På gamle stier og notat til meg selv

I dag har jeg vært så heldig å få starte dagen med en skikkelig god og lang løpetur i skogen. Beina stoppet ikke før klokka viste 2 timer og 25 minutter effektiv løping. Det som var enda bedre var at jeg løp turen sammen med fire andre. Siden jeg er en asfaltløper, som løper mest for meg selv, var dette virkelig en tur av en vitamininnsprøytning- og det gav mersmak! Slike turer skal frua gjøre mer av.

For at jeg ikke skal glemme dette, og fortsette gatelangs på hard asfalt i det uendelige, noterer jeg ned følgende til meg selv:

• Å løpe i terreng gir jeg kroppen en av de beste treningsformene 
• Å løpe i terreng gir mer variert belastning og mindre sjanse for skader.
• Å løpe i terreng får, om ønskelig, raskt fart på hjertepumpa og det er enklere å presse pulsen opp mot maks.
• Å løpe i terreng stimulerer viktig kjernemuskulatur som gjør at du utvikler bedre balanse, koordinasjon og styrke. Er jeg ekstra heldig kan det hende disse turene også gir meg et sprekere løpssteg. 
• Å løpe i terreng er krevende og det er derfor viktig å ikke tenke distanse. Tøft terreng kan nemlig doble tiden på det jeg vanligvis bruker når jeg løper en mil på asfalt. Tenk derfor tid.