tirsdag 4. mars 2014

Selvmedisinering og hvile

Jeg tar på meg treningsklærne og blir borte. For hvert løpesteg blir hodet og tankene litt lettere, jeg bedøves sakte men sikkert av den stigende pulsen og kjenner endorfiner og en sløvende rus bre seg i kroppen.

Jeg stikker av!


Etter en time er jeg tilbake.

Effekten vedvarer en god stund etter jeg kommer inn døra. Jeg blir mer effektiv, jeg spiser bedre, sover bedre, kommuniserer bedre og det blir mye mindre behov for en smilende maske i hverdagen...

Jeg blir en ekte utgave av meg selv!

Det kan selvfølgelig diskuteres om dette er riktig "medisinering" av en allerede utslitt mammakropp, og mange ville nok heller foretrukket total hvile som det eneste og beste alternativet.

Jeg sier ja takk begge deler og foretrekker heller en god balanse mellom energitappere og energigivere i hverdagen.




2 kommentarer:

  1. Blir så imponert over hvordan du takler hverdagen. Jeg føler at jeg går rundt med en 20 kg tung "fat-suit" som jeg ikke blir kvitt. Det handler om tidsklemma, motivasjon, samlivsbrudd, skilsmisse, full jobb, overtid, dårlig samvittighet overfor unger, hus, hjem og alt det der, aaaaarrrgghhh!!! Ennå så godt som det er å bare komme seg ut, tidlig morra som seine kveld. Må si opp medlemskap på Spenst også, pengene strekker ikke til, men det er en dårlig unnskyldning da jeg trives best ute i skogen i bakker, med høy puls og svette, gjerne alene med hodelykt i stummende mørke. Trenger et realt spark bak nå før størrelsen på "fat-suiten" blir større;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tilbakemeldingen Sissil :) Forsøk å fokusere på de mulighetene du faktisk har, og ikke de du skulle ønske du hadde. Fokuser på det du er god på og ta det videre. Glem det negative som måtte surre i bakhode slik at du unngår å lage egne hindringer....og det viktigste- vær fornøyd med det du får til- ikke sammenlign deg med andre. Små skritt- store drømmer! (det er litt sånn jeg tenker selv for å få til det jeg ønsker)

      klem til deg- heia du!

      Slett