Høy puls med baby blues

I barseltiden, som er de 6 første ukene etter en fødsel, skal kroppen fokusere på hvile og ro- mange kvinner tolker da dette som at all form for aktivitet og trening kan utsettes med god samvittighet. Dette er ikke å anbefale.

Det er individuelt når man kan gjenoppta trening. Ett kriterium er selvsagt at det må være fysisk og medisinsk trygt. Når dette tidspunktet inntreffer, varierer. Noen klarer å trene litt bare noen dager etter en fødsel, mens andre trenger flere uker på å komme seg. Har du gjennomgått en komplisert fødsel, eller keisersnitt, kan det gå mer enn seks uker før du kan gjenoppta treningen.

Forskning har vist at konkurranseutøvere med et ukomplisert svangerskap bak seg, kan gjenoppta trening allerede to uker etter fødselen.

Selv fokuserer jeg på å komme meg tidlig opp av senga på sykehuset, tenker kroppsholdning allerede de første dagene etter fødsel og har fokus på trening av bekkenbunn. Det er fasinerende og se hvordan kroppsholdningen har forandret seg etter måneder med endret tyngdepunkt- jeg er rett og slett blitt lutrygget og krumbøyd. Trening av bekkenbunn er alfa omega og gjør meg bedre rustet til å starte opp med litt tøffere trening om noen uker.

Det viktigste nå, og de neste ukene, er selvsagt å bli kjent med Eline og min nye rolle som trebarns mamma- phu. Men moderat aktivitet anbefales til alle, og i følge retningslinjer fra the American College of Obstetricians and Gynecologists, kan aktivitet og trening etter fødselen redusere risikoen for fødselsdepresjon, så fremt treningen er lagt opp slik at den er stressfrigjørende og ikke påfører deg stress.

Baby blues/barseltårer er noe som 50-80% rammes av etter en fødsel- og er derfor å regne som en normal reaksjon. De sies at dette fenomenet forsvinner like raskt som det oppstår. Symptomene begynner vanligvis 3 - 4 dager etter fødselen og ofte samme dag som produksjon av melk kommer for fult, blir verre på dag 5 - 7, og forsvinner igjen rundt dag 12. 

Uten å utdype dette noe mer kan jeg bekrefte at alt dette stemmer! Her har et vært snørr og tårer i strie strømmer, håpløse tanker og fortvilende følelser. Nå er Eline 8 dager og det kan se ut til at tilstanden er i ferd med å trekke seg tilbake- heldigvis, for dette er slitsomt. Selv har jeg iherdig forsøkt å dempe symptomene med å unne meg turer i skogen alene og tatt gode trilleturer med Eline i vogna. Jeg er heldig som allerede fungerer slik at jeg kan gå i raskt tempo, få pulsen opp og kjenne at jeg blir litt svett på ryggen. For meg er høy puls, i moderate og kontrollerte mengder, et ufattelig godt verktøy for å stå gjennom disse første barselukene hvor overveldende og svimlende følelser har en tendens til å ta overhånd.