Nye aktiviteter på familieferie

Reisebrev del 3
Reisen er gjort i samarbeid med Apollo Reiser
Del 1 og 2 av reisebrevet kan lese her (1) og her (2)

Når vi er på ferie ønsker familien mest mulig ro og minst mulig planer. De første dagene ved Goldcity tok vi det derfor veldig rolig, stresset lite og utforsket kun det som var i umiddelbar nærhet. Men etter at jeg i forbindelse med mine løpeturer fikk et større overblikk over dette store hotellområde bestemte vi oss for å ta turen til hotellets Cable Park som lå 500 meter bortenfor hotellet.

Dette er en kunstig innsjø tilrettelagt for vannlek for ungdom og lekene voksne. Her står du på vannski, wakeboard o.l ved hjelp av et vaiersystem som drar deg over vannet.

I Innsjøen finnes også små hopp og railes for de som måtte trenge noen ekstra utfordringer. Heldigvis var det mannen som trakk det lengste strået og fikk lov til å prøve seg i denne kunstige innsjøen. Mamman og barna gjorde seg godt på land som ivrige tilskuere med oppmuntrende heiarop.

Våre barn lever nok i den oppfatningen av at pappan deres klarer det meste, derfor var de litt forundret når han gang på gang ikke klarte å komme seg mer enn noen 30 meter ut fra startblokka. Men når musikken ble skrudd på over vannparken øynet den eldste av våre barn håp og kom med følgende beskjed "Pappa, hør nå spiller de musikk, da blir det sikkert litt lettere for deg!?"

Etterhvert lot vi pappan holde på for seg selv og ruslet tilbake til hotellet for mer "avslapping og ro" ved barnebassenget.

Fortsettelse følger....

Løp og familieferie

Reisebrev del 2
Reisen er gjort i samarbeid med Apollo Reiser
Del 1 av reisebrevet kan lese her

Etter å ha gjort oss kjent med hotellet, beliggenhet og tider for de ulike treningstilbudene hadde mannen og jeg planene klare for hvordan vi skulle få gjennomført treningen mens vi var på ferie. Vi hadde bestemte vi oss for at vi skulle utforske løpeterrenget i nærheten av hotellet de første dagene.

Den første dagen var det mannen som la ut litt før klokken 06.00 på morgenkvisten. Han fikk med seg både, soloppgang, bakkeløp og en tur innom nærmeste strand som lå 4 km unna. Dagen etter hadde han løpt i motsatt retning og fått med seg øde landeveier og moskeer oppover i fjellene.

Det var fint å løpe inne på hotellets område. Mange veier, motbakker og trapper å utforske. 

Jeg derimot var litt mer beskjeden i min utforsking av terrenget. Med mål om å finne frem til disse ferdigmerkede terrengløypene, som vi hadde lest om på hotellets nettsider på forhånd, holdt jeg meg innenfor hotellets område på mine første løpeturer. Selv om jeg ikke fant disse løypene med det første var det mye annet jeg fikk utforsket og trent hjertepumpa med. Det ble gode kilometer hvor jeg la inn intervall i de utallige trappene og bakkene som omkranset hotellet. Rett nedenfor hotellet var det også en egen liten "ute gym" med fantastisk utsikt mot fjellene.

Den tredje ettermiddagen var jeg litt småfrustrert over at jeg ikke hadde funnet frem til de samme løpeveiene som min mann. Selv om jeg allerede hadde hatt en intervalløkt på mølla i hotellets treningsrom den morgenen snek jeg på meg løpeskoene når resten av familien skulle ta seg en timeout før middag. Jeg smatt ut døra med beskjed om at "jeg blir bare borte i 20 minutter". Jeg beit tennene sammen og beveget meg utenfor hotellets område og opp mot bananplantasjene som klatret oppover i terrenget. Jeg løp litt rundt meg selv og hit og ditt før jeg endelig fikk se et skilt jeg måtte ha løpt forbi flere ganger....de merkede løypene! Jeg tillot meg selv å bruke ganske mye mer enn de 20 minuttene jeg hadde skissert til resten av familien, men rakk akkurat tilbake til middagen med en klar plan for hvor løpeturen skulle gå den neste morgenen.

Jeg innrømmer at jeg følte meg litt tøff der jeg løp  på øde veier, oppover og oppover sammen med soloppgangen. Godt med vann i sekken, smil om munnen og med ørene på stilk fulgte jeg godt med på spor i den tørre grussen som dekket stien og veiene jeg løp på.

En ettermiddagstur i terrenget hvor hotellet og boliger ses i bakgrunn

De ulike løypene var godt merket i terrenget på steiner og trær i fargene blått (som her), rødt, gult og grønt.
Alt etter hvilken løype som ble fulgt. 

Allerede etter 4 dager hadde jeg nemlig erfart at løshunder kunne dukke opp. Ikke spesielt farlige, men veldig ivrige på å markere sine territorier. I det jeg hørte en hane som gol i det fjerne og så et hus som kom til syne bak en sving la jeg også merke til hundespor i sanden på veien...og som forventet, etter noen hundre meter, skimtet jeg en sort labrador. Jeg snudde! Mye mulig denne hunden skulle minne meg på at jeg hadde løpt langt nok, for når jeg så på antall kilometer på klokka så var det ganske mange kilometer tilbake til hotellet.

Denne dagen smakte frokosten ekstra godt.

Det er noe eget med å løpe i ukjent terreng. Spenning, nye opplevelser, lukter, natur og med et hjerte som alltid dunker litt ekstra. Etter denne løpeturen følte jeg meg tøff og full av nye opplevelser i et varmt og vakkert landskap...og best av alt, jeg hadde funnet frem til noen steder som ikke mannen hadde oppdaget enda.

En aktiv famileferie i Tyrkia

Reisebrev del 1
Reisen er gjort i samarbeid med Apollo Reiser

Jeg har i alle år, siden vi ble foreldre for 8 år siden, sagt at "syden får vent til barna har blitt større". Selv om jeg synes andre foreldre, som reiste av sted med små barn på tur til sydligere strøk, var både spreke og tøffe var jeg selv skeptisk og redd for alt fremmed og ukjent en reise ville by på. Vi ble derfor hjemme i påvente av at barna skulle bli eldre. Heldigvis ble også jeg tøffere etter noen år og når minstemann var godt over 1 år begynte vi for alvor å leke med tanken på å reise av sted til sydligere strøk. Vi hadde også oppdaget det faktum at enkelte av barna ville bli altfor mye mye eldre om vi skulle vente til alle tre var blitt større. Det ville ta for lang tid og gode familieopplevelser (og lærdom) ville kunne gå tapt i påvente av at reisefølget skulle bli gamle nok.



Å finne frem til en reise som dekket alle behov som familien hadde skulle vise seg å bli en liten labyrint i leting. Vi måtte bo komfortabelt slik at alle, inkludert de voksne, fikk netter med god søvn og aktivitetstilbudet måtte dekke både barna og de voksnes behov. Reisemålet måtte være trygt, det måtte være pent og rent, utsikt og tilrettelagt slik at feriedagene krevde minst mulig logistikk og planlegging knyttet til forflytting og aktivitetstilbud. Vi hadde ingen ønske om å måtte gjøre daglige utflukter for å få gode ferieopplevelser. Et hotell som hadde alt i umiddelbar nærhet og krevde minst mulig forflytning var det vi søkte på familiens første tur til sydligere strøk.

Løpetur som endte med en rundtur i en bananplantsje

Etter mye leting og søk sirklet vi oss frem til ulike reisemål og hoteller som går innunder fanen "aktiv ferie" og "sports hotell". Å finne en destinasjon som huser 5 personer og er tilrettelagt for god søvn og hvile for store og små ble neste utfordring. I samarbeid og med god veiledning fra Apollo reiser, deres utvalg av sports hotell og gode muligheter for en aktiv ferie landet vi på et reisemål i Tyrkia som så ut til å dekke hele familiens behov. Vi gledet oss.

Goldcity Holiday Resort ligger 15 km fra Alanya er bygd som et lite "tettsted" med alle mulige fasiliteter. Anlegget har velutstyrt innendørs treningsrom i tillegg til ulike i gruppetimer som aerobic og trening i basseng samt muligheter for minigolf, volleyball, bowling og biljard.



Hotellet har også løpebane, tennisbaner, fotballbaner av FIFA-standard og basseng med olympiske mål. Ved hovedbygningen ligger et stort barnebasseng med vannsklier for de yngste. I tillegg til barnebasseng og et lite badeland finnes det også en kunstig innsjø hvor man kan stå på vannski og leke seg med andre vannaktiviteter.

Oversiktlig barnebasseng for de aller minste- og pappan i ivrig lek.

Utsikt fra balkongen i vår leilighet

Vi ble innlosjert i en tipp topp leilighet over to plan som hadde flere balkonger, to bad og nok soverom slik at alle i familien fikk sove godt. Med vakker utsikt, omringet av bananplantasjer og pinjetrær, hadde vi direkte tilgang til et kupert terreng og treningsløyper med utfordrende stigninger. På forhånd var både mannen og jeg spente på mulighetene for løp da hotellet, sammen med ett av Sveriges fremste multisportlag, hadde kartlagt og merket opp løyper for å finne de beste løpe- og mountainbikerundene for sine gjester. Vi gledet oss spesielt til å utforske dette.

Hotellet hadde en egen hotellstrand med friske bølger og egen badebrygge

Familiens første flytur var gjennomført med glans, mammans skuldre var senket og allerede nå var jeg glad for at barna ikke hadde rukket å bli eldre før vi reiste på vår første tur sammen.

Vi ankom hotellet rett etter midnatt og benyttet derfor den første dagen på å hvile ut ved bassenget, orientere oss og få oversikt over hotellet og de ulike aktivitetene som ventet oss den neste uken. Førsteinntrykket var bra og stemte godt overens med det vi hadde forventet. Både små og store gledet seg over det som så ut til å kunne bli mange fine og aktive opplevelser de neste dagene.

Avslapping i "The waterfall bar" - gøy for små og store.

Plutselig på ferie!

Først når jeg satt på flyet gikk det opp for meg at jeg skulle på tur helt alene med min eldste datter på 8 år. Jeg kontanterte også for meg selv at dette ville bli det lengste jeg noen gang hadde vært borte fra mine to minste barn på 2 og 5 år. Sittende fastspent i flyet var det litt for sent å snu og i tillegg hadde jeg en litn frøken med stjerner i øynene ved min side- hennes første flytur var rett rundt hjørne.

Det var bare 23 timer siden jeg hadde bestilt turen og jeg hadde brukt kvelden og natta på å pakke, forberede forsikringer og ordne nødvendige ting. Dette var en tur som rett og slett ropte etter meg og min totalt utslitte kropp.Hodet mitt og kroppen hadde de siste ukene virkelig få kjenne på effektene av det siste årets små og store begivenheter for både familien og meg selv . I det jeg hadde bestilt turen slo det meg at jeg faktisk var litt usikker på om jeg i det hele tatt kom til å orke å ta meg til flyplassen neste dag- så tom for energi følte jeg meg.

Et døgn sener var jeg på vingene sammen med min lille reisevennine og vi ventet spent på å sette føttene på Tyrkisk gjord og busstransport videre til Kaya Side. Jeg liker å være spontan men jeg er også opptatt av kvalitet, god standard og tilbud som passer meg og reisefølget. Hotellet som var blinket ut var et all inclusive-hotell som blir regnet som ett av Apollo sine beste familiehoteller. I tillegg til barneklubb, svømmekurs og treningstimer synes vi det var veldig bra at hotellet lå rett ved strandkanten.

Hotellet lokket også med et omfattende utvalg av trenings- og sportsaktiviteter om gjestene ønsket å få opp pulsen. Sistnevnte burde jeg vel strengt tatt holde meg unna da høy puls er det som har betegnet med det siste året.

Vi storkoste oss fra første dag. Dette var en ferie jeg bevist gikk inn for å ligge og sitte på rumpa. Jeg skulle tvinge meg selv til å slappe av. Sove mye, spise og kose meg samme med 8 åringen. Trening og aktivitet var altså sekundært denne uken- helt bevist. Ser vi bort fra at min lille reisevennine konstant var på farta rundt og i bassenget samt opp og ned til stranden, så var det akkurat dette vi gjorde også- vi slappet av!

Døgnrytmen bestod av følgende:
kl 0800: Frokost
kl 0900: I en solseng ved bassenget
kl 1100: Aktivitetesklubb for 8 åring og trening for mamman
kl 1200: Lunsj
kl 1300: Ruslet en tur på stranda
kl 1500: mer mat....
kl 1730: Dro 8 åringen opp av bassenget
kl 1830: Middag
kl 2030: Mini disco
kl 2115: Show
kl 2215: Natta

Hver morgen klokken 08.00 var det morgen Yoga

Helt prefekt! Hotellet svarte til forventningene og jeg fikk både ladet og fylt på med energi. Det var en aktiv men avslappet atmosfære hvor vi hadde valget mellom å være for oss selv eller delta på aktiviteter og morsomheter i regi av både apollo og hotellets entertainere. Jeg bevilget meg selv en treningsøkt hver dag som hovedsakelig bestod i styrke og intervall. Jeg løp maks 10 km på disse 7 feriedagene og det kan ses på som hvile sammenlinet med min treningsbelastning det siste 1/2 året.

Hotellet hadde et velutstyrt og avkjølt treningsrom

På flyet hjem hadde jeg allerede bestemt meg for at den siste uka var den første i en tradisjon som var kommet for å bli..neste år er vi bare litt beder forberedt og begynner å pakke litt før.