtskaret og nedover mot Garli lå jeg i en gruppe med bare menn- og en av disse, en mann på min egen alder og i blå t-skjorte, så sitt snitt i å legge seg ut med meg- The pink mama- what? Denne mannen var overhode ikke interessert i samarbeid og redselen for at jeg skulle la han bli liggende igjen oppi en av de morkene snøhaugene lyste som en glorie rundt han. I tillegg hadde mannen et så tungt løpesteg at jeg fikk følelsen av å bli valset over hver gang han la seg i ryggen min- noe han stort sett gjorde hele veien.

Slikt blir det bråk av!

Jeg glemte helt at jeg kun konkurrerer mot meg selv og at det er opplevelsen og det å gjennomføre som er mitt mål. Nå i ettertid er jeg selvfølgelig kjempeglad for at mannen i blå t-skjorte kjørte den taktikken han gjorde. Dette førte til at jeg løp så fort beina kunne bære meg ned fjellheimen- jeg skulle selvfølgelig ikke la dette mannfolket slå meg! Når vi passerte 19 kilometer fikk jeg en anelse av at det var mer krutt igjen i mine bein enn i beina til dette påhenget som lå etter meg- og før vi passerte 20 kilometer hadde jeg klart å lage en liten luke. Den siste kilometeren før mål var jeg endelig fri, det var berusende deilig å vite at jeg vant dette løpet.

Det gjorde intenst vondt de siste meterne, rett før målgang begynte det å prikke i øynene og suse mellom ørene. Når jeg endelig  kunne krysse målstreken og strekke hendene over hode kjentes det som beina sviktet og klumpen i halsen satt veldig løst!

Hurra for mannen min som løp inn til 1.18.02, tok 5. plass i sin klasse og ble totalt nr. 10 av 246 menn som løp halvmaraton

Tiden min ble 1.46.09 på disse 21 kilometerne- godt over 20 minutter bak vinneren i min klasse. Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg konkurrerer tross alt kun mot meg selv?, egne begrensninger og har fokus på å sitte igjen med en følelse som tar meg videre til et nytt løp.

HELT HERLIG og for et fantastisk eventyr- vi kommer tilbake i 2014.

Bli med på en snurr!

Tirsdag 14. mai var det duket for tidenes første Sport 1 løpskarusell her hjemme i Holmestrand. Mannen i huset hadde planlagt dette en god stund og vi gledet oss over at dagen for første startskudd endelig var her. Vi hadde ordnet med noen timers barnepass slik at jeg også kunne få være med (les: fungere som fotograf). Selma på 6 år gledet seg stort- mens de to minste måtte være hjemme.

På forhånd hadde vi forklart 6 åringen at vi skulle delta på noe som lignet poenglangrenn, bortsett fra at vi skulle ha på oss joggesko i stede for langrennski. En liten stund ble det nemlig spredd usannheter om at vi skulle på tivoli oppi skogen og kjøre masse karuseller!?

En løpskarusell passer for alle uansett alder og treningsgrunnlag. Deltagerne kan selv velge om de vil løpe, jogge eller gå 1,3 eller 5 kilometer. I løpet av sommeren og høsten vil det bli arrangert 6 løp, tre løp før sommerferien og 3 løp etter. Hver enkelt deltager får sine egne tider å konkurrere mot, og kan dermed se om det har vært fremgang (eller tilbakegang) i løpet av sommeren på egen fysisk form. Det er mulighet for å stille i trimklasse for de deltagere som ikke ønsker tidtakning. Løpskarusellen er et samarbeid mellom Sport 1 Holmestrand og Botne skiklubb.

Det ble en knall start på karusellen og vi sier oss godt fornøyd med nærmer 60 deltager som møtte opp for å være med på det første løpet.

Neste løp i karusellen er tirsdag 4. juni- blir du med?

Holmenkollstafetten 2013

I helgen fikk vi til barnepass og kunne pakke bilen for stafett i hovedstaden- vårens vakreste eventyr.

Holmenkollstafetten er egentlig mye styr, logistikk, venting og enda mer venting.....for så å plutselig være over! Men så er det gøy også- stemninga, de løse smilene, høy puls og en følelse av mestring som oser over hele byen fra alle de spreke deltagerne!

Selv løp jeg en av de fineste etappene- etappe 11 som går lans Vigelandsparken. Den er 1520 meter lang og strekker seg veldig flatt i terrenget- egentlig mye nedoverbakke. Denne etappen løp jeg 2 ganger, først for Sport 1 Holmestrand og deretter for NIMI.

Løpsfesten ble i tradisjon tro feiret med en god middag og en sving på byen- og overnatting på hotell! Dette var virkelig luksus for denne husfrua! Enda bedre ble det da formen var så bra dagen etter at vi kunne legge ut på en god lang restitusjonstur på Bygdøy. Der løp vi våre gamle runder fra før i tiden.

Helt toppers å ha litt alenetid og mimre på gamle stier!

Nå kan du følge mitt hundre dagers prosjekt- 100 økter på 100 dager- dag for dag ved å trykke deg inn her. Det er fortsatt mulig å bli med!

100 økter på 100 dager

Så har også jeg kastet meg på 100-dagers prosjektet og allerede gjennomført 3 av 100 økter. Raskt regnet vi det si at jeg skal tilbakelegge 97 økter med fysisk aktivitet innen utgangen av 10 august 2013. Dagen etter, den 11. august, fyller 34 år- så dette må jo være en helt perfekt nedtelling til min bursdagsfeiring!?

100-dagers prosjektet? Hva er det?

Sommeren 2012 var det en dame som heter Vibeke som fikk ideen om å sette i gang et 100- dagers prosjekt for å komme tilbake i fysisk form. Hun startet dette for å motivere seg selv frem til en sprekere hverdag.

"Motivasjonen var å komme i bedre form og innarbeide gode vaner med trening som en integrert del av hverdagen. Hundre små steg på veien mot en sprekere utgave av meg selv."

På sin egen blogg og profil på instagram har Vibeke hele tiden dokumentert sine økter. På veien har hun inspirert og motivert hundrevis av andre som nå følger opp med sine egne prosjekter på 100 dager. Vibekes blogg kan leses her og på instagram finner du henne under profilen @hundredays.

Det som er helt genialt med dette prosjektet er at ALLE kan gjøre det. Type aktivitet, intensitet og lengde på økta er opp til den enkelte. Man må ta utgangspunkt i seg selv, sin egen form, motivasjon og mål. Det er altså du som bestemmer kriteriene for hva en økt er!

Lever man et liv med lite aktivitet, kan det å ta trappene i stedet for heisen, eller å legge inn en liten ekstra gåtur hver dag, være en super aktivitet! De som allerede er godt i gang med trening må selvsagt legge opp til noe hardere økter om formkurven skal stige.

"Mestring og motivasjon er nøkkelord. Man skal ha litt å strekke seg etter, samtidig som det skal være gjennomførbart. Husk at 100 dager er lenge! Skal man holde ut er det et godt tips er å sette seg realistiske mål for treningsøktene. 100 små steg blir mye til sammen!"

Hvorfor velger JEG 100-dagers prosjektet.

Mange av mine lesere, og andre som kjenner meg, vil tenke at dette ikke er en veldig stor utfordring for meg- JEG, AktivHverdag, som er så MYE aktiv i utgangspunktet. Det er nok en sannhet der- jeg er over gjennomsittet god på å komme meg over dørstokkmila, jeg finner det helt naturlig å ta på meg løpeskoene, jeg liker å være aktiv og blir grinete om jeg ikke får mine ukentlige doser med påfyll. Men HALLO 100 økter på 100 dager- det er en utfordring for alle og enhver- også meg.

Hvorfor 100- dagers prosjektet akkurat NÅ?

I Juni begynner jeg å jobbe igjen etter 1 år i svangerskapspermisjon. Jeg skal tilbake i 100 % stilling, pendle til Oslo hver dag (dette vil utgjøre 2 timer i bil per dag), hente og bringe 3 barn, lage mat, handle, følge opp, rydde hus, vaske og forberede neste dag....ja også skal jeg trene! Det er en overhengende fare for at jeg, som veldig mange andre, etter noen uker i denne hverdagen kommer til å skylde på tid og slitenhet når jeg ikke gjennomfører mine planlagte treningsøkter.

I tillegg, har jeg denne uken, havnet i besittelse av en splittepine NY bil. Min aller første bil noensinne! Jeg er rimelig stolt- og gleden er STOR over endelig å kunne spare tid når daglige gjøremål, som henting i barnehage og handling på butikken, skal gjennomføres. Bakdelen med egen bil er at det er en stor sannsynlighet for at jeg blir en biljunkie de neste måneder. Det vil jo være en fryd og endelig kunne få kjøre de 600 meterne til butikken når jeg skal handle inn dagens middag.

100- dagers prosjektet gir meg en motvekt og en drahjelp i riktig retning når den virkelige hverdagen innhenter meg i løpet av sommeren. Jeg har også tro på at 100-dagers prosjektet vil jekke meg litt i forhold til egne krav for hvordan- og hva en treningsøkt bør inneholde når jeg selv driver egentrening.

Det sier seg selv at hver økt ikke kan være med høy intensitet, styrketrening og kondisjon. Jeg har allerede som mål om å stille på startstreken under Oslo Maraton i slutten av septemper. Uavhengig av 100-dagers prosjektet har jeg derfor lagt opp til å gjennomføre minst 4 spesifikke løpsøkter per uke i tiden frem mot Oslo Maraton. En stor del av øktene de neste 100 dager vil derfor bestå av løping. Ved prosjektstart tenker jeg derfor at en økt kan være følgende: 

• Løp
• Sykkel
• Styrketrening 
• Aeobic/step/corebar
• Basis gruppetimer 
• Spinning 
• Tur med barnevogn i raskt tempo (minst 30 minutter) 

Og det er mye mulig det kommer nye aktivitetsformer til underveis i prosjektet.

Blir du med?

Her kan min evaluering av prosjektet leses: 100 dager aldri igjen

På gamle stier og notat til meg selv

I dag har jeg vært så heldig å få starte dagen med en skikkelig god og lang løpetur i skogen. Beina stoppet ikke før klokka viste 2 timer og 25 minutter effektiv løping. Det som var enda bedre var at jeg løp turen sammen med fire andre. Siden jeg er en asfaltløper, som løper mest for meg selv, var dette virkelig en tur av en vitamininnsprøytning- og det gav mersmak! Slike turer skal frua gjøre mer av.

For at jeg ikke skal glemme dette, og fortsette gatelangs på hard asfalt i det uendelige, noterer jeg ned følgende til meg selv:

• Å løpe i terreng gir jeg kroppen en av de beste treningsformene 
• Å løpe i terreng gir mer variert belastning og mindre sjanse for skader.
• Å løpe i terreng får, om ønskelig, raskt fart på hjertepumpa og det er enklere å presse pulsen opp mot maks.
• Å løpe i terreng stimulerer viktig kjernemuskulatur som gjør at du utvikler bedre balanse, koordinasjon og styrke. Er jeg ekstra heldig kan det hende disse turene også gir meg et sprekere løpssteg. 
• Å løpe i terreng er krevende og det er derfor viktig å ikke tenke distanse. Tøft terreng kan nemlig doble tiden på det jeg vanligvis bruker når jeg løper en mil på asfalt. Tenk derfor tid.

Fjellmaraton og andre løp

Endelig mandag og jeg har kræsjlandet med et brak og tviholder på kaffekoppen. Minstejenta orket så vidt å være våken noen timer på morgenkvisten. Hun måtte legges under dyna igjen så fort de to andre hadde reist i barnehagen. Å feire en 6 åring er jammen meg ingen spøk!

Men nå er festen over og vi retter fokus over på de neste uker. Mr Vika og jeg jobber i disse dager med å få organisert barnevakt til noen bestemte datoer slik at vi kan dra på tur og løpe noen løp sammen.

En helg er allerede i boks. Om alle holder seg friske og raske setter Mr. Vika og jeg snuten mot Beitostølen den første helgen i juni. Der oppe skal vi delta på det årlige Fjellmaraton. Vi planlegger og delta på halve distansen, 21 kilometer som går fra Valdresflya og ned til sentrum av Beitostølen. De som velger helemaraton må ta seg fra Besstrond/Lom, opp til Flya for deretter helt ned til sentrum sammen med oss andre. Den distansen får i så fall bli et annet år for min del, i år holder det massevis med den halve.

Jeg gleder meg ufattelig og tror det blir en stor opplevelse å kunne løpe fra snø og brøytekanter til sol og sommer på under 2 timer- for JA jeg skal under 2 timer også denne gangen.

Vi har også et ønske om å delta på Holmenkollstafetten sammen 11. mai, men der gjenstår det å få tak i barnevakt før begge to kan snøre på seg startnummer og løpesko.

Planlegger du noen løp denne våren og sommeren?