Lading og ting jeg ikke liker

I dag gjør jeg ting jeg ikke er så god på. Grunnen til at jeg gjør ting jeg ikke er så god på i dag er fordi jeg skal gjøre ting jeg egentlig ikke liker på søndag.

Men så har det seg slik at jeg har begynt å like det litt da- sånn i skjul. Jeg er ikke så god på det jeg skal gjøre (værtfall ikke så god som jeg skulle ønske jeg var). Derfor har jeg lite lyst til å si til noen at jeg skal gjøre det jeg egentlig ikke liker, men som jeg har begynt å like.

Henger du med?

Jeg skal løpe halvmaraton- igjen! Mitt livs andre halvmaraton, og det på under 1 mnd- jeg som ALDRI skulle løpe et HALVT maraton!?! Hva er det liksom- da må jeg jo løpe fort!?

Nei, gi meg heller et helmaraton hvor jeg kan løpe rolig og sindig, kontrollert og leeeenge- det liker jeg! Men der er ikke kroppen min nå- å legge ut på over 4 mil denne helgen blir litt i lengste laget for mammadamen som fortsatt har fødselen ferskt i minne. Det blir rett og slett altfor tidlig!

I stede for å stå på sidelinjen og heie drister jeg meg derfor ut på nok et halvmaraton. Vel viten om at jeg under et halvmaraton må legge inn det lille ekstra giret som gjør at jeg løper litt raskere på hver kilometer. Dette giret gjør så innmari vondt- det svir, hjerte filleristes og pusten freser- altså langt unna det jeg kaller komfort.

Men samtidig er det litt gøy også da- og jeg blir veldig fornøyd etterpå!

Så i dag lader jeg nemlig opp, tar en rolig dag. Lar beina hvile. Det er sistnevnte jeg ikke er så god på. Men jeg vet at om beina skal være rastløse og klare for 21 kilometer, i en litt raskere fart enn jeg er komfortabel med- så må jeg lade i dag.

Den siste ukas forberedelser har sett slik ut:
Søndag: 20 km rolig langkjøring
Mandag: 6 km rolig løp med barnevogn (vasket ut gruff)
Tirsdag: 10 km rolig gjennomkjøring deler av søndagens løype
Onsdag: Hvile
Torsdag: 6 km rolig løp (tunge bein)
Fredag: Hvile
Lørdag: 20-30 minutter rolig løp med 3 stignigsløp mot slutten?
Søndag: 21 kilometer Holmestrand Maraton

Klar eller ikke- fornøyd blir jeg uansett!

Livet i en blogg?

Jeg var innom jobb tidligere denne uken og fikk tilbakemeldinger på at det så ut som om jeg hadde det så fint- var så lykkelig i min perfekte lille hverdagsboble. Disse antagelsene er basert på min egen dokumentasjon her inne på bloggen og andre sosiale medier jeg er synlig på.

Min hensikt er ikke å gi lesere eller bekjente dårlig samvittighet, heller ikke å male et perfekt bilde eller vise fram hvor flink jeg og min familie er. Men siden denne bloggen, i hovedsak, skal gi inspirasjon og positive innspill til aktivitet i hverdagen velger jeg å ha fokus på nettopp sistnevnte når jeg publisere mine innlegg.

Hjemme hos oss er det som i alle andre hjem, vi krangler, vi knuffer, surmuler, stenger oss inne på do, slenger i dører og ønsker oss innimellom langt langt vekk. Det er svært få romantiske middager og jeg kan ikke huske sist jeg leide lanke med min mann henslengt foran TV skjermen. Tro heller ikke at vårt hjem er fritt for den berømte dørstokkmila. For vær sikker- alle hjem med standardiserte dører, kjøpt og montert slik de skal, slitt, slengt og hamret igjen- alle disse dørene har den samme mila som må forseres når det kommer til frivillig fysisk aktivitet.

Mila er like for alle!

Forskjellen ligger i hva du velger å gjøre når slitenheten og misnøyen tar overhånd. Tar du grep eller låser du deg inne i den hverdagen du har gitt deg selv. Velger du ditt eget liv eller tar du snarveien og legger livet ditt (og bortforklaringene) i alle andres hender? Har du vurdert å velge annerledes?

Drømmer vi? Eller rømmer vi?

Det eneste som er helt sikkert er at livet ikke kan leves slik det leves i en blogg. 

Restitusjon

Jeg var spent på hvordan beina mine kom til å være etter min spontane debut på halvmaraton mandag denne uken- og som forventet våknet jeg opp dagen etter med et noe stivt gangmønster. Ankler, legger og knær var forbausende fine men den ene hofta knirket noe veldig når jeg beveget meg.

Total hvile var uaktuelt da jeg vet at dette bare ville gjort vondt verre. Å løpe meg en lett tur med joggevogna fristet- men klok av skade inntok jeg heller powerwalk looken, fancy solbriller og travet i vei med lange skritt og rumpevrikk i overkant av en time. Minstejenta sov godt i vogna og frydet seg over sin spreke mamma som nok en gang tok henne med på en lang trilletur. (les: peptalk to my self)

Resultat= en knirkefri hofte, svett panne og en fornøyd mamma som gleder seg over at restitusjonstiden etter påskens spontane kraftanstrengelse ser ut til å bli mye kortere enn først antatt!

...også er det jo vår i lufta! Herlig:)

Påskemaraton 2013

Vi er ikke så gode på å skaffe oss barnevakt i hverdagen for å gjøre ting sammen. Barnevakt blir som oftest brukt til å få kabalen til å gå opp de gangene vi ikke klarer å overlappe hverandre på egenhånd.

Men innimellom slår vi på stortromma og ordner oss litt felles kvalitetstid sammen. Siden vi ikke er så glade i kino og romantiske middager? (?1?) benytter vi heller tiden med barnevakt til å være litt aktive sammen.

Vi avsluttet derfor denne påskeferien med noen timer barnefri og reiste til Drammen tidlig 2. påskedag for å stille til start på årets Påskemaraton. Jimmy hadde hatt dette i planene lenge og deltagelsen var ikke et innfall fra hans side. Min deltagelse var derimot blitt bestemt i stillhet (bak mannens rygg) de siste dagene i påskeferien. For et par uker siden nektet jeg nemlig å stille til start på dette løpe når jeg ble spurt vi skulle ordne oss barnevakt og delta sammen.

De siste ukers trening har vist meg at jeg har en kilometertid jeg ikke er helt komfortabel med og langt fra det den var før mitt siste svangerskap som jeg avsluttet for 7 mnd siden. Kroppen virker sliten og jeg klarer ikke presse den dit jeg vil på trening. Jeg hadde derfor ingen store forventninger til min første halvmaraton. For meg selv hadde jeg satt meg som mål at jeg skulle under 2 timer denne første gangen. Når jeg så ble klokket inn på tiden 1.53.35 var det en meget fornøyd frue som reiste hjem fra Drammen.

Det er kanskje noe i det mannen i huset snakker om når han sier så overlegent "det er først i konkurranse du ser hva du er god for"

Neste gang skal tiden presses enda litt ned- det klare jeg!

Frua jubler over 1.53.35

Fornøyd mann med  tiden 1.21.33

Romantisk måltid bestående av Pepsi max og boller fra Statoil på vei hjem- kino tar vi en annen gang!

Den beste utgaven av deg selv?

Det er litt mørkt om dagen. Jeg sliter skikkelig med motivasjonen og jeg gruer meg veldig til å begynne å jobbe igjen om noen måneder. Det er vel sistnevnte som egentlig er hovedårsak til at det er litt ekstra mørkt.

Jeg forsøker virkelig ikke tenke på den junidagen jeg må stå opp, smøre matpakka, sette meg i bilen og kjøre til jobb. Men hver eneste dag, oftere og oftere, dukker denne virkeligheten opp. Hva som er årsak til at jeg gruer meg så fryktelig har jeg ikke gitt mitt eget hode lov til å begi seg ut på - det hadde bare blitt et stort kaos av tankespinneri!

Det som bekymre meg mest er tanken på at jeg kanskje har blitt arbeidssky? Hvor er det egentlig blitt av dette behovet jeg alltid har hatt, behovet på å skape, bidra og tilføre noe viktig? Er det borte? Akkurat nå føler jeg meg mest som en semigod utgave av meg selv- gjør alt litt halveis- og det er ikke bra nok.

Kjenner jeg fagfolkene rett så ville jeg nok fått i svar at "dette er en helt normal prosess" i den livsfasen du befinner deg nå! Langt inne i mørket er jeg nok litt enig.

Så i søken etter mitt gamle meg driver jeg nå å smugleser i mannens motivasjonsbok og noterer ned følgende til meg selv:

Jeg vil være den beste utgaven av meg selv.
Jeg vil gi gass. Gunne på! Gutse på!
Ta en helvetesuke!
Stå opp klokka halv seks, legge meg klokka ti, planlegge uka, spise sunt, jobbe konsentrert, være effektiv, være rå.
Trene masse!
Jeg vil være den beste utgaven av meg selv i en uke, og kjenne hvordan det er!

Så det er altså ovennevnte som skal gjøre meg best?!

Men hei, VENT! Alt som står skrevet i kursiv gjør jeg jo allerede fra før! Selv om jeg ikke trener masse, så trener jeg godt. Jeg er vertfall effektiv og ganske så rå når det kommer til multitasking av et helt hus, tre barn, middag, klesvask - og for å ikke glemme- jeg har akkurat organisert et bryllup og giftet meg til tittelen Sportsbutikkenke!

Jeg er faktisk så rå, og så god på og være meg selv, at jeg forbeholder meg retten til å ha det litt mørkt etter klokka 19.00 hver eneste kveld!

I juni vil det uansett være lyst til langt på natt.

Sov godt!

Kvalitetstid på nåde!

Yes- jeg blir så himla fornøyd når vi får til kvalitetstid med hele familien. Da sitter jeg med en skikkelig godfølelse i etterkant- akkurat slik jeg gjør nå.

Innimellom, som de to siste dagene, er det noe som tyder på at vi vokser og beveger oss i riktig retning. Det er mindre krangling og sure miner, mindre vræl, færre konflikter og behovet for megling melder seg ikke like ofte.  

Denne helgen har vi beveget oss inn i det som tilnærmet kan kalles en familieidyll?!

Merk deg da at alt er relativt og avhengig av hver sin virkelighet. Det er nemlig ikke sikkert at de som satt ved siden av oss på Peppes pizza i går ettermiddag sitter igjen med den samme oppfatningen av oss som jeg her nå forsøker å lage et bilde på. 

Men uansett- vi, store som små, har hatt en bra helg!

Hello fra @aktivhverdag

Dette skal hovedsakelig være en blogg med fokus på en aktiv hverdag i form av trening, familieaktivitet og inspirasjon til egentid i en travel småbarnshverdag. Jeg lar det derfor være litt stille fra denne kanten om dagen. Det er ikke det at vi har sluttet å trene, gitt fra oss barna eller ikke lenger tar våre daglige egotripper i treningsklær for selvstendige tanker og pusterom. For det gjør vi jo selvfølgelig (vi er jo så gode på det!?)- men akkurat nå blir selve rapporteringen (les blogginnlegg) om vår aktivitet i hverdagen borte i søvnmangel, host, hark, snørr og gulp.

Dette kunne det selvfølgelig vært interessant for mange av dere å lese om- men slike hverdagsrapporter inspirere meg svært lite og dessut finnes det utallige andre blogger som tar for seg akkurat dette tema.

Så mens jeg sitter her og vipper på min minste som akkurat har dekorert kjøkkengulvet med ustyrtelig mengder oppkast gir jeg dere en fersk rapport i form av bilder fra min profil på Instagram. Du finner meg på @aktivhverdag. Der gir jeg dere godt med sladder om meg selv og familien og servere alt fra snørr og gulp til intervaller og slitsomme treningsøkter.  

Heldige oss som har en flott og stor eiendom med  god boltreplass

Snølykt i mørket varmer et sliten mammahjerte

Det er ingen hemmelighet at jeg ønsker meg min egen bil!
Men jeg er også utrolig glad for at jeg er så sprek
at jeg klarer dette dag etter dag! 

Heldigvis har jeg egen vaskemaskin- som bare jeg får bruke?!

Liten-medium-stor - mine tre små:)

Viste du at for hver solgte Johaug hanske så går 1 krone til AktivMotKreft

Idyll på vei hjem fra barnehagen

Spreke mannen min- iherdig på sykkelen. Bare - 5 den dagen:)

Meg selv ute på ukas langtur med bare meg selv, meg og meg selv! Herlig! 

Med ønske om en sprek uke!