onsdag 19. januar 2011

Er jeg blitt gal?

HYSJ! Jeg hører noe i mørket! Ikke høye skrik, men svak og irritert gråt. Det er et barn!

Jeg blir liggende og lytte, der er det igjen! Er det Aksel? Jeg har aldri hørt han slik.


Mens jeg småløper over til rommet hans dukker det opp ubehagelige bilder i hodet mitt mens jeg forsøker repetere prinsippene for førstehjelp og HLR. Jeg kikket senest på dette i går kveld, men nå står det helt stille.

Aksel ligger helt rolig og puster tungt og godt langt inne i drømmeland. Han har det helt fint. Det samme gjelder storesøster Selma som ligger på tvers i senga, dyna ligger på gulvet.

Tilbake i min egen seng blir jeg usikker på om jeg faktisk har hørt noen barnegråt i det hele tatt. Jeg sovner.

Hører jeg riktig? Jeg våkner igjen til de samme lydene. Går ut på den samme runden for igjen konstatere at begge barna ligger trygt og sover.



En kald følelse sildrer gjennom kroppen min, noe klemmer i brystet, det suser i hodet og pulsen øker. Holder jeg på å bli gal? Er disse lydene jeg hører noe som bare er inne i hodet mitt? Har det rablet helt for meg?

Jeg skynder meg tilbake til Jimmy, som umulig kan ha hørt det samme som meg der han sover sin dypeste søvn. Jeg holder han hardt i armen og prøver og lukke øynene.

Men lyden er der igjen. Svak ynkende klaging, som et barn som ikke får puste. Jeg står opp, hele meg skjelver mens jeg går ut i gangen. Jeg er ikke gal, jeg er ikke gal er det eneste jeg tenker. Så går jeg mot utgangsdøra. Jeg lytter!

I det samme jeg vrir om låsen og lukker opp døra, blir klynkingen til høye skrik, et rabalder utspinner seg på trappa og jeg ser to sorte skygger som freser over gårdsplassen.




Katter!?

Denne natten, som mine to barn har funnet det for godt å sove hele natten igjennom, skal jeg bli vekket av nabolagets katter!

Dette er de samme kattene som gang på gang prøvde seg inn i stua vår i sommer, la seg til rette i barnevogna og som nå har urinert over samtlige vedkubber i vedstabelen utenfor.

Jeg ønsker og sende bud på den berømte haglereven slik at problemet kan forsvinne for godt! Men da dette ikke er helt i henhold til lover og regler skal jeg nøye meg med en diger bøtte med vann. Denne bøtta skal stå klar og brukes under det neste katteshowet som finner sted på vår trapp nattestid! I tilegg skal jeg dekorere trappa med appelsinskall, sitronbåter og pepper. Jeg er klar!

.....men vent! Irritasjonen over kattene blir raskt borte i gleden jeg føler når jeg får bekreftet at vettet mitt fremdeles er i behold og at lydene jeg hadde hørt var utenfor mitt hode og helt i tråd med virkeligheten.

Jeg er ikke gal....ikke enda!

God natt:)

2 kommentarer:

  1. Du skriver bra! Godt at det bare var kattene da ;)

    SvarSlett
  2. Prøv zalo eller en spray som heter kattdegvekk (mamma har alltid skrytt av det).

    SvarSlett