Enda en liten seier

Vi har gjennomført vår første "langtur" med tre barn denne helgen. Fredag pakket vi bilen med alt fra bleier til skismøring og et lass skiutstyr. Vi skulle nemlig på vår første skisamling på fjellet! Jimmy som trener for Botne skiklubb og jeg som organisator for den resterende troppen av familien (barna)!

Jeg var totalt utslitt når vi kom hjem i går kveld og kræsjlandet på sofaen før klokka åtte- men denne gangen var denne utmattelsen helt ok å svelge. Helgens opplevelse gjorde all strev, mangel på søvn og jag etter logistikk verdt det! Det at vi også, alle fem, sov sammen på ett og samme rom er jo en bragd i seg selv!

Kort oppsummert gikk helgen over all forventning! Aksel fikk sine første steg på lanngrennski og Selma strålte så og si fra vi ankom Liatoppen fredag kveld til vi forlot søndag ettermiddag. Da gråt hun sårt og ville ikke reise hjem.

Bildene taler for seg selv. Vi kommer tilbake!

Blir vi noen gang gode nok?

I morgen skal jeg på 3 måneders kontroll med Eline og jeg kjenner jeg er veldig glad dette ikke sto på planen i dag!

Et av de første spørsmålene man nemlig får ved slike kontroller er "Ja- hvordan går det egentlig med dere?" etterfulgt av et kjærlig og forståelsesfullt blikk fra en helsesøster. Dette er et spørsmål som akkurat i dag hadde vært dråpen og resultert i at jeg hadde sittet med snørr og tårer i strie strømmer!

Phu- heldigvis har jeg enda en natt til og forberede meg på. Jeg kjenner jeg er sliten, litt sånn sliten helt inn i ryggmargen. Men heldigvis sitter slitenheten for det meste i hodet og følelsene mine.

Det er så ufattelig mye som analyseres, bekymres og grubles på! Det være seg en forvirret 2 åring som agerer så sterkt og høylytt fordi han må dele sin mamma med en nykomling at vi foreldre i huset til tider tror vi skal miste forstanden, en 5 åring som gråter sårt fordi hun ønsker så inderlig å bli prinsesse Gullhår (og forstår at hun aldri kan bli det) og en liten snelle på 3 måneder som er så rolig som dagen er lang. Sistnevnte tilfelle burde ha senket skuldrene mine flere hakk, men i stede gir dette meg dårlig samvittighet fordi jeg føler hun blir satt til side og glemt i larmen fra alt dette andre.

Jo da- enkelte utfordringer er litt tyngre enn andre!

Dette er selvfølgelig ikke unikt- og veldig mange foreldre kjenner seg igjen- men jeg vil likevel si dette er energitappene. Ikke fordi barna er så krevende. Det er den følelsesmessige biten knyttet til dette rabalderet av en hverdag som er krevende. All grubling og bekymring bunner jo til syvende og sist i frykten for at jeg ikke handler og gjør det som er til det beste for mine små.

Tullete og tøysete- ja det er det- men likevel helt normalt og ufattelig slitsomt!

Ønsker alle en fin fin uke- og husk at frisk luft også kan kurere gruff!

Her er jeg!

Jeg er her fortsatt- duller rundt i min egen lille hverdag, gjør alt, gjør ingenting og forsøker og henge med på verden som suser forbi der ute. Jeg trives meget godt i min egen lille boble!

Vennligst ikke forstyrr- jeg kommer sterkere tilbake når jeg har annet enn bleie, prump, gulp og brystspreng og fortelle om!

Ønsker deg en fortsatt fin fin uke, husk at litt er bedre enn ingenting og ikke hør på Kate Moss- fordi JOGGESKO er inn og veldig veldig praktisk!

Tåka letter kanskje denne uka?

De to siste ukene har vært preget av sår, hals, feber, penicillin og tykk tåke i Lerkeveien. Det at mannen i huset, i samme periode, har hatt noe over gjennomsnittet hektiske dager nede i butikken har gjort tilstanden komplett!

Torsdag forrige uke ble det arrangert Guttas kveld på Sport 1 Holmestrand og en heldig gjeng med spreke mannfolk fikk ta seg en sykkeltur langt til skogs i tåke og gjørme sammen med årets Birkenvinner og Norgesmester i terrengsykkel. Stor stas! At så mange i tillegg møtte til foredrag, øl, snacks og handel på kvelden nede i butikken gjør alt ekstraarbeid med et slikt arrangement mye enklere og gir motivasjon for flere happenings!

Ai ai- nå er det ny uke og nye muligheter. Det vil si, uka er allerede fullbooket og vi biter tennene sammen og lar det stå til mens jeg inderlig ønsker at denne høsttåka letter!

Ønsker alle en god uke!

Engler i snøen og ei kjerring i vindu!

Jeg vet ikke hva som er verst- en 2 åring på sitt beste som skriker bestemt og høylytt "NEI" til uansett hva det måtte være, en gneldrende, krumbøyd og paracetknaskende mamma som er syk på femte dagen og hoster som ei kråke eller en overarbeidet pappa som brukte opp den siste skvett av energi på en skikkelig fest i går kveld og natt!?

Legg alle disse sammen og du får en skikkelig god beskrivelse av søndagsstemningen i Lerkeveien!

Velkommen!

Aller helst ville jeg jo, i dag også, gitt dere referat fra en sporty familietur i friskt snødrev (ja det har snødd i dag) med smilende barn, vanntette klær og varm kakao servert fra våre fancy termoser!

Kan du se det hvite kubbelyset? Det er der!

Men i stede får dere altså dette- en fersk tilstandsrapport som beskriver virkeligheten nå om dagen. Barna har kun blitt luftet i en fattig 1/2 time i dag. Det var nok til at de rakk og lage en engel i snøen, skrape sammen snø på verandaen, rope på mamman for varmere votter (som fortsatt lå pakket ned i vinteresken fra i fjor) og konstatere at det var hull i den ene støvlene.

Men tro ikke at vi har sittet på rumpa innendørs i hele dag- NEI DA- vi har ommøblert, spist, kastet, kranglet og dekorert- og vi har brukt hele huset som lerret!

Så til slutt vil jeg ta meg den friheten å komme med noen spenstige tips til den interiørmessige høstkosen (har sett på Facebook at det er veldig inn med levende lys nå om dagen- spesielt kubbelys).

Her er mine lys fra kveldens høsthyggestemning i Lerkeveien!

Velkommen tilbake!

//kaos completed//

Med ønske om en fin høstkveld og en god neste uke:)

Helt kokkos

Selv synes jeg at vi har taklet overgangen fra to til tre barn ganske så bra. Ting er ganske fint egentlig. Trodde vi!

Denne uka har jeg blitt sauset i feber, forkjølelse og sår hals. Jeg har inntatt en noe krumbøyd holdning og benyttet meg av hyppige pauser i sofaen når topplokket har snurret litt for fort- jeg har heller ikke orket å være et turnstativ når de to eldste barna har villet leke. Denne holdningen og væremåten har nok vært veldig lik slik jeg var på slutten av svangerskapet med Eline nå i sommer.

Dette skapte hodebry for Selma på 5 år- hvor hun stilte seg foran meg med en bekymringsfull mine og sa:

"Mamma, du skal vel ikke ha en baby til?"

Jeg: "nei det skal jeg ikke"
Selma: "Nei, for da hadde det blitt helt kokkos her!"

Så det så- det er fra barna vi får høre det!

Før Selma gikk ut døra løftet hun på genseren min og sa bekreftende - "Se mamma, magen din er ikke stor lenger- det er ikke noe baby der!"

"...og heldigvis for det"- tenkte jeg:)

Ønsker alle en fin helg både med og uten babymage, feber, snørr og sår hals:)

Fornøyd ja!

Bær over med meg- men jeg må rett og slett bare si at jeg er STORFORNØYD etter denne dagen. Eller etter hele uka egentlig- ting går mer enn fint og jeg trives godt- veldig godt! Velger da selvfølgelig å se bort fra det evige kaoset som befinner seg rundt beina mine, den konstante summingen som infiltrerer hodet mitt og at jeg ufrivillig, til en hver tid, befinner meg i en rolle som fredsmegler.

I dag klarte vi å stable hele familien sammen, både smått og stort- slik at vi kom oss ut på søndagstur i skogen rett over klokka 11.00. Vi gikk litt over 4 km, hadde strålende sol, fornøyde barn og blide foreldre.

Egentlig en liten rekord i seg selv dette- hurra!

I god driv med den "gamle" Speiderhytta som mål

Puppestell og bleieskift:)

Jo da- mamman er sliten men veldig veldig stolt! 

Pappas rygg er trygg!