torsdag 23. januar 2014

Lurer du deg selv?

Til tross for at du selv synes du trener både mye og hardt, er det ikke sikkert at du er så aktiv som du tror du er.

Selv hverdagen til de fleste godt trente mennesker består i å kjøre til jobben, sitte mesteparten av arbeidsdagen, kjøre til treningssenteret og trene i 45-90 minutter, kjøre hjem, spise middag, vandre fra kjøkkenet til stuen hvor man bikker seg ned på sofaen og ser på TV i et par timer - gjerne ledsaget av inntak av snacks og god drikke, før man avslutter med å rusle til sengs.


Vi sitter i gjennomsnitt 9.3 timer per dag. Selv om du er i god fysisk form, er ikke dette sunt. Jo mer vi sitter, jo høyere blir risikoen for hjertekarsykdom og en tidligere død. Med andre ord er det ikke nok å trene for å forlenge livet - du må også sitte mindre.

En studie som så på resultatet av at en gruppe stillesittende mennesker begynte å mosjonere en time per dag, fant at disse, til tross for den tilførte treningsøkten, ikke gikk ned i vekt. Årsaken var at de kompenserte for den forbigående økningen i energiforbruket ved å sove og slappe av mer gjennom resten av dagen.

Kjenner du deg igjen?

Studier har også vist at det ikke er antallet timer nedlagt på treningsstudioet som er avgjørende for vekten vår, men hvor rastløse og fysisk aktive vi er på det jevne. Å trave rundt, fikle med ting og generelt være mer urolig og rastløs, kan se ut til å spille større rolle enn trening.

Med andre ord: hopp, dans, vri deg på stolen, gå til nabokontoret for å gi en beskjed fremfor å sende den på e-post, sykle til jobben, vask bilen selv, heng klesvasken ut til tørk, dans med ungene, la postkassen henge på stativet som ligger 100 meter bortenfor huset fremfor å henge den på husveggen - gjør det du kan for å øke hverdagsaktiviteten.

Det er ofte de små endringene som gir de største forandringene!

Valdresflya en tidlig vårdag i 2002


mandag 20. januar 2014

Trappeløp

Trappetrening er populært blant både idrettsutøvere og mosjonister og er en treningsform som har vært brukt i en årrekke innenfor ulike idretter. Det er tøft, men en effektiv måte å komme i bedre form på. Jo høyere trinnene er, jo mer blir spensten utfordret og desto mer vil du kjenne det i muskulaturen dagen etter. Progresjon er derfor viktig.


Med trappeløp kommer du raskt opp i makspuls og bygger viktige muskelgrupper. Det er en effektiv treningsform som kan gjøres i flere variasjoner - på ett ben, to ben og samlet.

Mens minsten sover i vogna kan du få en effektiv økt i trappa!

Hva hvordan og hvorfor?

Løp/gange i trapper: trener primært muskelstyrke i beina, mest hofteleddsbøyer, forside lår og rumpe- samt kondisjon.

Å trene trappeløp kan bidra til kraftigere fraspark og dermed større skrittlengde når du løper – uten at du føler at du må anstrenge deg ekstra. Siden lårmusklene også trenes effektivt i trapper, blir disse musklene mer utholdende under langvarig løp. Også leggmusklene belastes hardt når du løper i trapper, og den ekstra styrken i leggene kan gi deg en mer spenstig og effektiv løpestil.

Hvordan: Start i bunnen av trappa. Husk oppreist holdning. Avsett intensitet etter hvor mange runder du skal ta + tilpass til lengden på trappa/antall trappetrinn. Målet er å ha tilnærmet lik intensitet hver gang du jobber deg opp trappa, ikke brenn all kruttet på de første rundene. Gå eller småjogg ned for deretter og gjenta. Er du nybegynner starter du med et og ett trinn. Etterhvert kan du utfordre deg selv med å øke steglengden til to og tre trinn.

Repetisjoner: Avhenger av lengde på trapp og hvilken erfaring og form du har. I starten kan 3-5 ganger til toppen være nok- for deretter øke til 5-10 ganger. Gi deg selv en forsiktig start og øk heller antall ganger når du kjenner det går lettere.

Du bør være klar over at trappetrening er hard belastning, så det gjelder å dosere treningsmengden. Trappetreningen skal bare utgjøre en begrenset del av din totale treningsmengde.


søndag 19. januar 2014

Aktive foreldre gir aktive barn

Mye av grunnlaget for en aktiv livsstil senere i livet legges i de tidlige barneår. Men det er da viktig at aktiviteten sammen med foreldre foregår på barnas premisser og tilpasses alder og ferdighetsnivå. Når det kommer til foreldres aktivitet sammen med barna, er foreldrenes behov og ønsker sekundært. Det viktigste med en søndagstur på ski, eller en sykkeltur sommerstid, er ikke hvor langt og effektiv økten har vært, men at barna sitter igjen med en positiv opplevelse som øker lysten til å gjøre det samme om igjen helgen etter.


Det at barna opplever positiv aktivitet sammen med sine foreldre, og kanskje også ser at foreldrene trener på egenhånd, er med på å skape et positivt forhold til en aktiv livsstil og legger et godt grunnlag som øker sannsynligheten for at barnet vil fortsette med aktivitet i senere år, også uten foreldrenes tilstedeværelse.

Det anbefales at voksne er aktive minst 30 minutter hver dag. Barn anbefales det dobbelte. I den minste aldersgruppa, hvor lek, klatring og utforskning er i fokus, er 60 minutter med aktivitet enkelt og oppnå. Men allerede fra skolealder reduseres barns mulighet kraftig til å være aktiv i hverdagen. Og om foreldre i tillegg kjører barna til og fra skolen, reduseres deres aktivitetsnivå ytterligere.

Jeg tror de fleste foreldre vet at aktivitet sammen med barna er noe de burde gjøre. Men det er nok mange som bagatiliserer dette fordi de selv ikke finner tid, lyst eller krefter. Jeg har hørt foreldre si, inkludert meg selv, at siden barna er så aktive hele dagen i skole og barnehage, må barna også få lov til å samle krefter når de kommer hjem og kunne slappe av. Det vi egentlig sier her er at vi foreldre må få lov til å slappe av på ettermiddagen.

Det er viktig at barn også får aktivitet på egenhånd, men her må graden av selvstendighet tilpasses alder. Om foreldre og barn deltar sammen på organisert aktivitet fra tidlig alder, vil foreldrenes tilstedeværelse og samspill gi barnet trygghet til å utforske annen aktivitet på egenhånd både der og da, i andre sammenheng og senere barneår. Slik vil foreldrenes samspill og støtte gjøre barnet tryggere i sin egen aktivitet og åpne mulighetene for videre aktivitet.


I en periode av barneårene vil det nok også være naturlig at foreldrene trekker seg helt til side når barnet deltar på organisert aktivitet, og kanskje tar seg en treningstur selv, når barnet er på trening. En slik samkjørt aktivitet hver for seg kan være med på å gi barnet en annen opplevelse av å gjøre noe ”sammen” uten å gjøre selve aktiviteten like tett som før.

I hverdagen forsøker vi selv og finne en balanse mellom aktivitet, kos og sosiale inne- og uteaktiviteter. I søken etter en aktiv livsstil kan det være lett og overstimulere, og vi har derfor ikke hatt hastverk med og sette vår eldste datter i organisert aktivitet sammen med oss. Så langt er det kun 1 ettermiddag i uken hvor hun deltar på organisert aktivitet etter barnehagen. I vårhalvåret tilbringes mye tid utendørs og tiden benyttes som rekerasjon etter en lang, mørk og ofte hektisk vinter. Det er godt for oss alle med en rolig periode denne delen av året.


Våre felles familieturer i helgene er ikke av den lange sorten, og som hovedregel lar vi to eldste barna lede vei og vise oss spennende steder de har vært sammen med barnehagen. Gjenkjennelse og forutsigbarhet er viktig i denne alderen. Det blir som oftest en kort liten gåtur, mye aking, pølsegrilling og kos i skibakken i skogen.

Barnas aktivitet og opplevelse er det viktigste i helgene og vi legger derfor opp dagene slik at vår egen trening foregår enten før eller etter våre felles familieaktiviteter. Forrige helg forsvant pappa i huset ut på trening kl 07.30 og var klar til lek og moro kl 11.00, mens mor i huset tok seg en løpetur med barnevogna når minstemann skulle sove utpå dagen.

I hverdagen er ettermiddager satt av til samvær med barna og vi forsøker legge all annen aktivitet (egentrening, organisering og gjennomføring av kurs/BootCamp, møter m.m) til etter barnas leggetid. På den måten får vi faste tider i døgnet som er forbeholdt aktivitet med og for barna og vi får faste tider (og smutthull) hvor vi voksne kan gjøre "våre" ting.

Som foreldre er det viktig og se mulighetene for aktivitet sammen med barna i hverdagen, men det er også viktig og se de små smutthullene som kan gi de voksne tid til egen trening. Dette vil gi en ringvirkning i familien. Aktivitet og trening gir like mye overskudd, glede og energi til de voksne som leken gir til barna – dette gir oss igjen opplagte, fartsfylte og aktivitetssøkende foreldre som barna nytter godt av.


Tekst er skrevet av undertegnede i forbindelse med en sak i Dagbladet vinteren 2012

lørdag 4. januar 2014

Da mannen løp 92 kilometer over fjellet

Etter at mannen løp 50 kilometer i steikende sol og intens varme under Stockholm Ultramaraton i august 2013 fikk jeg beskjed om at det ikke var noen fare for at han skulle gjøre dette igjen..... i nærmeste fremtid. Han ristet også på hodet av de som løp 100 kilometer samme dag og mente de ikke kunne være riktig vel bevart.

Knappe 14 dager etter løpet i Stockholm kunne den samme mannen fortelle meg at han ønsket å løpet distansen Rena- Lillehammer. Selv om ideen ble lagt frem slik at jeg skulle oppfatte det som et "er det greit at jeg bruker tid på dette" var allerede traseen, dato og treningsplan lagt opp. Mannen skulle løpe den samme distansen og traseen som Sykkelbirken følger- totalt 92 kilometer. Datoen var satt til lørdag 28. september med start klokka 06.00 fra sentrum i Rena. Jeg var ønsket som sjåfør og følgebil underveis. Samt ivrig motivator og støttende samarbeidspartner i ukene som fulgte.

Rena sentrum rett før kloken 06.00 lørdag 28. september 2013

De påfølgende 5 uker var det som å leve sammen med en toppidrettsutøver. Han var fult fokusert og ganske så fraværende. Han var i full jobb på dagtid og trente enten grytidlig morgen eller sen kveld/natt. Eller både før og etter jobb. I tillegg til dette var han 3 barnspappa med alt hva de innebærer på hjemmebane.

Selv synes jeg dette var kjempespennende! Jeg måtte til tider skjule min bekymring når alt ikke gikk helt etter treningsplan, det var antydning til sykdom i hus eller annet grums som kunne sette brems eller stopp for mannens planer.

En av de mest ekstreme turene i oppkjøringen var når han gikk ut døra tidlig en lørdags kveld og låste seg inn igjen klokka 02.00 natt til søndag. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd at han hadde stoppet opp på den lokale puben underveis.

Vi reiste oppover mot Hamar og Brummundal fredag 27. september. Jeg har aldri sett mannen innta så mye mat på en biltur noen sinne. Sjokolade, vann, farris, mer sjokolade, vann, farris, salt osv. Etter matpakkesmøring, blanding av energidrikke og planlegging av rasjonering under løpet fikk vi en kort natts søvn. Klokka 04.00 sto vi opp og kjørte mot Rena sentrum.

Mannen totalt rolig, ingen nerver- kun en kropp full av energi og rastløse bein. Jeg derimot var fullstappet av stress og tenkte alle katastrofetanker som tenkes kunne!

Dette måtte bare gå bra!

Her følger et bildedryss fra starten i Rena sentrum til målgang i Lillehammer 9 timer og 38 minutter senere!


På vei opp mot Skramstadsetra. 



Etter 1,5 mil gav jeg mannen en brødskive og påfyll i drikkesekken før jeg vinket han farvel alene innover i fjellet.

Bak smilet skjuler det seg "litt" nerver
Jeg så mannen først igjen ved Sjusjøen.... 

Jimmy hadde tilbakelagt 65 kilometer ved Sjusjøen og hadde bare 17 kilometer igjen..

Støtteapparatet og mediekonsulenter oppdaterte omverden kontinuerlig underveis av løpet

Ekstra gøy var det at det dukket opp både kjente og ukjente som heiet underveis

Endelig Lillehammer i sikte





Målet var å gjennomføre 92 kilometer på 10-12 timer- Jimmy klarte det på 9 timer og 38 minutter! 



 STOLT-STOLTERE-STOLTEST!


Mer fra dette løpsprosjektet kan leses under følgende linker
- Prosjekt løpe Sykkelbirken- 92km
- De fleste mener jeg er gærn!
- Løp sykkelbirken på under 10 timer
- En tur utenom det vanlige 



torsdag 2. januar 2014

Fra idé og drøm til virkelighet i 2014

Tidlig i november kunne jeg fortelle dere lesere at jeg hadde tatt beslutningen om å si opp min jobb som jeg har hatt siden 2008. Det var en stor, men lenge ønsket, avgjørelse. Det var så godt å endelig ta skrittet fult ut, satse og hoppe. Ja, for det var slik jeg følte det. Enkelte ristet på hodet og mente jeg var sprøyte gal som sa opp jobben uten å ha noe konkret og gå til. De fleste andre applauderte og har heiet meg frem.

Takk!


Selv om jeg ikke hadde en jobb som ventet på meg- har jeg lenge gått med en helt bestemte drøm og idé om hva jeg egentlig vil. Tidligere i høst begynte jeg så smått og ta fatt på noe av dette.

Rett før jul bestod jeg min første eksamen i deltidstudiet jeg har begynt på. Jeg tar Praktisk pedagogisk utdanning som avsluttes våren 2015. Da kan jeg putte tittelen "Lektor i idrettsfag" i baklomma og trampe ut i verden!


Uken etter jeg tok sats, sa opp jobben og bestemte meg for å gå for drømmen ble jeg satt i kontakt med en barneskole her hjemme. De søkte etter en kroppøvninglærer til fast stilling. Lang historie kort- JEG FIKK DEN JOBBEN!

Fy søren jeg er glad!

...og til slutt! Det som virkelig får frem en blanding av skrekk og fryd hver morgen når jeg våkner er valget jeg har tatt om gå ut som selvstendig. En drøm over flere år. Jeg ønsker å jobbe med det jeg kan, det jeg har studert, det jeg er god på og det jeg brenner for! Fra februar vil jeg tilby personlig veiledning innen trening og livsstil. Basen for dette arbeidet vil være hjemme og rett utenfor stuedøra vår eller din. I høst tok vi beslutningen om å innrede vår utleieleilighet i kjelleren med treningsutstyr. Et bonus for oss i en travel hverdag, men også med tanke på nettopp hva jeg ønsker å jobbe med. Her kan jeg jobbe tett med personer, en til en eller to-tre i grupper. Utenfor har vi også skog og mark med enda flere muligheter. Jeg er midt i en spennende prosess. Mer info vil følge.

Jeg tror 2014 blir et bra år!