Enkelte vil si jeg har tatt et skritt tilbake de siste uker- jeg velger heller å se på det som et skritt i riktig retning. Jeg står nå på et sted som gir meg bedre oversikt. Jeg ser tilbake, jeg vurderer og jeg blir. Jeg ser frem. Jeg tar meg tid- jeg gir meg tid. Is i magen, en ide, en drøm og et mål. Til å se.
Jeg tar meg selv i å gå litt i barndommen. Jeg har behov for å se tilbake, mimre og ta frem gode minner. Minner fra det stedet jeg kom fra, det jeg en gang var og det som var med på å gjøre meg til den jeg er i dag.
Nå på søndag, helt på impuls, tok jeg en omvei på min løpetur i skogen. Jeg jobbet meg oppover i alpinbakken og fant en falleferdig startbu på toppen. Synet av denne startbua tok meg rett tilbake til lange kalde kvelder med snø, frossene tær, alpintrening, solbergtoddy og firkløver i varmestua. I det fjerne kunne jeg også høre glade 80- talls slagere fra høytalere i bakken!
I denne startbua, som en gang var signalrød, stødig og tett for vær og vind, hadde jeg noen av mine første opplevelser knyttet til prestasjon, mestring og treningsglede!
Herlig!
Denne uken utfordrer jeg deg til å besøke et sted du ikke har vært på mange år, et sted som har satt spor. På godt eller vondt. Har du et slikt sted?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar