Selvmedisinering og hvile

Jeg tar på meg treningsklærne og blir borte. For hvert løpesteg blir hodet og tankene litt lettere, jeg bedøves sakte men sikkert av den stigende pulsen og kjenner endorfiner og en sløvende rus bre seg i kroppen.

Jeg stikker av!

Etter en time er jeg tilbake.

Effekten vedvarer en god stund etter jeg kommer inn døra. Jeg blir mer effektiv, jeg spiser bedre, sover bedre, kommuniserer bedre og det blir mye mindre behov for en smilende maske i hverdagen...

Jeg blir en ekte utgave av meg selv!

Det kan selvfølgelig diskuteres om dette er riktig "medisinering" av en allerede utslitt mammakropp, og mange ville nok heller foretrukket total hvile som det eneste og beste alternativet.

Jeg sier ja takk begge deler og foretrekker heller en god balanse mellom energitappere og energigivere i hverdagen.