Ferietid og utfordringer

Det er ferietid i Lerkeveien- det vil si mye kos, kaos og barnelarm. Vi voksne har ikke mye annet valg enn å sette oss selv nederst på prioriteringslisten.

Men til tross for nedprioritering av oss selv klarer vi å få plass til trening også i ferien- dette er rett og slett vår nøkkel til overlevelse i disse late og intensive dagene. I stede er vår største ferieutfordring å lage et tilfredsstillende aktivitetsprogram til våre små (som er utrolig kravstore- spesielt tidlig formiddag?). Vi er nå 2 uker inn i ferien, som vil si halvveis, og jeg kjenner at det koker i topplokket mens de små stiller høyere og høyere krav for hver dag som går- og i tillegg har vi oppdaget at vi har en 2 åring i hus- trenger jeg si mer?

Dagens utflukt ble derfor til et solfylt og vindstille sted- faktisk helt til Verdens Ende!

Et perfekt eldorado tenkte vi- helt til vi forsto at det ble noe krevende å fly etter minstemann som så sitt snitt i å skulle hoppe ned fra alle avsatser han klatret til topps på mellom de bratte svabergene. Ble ikke dette ønske etterfulgt av oss hadde vi en liten krabat som la seg langflat på svaberget og skrek og hylte av full hals! Det sier seg selv at min fysikk nå om dagen ikke egner seg til slike aktiviteter- så jeg skulle i stede bade sammen med Selma. Det vil si at jeg måtte rulle meg selv ut fra glatte svaberg mens jeg samtidig skulle passe på at min 5 åring ikke gikk på hodet ut i alle steinene som var farlig synlig i det krystallklare vannet!

Heldigvis fantes det en perfekt løsning for oss i dag.

På Verdens Ende har de nemlig tilrettelagt slik at rullestolbrukere og personer med funksjonsnedsettelse har mulighet til å bade. Jeg befinner meg kanskje i en gråsone her, jeg er høygravid, ikke syk og heller ikke funksjonshemmet - men når det kommer til enkelte utfordringer er min kropps funksjon meget redusert om dagen. Jeg benyttet meg derfor av denne perfekte muligheten!

Hurra- nok en vellykket aktivitetsdag for store og små!

Skaper vi gode sommerminner?

Den sommeren jeg kunne krysse av 2 år som mamma, gikk det også opp for meg at sommerferien ikke lenger var den idyllen jeg hadde blitt oppdratt til å tro på.

Sommeren var nå blitt et overlevelseprosjekt hvor vi alle skulle komme oss helskinnet igjennom med et smil om munnen...

Jeg må innrømme at jeg til tider har lurt på hvordan mine foreldre greide å skape disse sommeridyllene som jeg nå streber etter for å kunne gi videre til mine barn.

Vil jeg misslykkes?

....men denne fjerde sommeren som mamma er det noe som ser ut til å skje.

Gårdslivet kan være topp for en 4 åring

Selma og Charlotte på inspeksjon i kjøkkenhagen

...og hva smaker egentlig ruccola?

..."mamma jeg skal bli dyredoktor jeg"...kooooommmmeda kuuuua!

....en 4 åring i bestemt dressur

.....og målrettet lek!


Jo da, det blir nok gode ferieminner og barndomsidyll ut av dette også:)

Forventninger og en skuffet 4 åring

I dag har vi heiet på pappa Jimmy som deltok i Hedmarksvidda rundt.

Vi jentene langet drikke underveis, og kunne konstantere at vi trenger litt mer trening i selve avlevering av flaska.

Men vi fikk det til!

Men hvordan forbereder man en 4 åring på at pappa ikke kommer til å stoppe opp?

For Selma ble dette en nagativ opplevelse. Hun, som hadde småløpt opp igjennom skogen, smilt i de bratte bakkene og balansert på ulente stier, ble dypt skuffet når pappa Jimmy ikke tok seg tid til å stoppe for en kos når han suste forbi.

Hun var jo langt ute i skogen kun for å møte pappa!

Litt hjalp det når pappa Jimmy kom hjem med premie, og kunne fortelle at han hadde gjort som Selma hadde bedt han om tidligere "pappa du må vinne!"

....og med en strålende klasseseier og totalt 9. plass kunne både pappa Jimmy og Selma si seg godt fornøyd denne første dagen av sommerferien!

Hvordan er det med dine forventninger denne sommeren?