tag:blogger.com,1999:blog-26871910853961150872024-02-19T16:40:39.867+01:00AktivHverdagopplevelse, lek og treningJeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.comBlogger248125tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-16296122639608539392020-01-01T20:40:00.002+01:002020-01-02T10:11:01.681+01:00Drømmen om Spartathlon- del 2Da jeg sto ved foten av Akropolis var det for sent å angre på kilometerne som ikke hadde blitt løpt eller timene som ikke ble sovet. I stedet følte jeg på en tilfredshet over å ha kommet så langt som jeg hadde. Jeg sto på startstreken til Spartathlon og ventet på signalet for å kunne løpe i fotsporene til Pheidippides de 246 km fra Athen til Sparta. Jeg måtte være i mål innen 36 timer. Jeg hadde gjort alt jeg kunne ut fra de forutsetningene jeg hadde hatt i forkant. Jeg hadde også ro i mammahjerte. Jeg hadde kommet meg gjennom denne prosessen uten å miste meg selv og min viktigste rolle, å være en mamma. I hverdagen hadde det vært førsteprioritering av familie og jobb, deretter trening når det lot seg gjøre. En viktig del av forberedelsene hadde vært å legge opp deltagelse i langløp slik at det gav meg en form for periodisering. Hverdagen og resten av livet gav ikke plass til mer enn ca. 100 km per uke, noen ganger mindre og andre ganger litt mer. Deltagelsen i disse løpene i forkant hadde derfor vært en viktig elementer for å gjøre meg klar til det løpet jeg nå sto ovenfor. Se beskrivelse av opptrening til Spartathlon <a href="http://aktivhverdag.blogspot.com/2019/12/drmmen-om-spartathlon-del-1.html">HER</a><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="480" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/81156651_377731729727861_4597682754300149760_n.jpg?_nc_cat=103&_nc_ohc=FcCmyAlA3lcAQm9fzwRqTXyLbxTIaAqdr1Ihe9zBXKgtHTdkAtzPWl6yA&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=e7614aa7a5a68bc52ca527bc4a799b4e&oe=5EAED955" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Spente løpere ved foten av Akropolis </td></tr>
</tbody></table>
Jeg hadde hatt noen dager til å organisere meg i Athen før løpet skulle starte. Hentet startnummer, planlagt og ordnet med dropbager, sovet og krøpet skikkelig godt inn i min egen lille løpeboble. I Athen var alle i den samme bobla. Alt dreide seg om en ting og det var å forberede seg best mulig helt til siste minutt. Det å sluttføre organiseringen av dropbagene var merkelig lik følelsen som å skulle avlegge en eksamen. Alt måtte være riktig og jeg måtte være sikker på at det checkpointet jeg hadde valgt for hodelykt, varme klær, lettere klær, solkrem og ekstra hodelykt var riktige for meg, min tidsplan og mitt løp. Dagen før start var alt klart!<br />
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="480" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/80894458_588296398668712_7558341833286221824_n.jpg?_nc_cat=101&_nc_ohc=qS6gRLkGW6EAQnM0btMs8T2tPpO2s2SG4sjKK-pG9PXxV8zX3oPeOZeOQ&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=9fd7cd1d2537e0cc3570d14b9cebf3c4&oe=5EABD1A8" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Organisering av dropbager føltes som en livsviktig eksamen</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="480" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/80685702_832169593907915_5260784692159840256_n.jpg?_nc_cat=110&_nc_ohc=BeYuqQAwNF0AQlPTrk_oPIIggSkYFFFRf-k5JI5abhRDdJXWmmGJbCmbg&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=79f3d1a314541b471c240d61ee1864bd&oe=5E6D5124" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En stor lettelse når alle dropbager var levert til sending.</td></tr>
</tbody></table>
<div>
Dagen før løpet hadde det også vært felles informasjonsmøte for alle løperne. Her ble vi minnet på løpsreglene, merking, regler for support-team og hva som kunne føre til diskvalifisering. Vi ble også forsikret om at vi kom til å få sol og varme hele løpet og ingen reprise på fjorårets uvær. </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="315" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81227910_509298103021141_7237178047340740608_n.jpg?_nc_cat=108&_nc_ohc=ldIF7iUjyDwAQkhA_PxcYqxqEk9Lukadq4ZTOJoLuWX39BSfQnXq0SQsQ&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=0d931beaf595217410234f4e743acf89&oe=5EB2CFDC" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vi ble lovet varmt og solrikt vær under hele løpet.</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<div>
Jeg hadde kjent på en tåre i øyekroken når jeg satt på bussen til start. Spartathlon begynte å bli virkelig. Italieneren ved siden av meg i bussen hadde lagt et pairlommetørkle på låret mitt. Jeg tenkte "jeg ser da vel ikke så svett ut allerede". Jeg var nok mer beveget enn svett! Jeg husker enda de lave stemmene som blandet seg med motorlyden fra alle bussene som slapp av løperne ved foten av Akropolis. Jeg fulgte etter Eiolf i rask gange opp de steinlagte trappetrinnene. Eiolf hadde blitt tryggheten min de siste dagene. Han hadde gitt meg svar på alle mine spørsmål og gitt meg råd jeg ikke engang hadde tenkt på. Jeg fortsatte vidre inn i folkemengden når han stoppet for å ta bilder sammen med andre løpere. Eiolf, med sine 15 gjennomføringer av Spartathlon, var å se som en vandrende legende blant disse løperne og jeg ville ikke stå der som en usikker debutant av et vedheng. Jeg sto midt i denne mengden med mennesker, ved foten av Akropolis, og følte meg helt alene. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg tok opp telefonen og aktiviserte e-posten min. Pling! Der kom det inn en bekreftelse fra min mann på at en returbillett var bestilt til meg slik at jeg skulle komme meg hjem til Norge etterhvert. Etter datoen på returen så jeg at mannen hadde lagt inn en ekstra dag i Athen til meg. Jeg tok det som et tegn på at han var overbevist på at jeg kom til å klare å gjennomføre de 246 km og ville at jeg skulle få en ekstra dag hvile før jeg kom hjem og inntok mammarollen igjen. Jeg smilte for meg selv. Jeg skulle klare dette og jeg var ikke alene. </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="640" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81936557_2435895163206402_5364169189244272640_n.jpg?_nc_cat=110&_nc_ohc=ttooKYZ_YO0AQmzsj9TswkDqFVgW-Mu8gdR1k3fnA711HaUIlaG9SfkgA&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=b4b82a0ddd0c7012ba1e41d0bee03953&oe=5E714EBF" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="480" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<div>
De første meterne ned fra Akropolis var belagt av brostein og utallige snublekanter. Det hadde begynt å lysne og en ny dag kunne skimtes. Vi løp i samlet flokk. Ninette og jeg side om side. Cecilie noen meter bak. Eiolf var ikke å se. Trafikken stoppet for horden av løpere som var på vei til Sparta og vi ble løftet frem av heiarop fra grekere som var på vei til helt andre steder enn oss selv.</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="456" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81188352_2512414389077355_3174239225566461952_n.jpg?_nc_cat=109&_nc_ohc=ej5Esh9JrMQAQmokiQCubFB3r9N-7lhi07YwZKD6rUuO8YfTZzNlGSRJQ&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=d29a37d1186b225b445f66054b5e99cc&oe=5EA0E64E" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Spartathlon er løpet hvor skoleelever får fri for å heie på løperne som løper gjennom og forbi deres byer. </td></tr>
</tbody></table>
<div>
Første checkpoint kom allerede etter 4 km. Et raskt blikk på tiden før jeg løp videre. Temperaturen var fortsatt behagelig. Mitt optimale ønske var å holde meg rundt 20-30 minutter fra cutoff. Jeg var raskt nede i 15 minutters margin. Stresset likevel ikke. Ut fra min egen kapasitet hadde jeg forberedt meg på å ligge nære cutofftiden frem til 80 km. Jeg hadde lest meg opp på flere løpere som hadde løpt seg inn en stor tidsbuffer de første 80 km for deretter å ikke stå løpet ut på grunn av feil disponering av krefter. Det skulle ikke bli meg. Jeg var fylt med kloke valg og ærefrykt! </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="482" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80817409_761497084371462_6725192897408270336_n.jpg?_nc_cat=106&_nc_ohc=6AUKzam_P5QAQldmx5oQMNRP2ra8UCtoPG8A-vr4419SYZRhhw0iPrFmQ&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=494e45fe560e7a159b59ac777ad55a85&oe=5E69B797" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">De første 20 km gikk overraskende lett langs traffikerte hovedveier</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br />
<div>
Uten å ha lagt en plan for det fulgte Ninette og jeg hverandre de første 2 milene av løpet. Et sted etter 22 kilometer forsvant Ninette i forkant av meg. Jeg hang meg ikke på. Ingen stress og jeg fulgte min egen plan og tempo. Varmen hadde begynt å melde seg og jeg begynte å ane hva som ventet av temperaturen resten av dagen. Jeg så frem til løpets første store checkpoint ved Megara, 42 km. Dette var også det første stedet hvor support-team kunne komme inn å hjelpe løpere. Jeg ble overrasket over hvor stort og mange mennesker det var. Biler, stressede supportere og utøvere som så ut til å være nokså utmattet allerede. Jeg lå foran cutoff med 21 minutter, tok med meg litt mat og drikke før jeg løp videre. Jeg var i rute!</div>
</div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<img height="425" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/80591234_521497071802879_3293774547735543808_n.jpg?_nc_cat=104&_nc_ohc=YEw3o6-cTm8AQl_AaoTC1Ms7-WDfvddg4aBADtAreeVzdzCDt4e_Q1nWA&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=c7e1f1ace3dd8e72fa549b769e1fa14f&oe=5EA07F95" width="640" /></div>
<div>
<br /></div>
Det kom over meg med et brak! Rundt 45 km sto jeg i veikanten og kastet opp alt som var mulig å få opp. Andre løpere forsvant forbi og ble borte. En motbakke kom meg i møte og tempo måtte uansett ned, dette benyttet jeg meg av. Rask gange mens jeg brakk meg med jevne mellomrom. Det var varmt og ingen skygge. Så ufattelig varmt! Svimmel. Var dette slutten på mitt løp?<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Rundt 50 km var tiden frem til cuttoff redusert ytterligere og ved 55 km var den nede i 5 minutter. De begynte å gjøre seg klare til å stenge checkpointet hver gang jeg kom inn til et nytt sted. Det var ingen tid å miste, ikke somle, bare ta med seg isbiter å løpe videre. Jeg måtte gjennom og ut på andre siden før tiden rant ut. Dette var slutten! De kom til å stoppe meg og jeg kom til å bli sendt hjem uten medalje. Inne i hode mitt begynte jeg å forberede en "forsvarstale" jeg skulle presentere for mine nermsete når jeg kom hjem uten å ha fullført løpet. Jeg startet talen igjen og igjen i mitt eget hode, men ingen av argumentene og forklaringene var gode nok. Jeg ville ikke lage denne talen. Jeg skulle jo til Sparta. Jeg skulle møte King Leonidas.</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="427" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/82021607_2642506495980686_5124331880358871040_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_ohc=duPnWhgMPi0AQlv32corAhJddaG9rX962QD1fLDaRC1uO8TExpmEC9TRg&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=9a16da21501cf9f63578f9a08451b3f8&oe=5EAE41E6" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Intens varme, og ingen varme et sted rett før 50 km</td></tr>
</tbody></table>
<div>
I dagene før start hadde jeg hatt flere samtaler med Eiolf om disponering av løpet. Han hadde gjentatt utallige ganger, nesten som på repeat, at jeg kun skulle konsentrere meg om neste checkpoint og ikke noe annet. King Leonidas og målet i Sparta var for langt fremme og det kunne ikke være det som dro meg frem fra start. Da ville jeg miste fokus. Eiolf sin beskjed var krystalklar: "Ha kun det neste checkpointet og tiden du skal være der som mål, ikke noe annet". Vidre hadde vi blitt enige om at jeg skulle glede meg over hver lille "sukkerbit" jeg fikk ved å gjøre en ny passering innenfor tiden. Disse samtalene hentet jeg frem der jeg kjempet mot varmen og cutofftiden. Det var en bedre strategi enn den påbegynte "talen" om hvorfor jeg ikke hadde klart å stå løpet ut. Nå var det under 5 minutters margin og jeg husker at jeg hadde lovet mamma å tenke sikkerhet hele veien under løpet. Jeg vurderte det til at det verste som kunne skje var at jeg ble lagt ned på en båre med intravenøst i armen. Det skulle jeg takle! Jeg skulle kjempe til siste slutt selv om det bare skulle bli 60 km.</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="428" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81196168_535568270373235_9221059312929996800_n.jpg?_nc_cat=104&_nc_ohc=Afe5RlreXBAAQlzARuNBFeD_gbNkCF5vVBiZzHmLpK9YL1o9wOB96spLg&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=c653219d885b6d9acb39878df5c75229&oe=5EB0E20D" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Harde cutofftider fikk oss til å opptre som gribber ved matbordet.</td></tr>
</tbody></table>
<img height="425" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81008956_445442836131847_2696184012329713664_n.jpg?_nc_cat=102&_nc_ohc=QkutOYnGHGgAQm44xaZ0o2BLa9ZpdEXm7ySENmLc6kTpVfbRoGSycpshw&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=4ad71cbdb32f2377c28846c839208f43&oe=5EA2069D" width="640" /><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg husker lite av løpet mellom 55 km og 80 km. Totalt utmattet og med lite kontroll over annet enn at beina skulle løpe og jeg skulle følge med. Jeg har et glimt av meg selv hvor jeg setter meg ned på huk for å dyppe hode i en bøtte med isvann og hvor jeg tar meg selv i å faktisk tisse i buksa. Jeg hadde kun kontroll over det viktigste og det var å komme seg videre til neste checkpoint før tiden rant ut. Styring over andre kroppslige funksjoner måtte vente. Ved passering Korintkanalen kunne jeg skimte 80 km noen kilometer lengre fremme. </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="426" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80617427_610842963063372_5329744996302061568_n.jpg?_nc_cat=110&_nc_ohc=28j8K5pG5jUAQnyxGx5MEG1emAEZpAAH22sKBUOVjsgnnjA3RwHR9dooQ&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=af5b2c49171b9f7dbb6336947356d694&oe=5E6F3841" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Passering av Korintkanalen var et kikk uten like!</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white; font-size: 15.4px;">De første 80 km av løpet blir regnet som de tøffeste med tanke på tider som skal holdes, etter dette "gir" løpet deg mer tid og det er kun varmen, asfalten og dehydrering som skal bekjempes.</span><span style="background-color: white; font-size: 15.4px;"> </span>I ettertid ser jeg at jeg klarte å løpe meg opp slik at jeg hadde en buffer på 7 minutter til cutoff når jeg passerte 65 km i Agiogi Theodori. Da jeg ankom 80 km, og løpets første sore milepæl, hadde jeg tilgode 21 minutter på cutofftiden. Det føltes som om jeg hadde stått opp fra de døde og jeg fyltes med selvsikkerhet, glede og enorm motivasjon. På dette checkpointe var det igjen full rulle med support, biler, helsepersonell og et virrvar av løpere. Jeg husket Eiolf sitt tips om at jeg ikke skulle stoppe når jeg måtte spiste men heller ta med meg maten og spise mens jeg beveget med videre. Det fortsatt ingen tid å miste så jeg tok med meg ris og kylling og fortsatte min vei mot neste checkpoint. </span><br />
<div>
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: inherit;">Frem til nå hadde løpet strekt seg langs sjøen og små koselige fiskelandsbyer. Etter passering 80 km tok løpet oss inn på den greske landsbygda, gjennom vinranker, smale veier og varme uten et vindpust. </span><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<img height="426" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80507935_565582293998270_2310855781508972544_n.jpg?_nc_cat=100&_nc_ohc=FtrmoH8-u4YAQnrs9Njz_XOHrN-0CxfCYTrlnx5xYPajTT0SMa0Jqu_Ug&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=23e4b6b4be3ec9652f9d87eb6eb417b0&oe=5E9C934F" width="640" /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ved 93 km hørte jeg noen rope navnet mitt. Det var Eiolf! Langt ute i en liten gresk landsby var det noen som heiet på ekkurat meg. Jeg hadde hverken sett han eller Cecilie siden rette etter vi startet i Athen. Eiolf ville hjelpe meg med det jeg måtte trenge. Det eneste jeg svarte var "ikke gi meg hjelp, jeg har ikke et registrert supportcrew og har ikke lov å ta imot hjelp fra deg. Jeg kan bli diskvalifisert". Eiolf respekterte beskjeden min mens han fortalte at hverken han og Cecile hadde klart cutofftidene før Korint og dermed var tatt ut av løpet. Cecilie var på vei til hotellet mens Eiolf ville fortsette å følge løpet ved help bil. Han kunne også fortelle at Ninnett var ca 10- 15 minutter forran meg i løypa. Dette ble for mye informasjon for hode mitt og jeg løp vidre mens jeg hørte Eiolf rope etter meg "du ser knallsterk ut". </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="425" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80479926_300463847572041_2510442649761087488_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_ohc=DdA9JIn7wHoAQkkASH6JD0Ddl4-R-Ahl847icRps_g-pAMCmlnM7ExdPg&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=1ba6f6855d14d9a5808fda57e69529d9&oe=5E974DC4" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Eiolf, en fantastisk motivator og trygghet!</td></tr>
</tbody></table>
Hodelykten min var plassert i dropgab på chekpoint nr 27, The serpents’ villa, hvor løypa viste 97 km. Det var en koselig og liten checkpoint ute på den greske landsbygda. Her brukte jeg litt tid på å sette på meg refleks og plassere hodelykten. Det var fortsatt en stund til det kom til å bli behov for ekstra lys, men det var godt å ha alt på plass og slippe å være bekymret for om jeg hadde lys og refleks i tide før mørket. En løper uten dette, når mørket hadde lagt seg, ville bli diskvalifisert. Jeg tok meg også tid til å smøre inn føttene med mer vaselin. Jeg hadde mistanke om at noe hadde skjedd med en av tærne mine. Mistanken min viste seg å være riktig da en stor vannblemme hadde presset av neglen på den ene toa. Jeg lukket øynene mens jeg smurte inn tærne med vaselin, tok på nye sokker og snørte på meg skoene igjen klar for neste checkpoint. </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="426" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/82227548_2476501439277493_3164424671244320768_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_ohc=p2B4bY2nwKYAQn9X4N5z_MuPLPS42CELJgd8vl_oztlSxn6I4k1-3JNqw&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=bb69803cb7c10c08a768423651d07569&oe=5EA5408D" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Refleks og hodelykt på plass før mørket</td></tr>
</tbody></table>
100 kilometer ble passert 31 minutter før cutoff. Jeg løp meg sakte og sikkert inn mer og mer tid og følte selv at jeg hadde stålkontroll! Et sted mellom 100 og 125 km skimtet jeg en kjent skikkelse forran meg. Det var Ninette, og jeg ropte ut "Norvegios Norvegios" som var det grekerne ropte når de så våre norske flagg. Ninette trodde jeg lå foran henne i løypa og ble rimelig ovverasket når jeg dukket opp bak henne. Det var så fint å se Ninette at jeg en stund glemte min egen kvalme som hadde begynt å melde seg igjen. Så herlig å kunne skravle litt på norsk igjen! Jeg ble raskt innhentet av min egen tilstand. Både Ninette og jeg sleit med det samme. Kvalme! Ninette fikk ikke i seg annet enn isbiter mens jeg spiste og spydde mens jeg løp. I ettertid ser jeg at det er en egen teknikk det der, å spy i fart mens du løper. Noe jeg mestret rimelig bra. Alle manere var som forduftet der jeg forsvant inn i mørket på den greske landsbygda.<br />
<div>
<span style="background-color: #fefefe; color: #0a0a0a; font-family: "noto serif" , serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: #fefefe;">Det å løpe sammen med Ninette gjennom natten og i mørket var til stor hjelp og støtte. Det var fint å være to, peppe hverandre og heie hverandre frem. Å løpe sammen var ikke noe vi hadde planlagt, men vi fant en fin dynamikk og dro hverandre frem, drøftet cut-tider og minnet hverandre på å spise og drikke nok. </span>Ved passering 125 km var vi 40 minutter før cutoff. </span><br />
<div>
<span style="background-color: #fefefe; color: #0a0a0a; font-family: "noto serif" , serif;"><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="snart_mål.jpg" height="426" src="https://img5.custompublish.com/getfile.php/4554679.1495.7kwiijk7qtmuwq/snart_m%C3%A5l.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ninnette og jeg på vei til neste checkpoint</td></tr>
</tbody></table>
De mørke landeveiene slynget seg gjennom det greske landskapet. Vi løp i stummende mørke til kun lyden av insekter og våre egne skritt. På toppen av en uendelig lang stigning ventet en stor folkemengde, supportere og mat. Imot oss kom Eiolf og Johan Holmgren med heiarop og store smil. Det var godt å ha noen som heiet selv om vi insisterte på å organiserte alt av mat og drikke selv. Vi tok oss tid til å spise ris og kylling før vi fortsatte til neste checkpoint. Vi hadde løpt 143 km og lå 51 minutter før cutoff.<br />
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Jeanette Vika med nr 357 og Ninette Banoun med nr 111 på en av de mange sjekkpunktene underveis. (Foto: Johan Holmgren)" height="427" src="https://img5.custompublish.com/getfile.php/4554677.1495.j7p7aj7pqzjslj/1140x0/6250328_4554677.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Møte med Johan Holmgren og Eiolf gav oss oppløftende heiarop!</td></tr>
</tbody></table>
<div>
Jeg hadde lagt ut dropbagger med ekstra klær flere steder før Moutain base. Før løpet hadde jeg vært redd for at det kunne bli kjølig når sola gikk ned, men når klokka nærmet seg 03.00 på natta løp vi fortsatt rundt i kort kort. Det var en varm natt! Vi nådde Mountain base med 34 minutters margin. Da hadde vi lagt bak 960 meter med stigning på 13 km, passert den lille landsbyen Kaperelli før 160 km og basen av fjellet. En utrolig krevende etappe men også helt majestetisk med en stjerneklar himmel hengende over oss som viste vei og motiverte til å fortsette. Det var også her jeg begynte å legge merke til disse store sterke mennene som hadde ligget langt foran meg hele løpet. De satt og de lå. Under tepper og helt apatiske. Noen sov andre vandret hvileløst rundt med et teppe over skuldrene. En av disse sterke menn fikk jeg helt tilfeldig øye på da hodelykten min streifet over han der han satt i grøftekanten. Han hadde slukket sin egen hodelykt og kunne ikke svar for seg. Jeg fortsatte noen meter til og gav beskjed til de frivillige. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Den siste oppstigningen til Sangas var så krevende som den var beskrevet i løypebeskrivelser på forhånd. Bratt, ulendt og steinete med dårlig feste. Det var godt sikret, men et feilskjær kunne også ha blitt fatalt i de stupbratte skrentene. På toppen av fjellet var tiden til cutoff redusert til rett under 30 minutter. Nedstigningen fra fjellet var krevende i form av mye løse steiner og en nedfart som slynget seg i sikksakk ned fjellsiden. Vi holdt et rolig tempo helt til vi hadde fast asfalt under beina igjen. Vi fikk kilometer med kilometer med nedoverbakke. Det var vondt, men vi måtte utnytte nedstigningen som gav oss mer tid. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Med et kjentes det ut som en av tærne mine revnet. Det var på motsatt fot av der den første vannblemmen hadde oppstått tidligere i løpet. Dette var en smerte jeg ikke hadde kjent før. Hadde toa delt seg? Jeg sa ingenting til Ninette og fortsatte å holde tempo oppe mens smerten banket. Det gikk gradvis over etter 20 minutter. Vi hadde nådd 172 km, lå 39 minutter før cutoff og klokka var snart 07.00 lørdag morgen. Jeg kvittet meg med hodelykt og ekstra utstyr som jeg hadde hatt gjennom natten. Vi fikk i oss mat. Ninette, som ikke hadde spist på evigheter, fikk også i seg noe mat igjen. Vi var klare for en ny dag!</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="426" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/82195999_1043543715986656_8751628720441131008_n.jpg?_nc_cat=101&_nc_ohc=87CAsuM3d8UAQkhWS6fu6J_DCczPYYOoMFKQ4LmoZKI0ybM-YbIuiaCNA&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=37c994e69e68c86d21c3edf085346177&oe=5E6F1D73" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lørdag morgen møtte vi igjen på Johan Holmgren som var ute for å heie og ta bilder. Herlig!</td></tr>
</tbody></table>
<div>
Værmeldingene hadde forberedt oss på at lørdagen kunne bli enda varmere enn dagen før. Det var ventet skyfri himmel og høy luftfuktighet. Vi hadde løpt i godt over et døgn og var forberedt på nok en varm dag da sola begynte å stige høyere og høyere på himmelen. Morgendis og noen spredte skyer var snille mot oss tidlig på morgenen, men det varte ikke lenge og varmt ble det. En dag med fult fokus på å komme seg fra et checkpoint til det neste. Vi vekslet på å løpe og gå i motbakker. Det var fortsatt utallige motbakker igjen. Vi hadde beveget oss ut på trafikkerte veier igjen og måtte konsentrere oss om å holde oss innenfor den markerte område. Bilene tok ingen hensyn til søvnige løpere som til tider sjanglet langs motorveien. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<img alt="landsby.jpg" height="640" src="https://img5.custompublish.com/getfile.php/4554686.1495.7usabluwqbmbsu/landsby.jpg" width="579" /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ninette og jeg snakket sjeldent om hvor langt vi hadde løpt eller hvor mye vi hadde igjen. Jeg husker ikke at vi markerte passeringen av 200 km kun at vi konstaterte at nå hadde vi straks "bare ei litta maraton igjen". Da hadde vi løpt 204 km og lå en time før cutoff. Det var først når det nærmet seg 30 km igjen av løpet at vi begynte å tro på at vi kom til å klare oss helt inn til Sparta. Vi nevnte det så vidt for hverandre men var raskt tilbake til å konsentrere oss om tiden akkurat der og da. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Samtidig som håpet og forestillingen om mål i Sparta hadde begynt å svirre rundt i hode kjente vi på en intens varme som til tider kunne sammenlignes med varmen fra en stekeovn. Jeg fikk en fornemmelse av vakuum tredd over hode og kjente på en form for redsel for å få heteslag. Tanken på å segne om så nære mål gjorde meg veldig stresset. </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="426" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/81359140_2479707745474762_5308966283826429952_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_ohc=-9Mw3g5anv0AQnx7i87MDG9koF_1n-E8f_snNPthA8dsXhqXI5pYW3Nwg&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=2be83f9be8e06de1226c818b796fbfb1&oe=5EA3F3D6" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En varme som satte meg ut et øyeblikk noen ml fra mål.</td></tr>
</tbody></table>
For meg hjalp det å si det høyt ut til Ninette. "Nå er det faktisk så varmt at jeg blir stressa og redd. Jeg er redd for at jeg skal gå i bakken på grunn av heteslag". Bare ved å si det høyt og løpe videre reduserte stressnivået mange hakk. Selvfølgelig skulle jeg ikke få heteslag. Et lite øyeblikk var jeg nok mer redd en varm.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Vi hadde blitt enige om å holde sammen helt inn. Vi skulle løpe inn til Sparta sammen slik vi hadde gjort store deler av løpet. De siste to milene før mål var uendelige lange. Jeg hadde gledet meg til de siste utforbakkene men beina var så mørbanket at selv nedoverbakker krevde sitt. For hvert skritt vi tok nærmet vi oss Sparta. Selv om vi måtte ha gått den siste biten var vi nå sikre på at vi skulle klare det. Tiden hadde vært på vår side en god stund nå og vi ville klare det på under 35 timer! En mil igjen. Et øyeblikk trodde vi at vi hørte jubelbrølene fra tilskuerne som tok imot løpere ved statuen av King Leonaides. Vi var så nære!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Vi var ferdig med den siste nedstigningen inn til Sparta og løp flatt innover mot byen. Det var bare noen kilometer igjen og jeg snudde meg for å få oversikt over Ninette. Jeg stoppet opp og myste bakover og kunne skimte henne et stykke bak. Jeg fortsatte til nest siste checkpoint hvor det norske flagget ventet. Skulle jeg bare løpe videre? Ninette gav signal om at jeg skulle løpe den siste biten mot mål alene, men jeg ventet. De 2 siste kilometerne løp vi sammen. I tette og uoversiktlige gater og med heiarop fra cafer og balkonger. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<img height="426" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80449332_779877459179676_1792880651142168576_n.jpg?_nc_cat=111&_nc_ohc=l6_pgwNKquEAQmeBnHc3T-r_yGk3HrKUT7_Qe-HepGjZroDX7GRTSN7FA&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=cabf8daf1da14b9c830af277a1b3f3cc&oe=5E9AAD73" width="640" /></div>
<div>
<br /></div>
På selve oppløpet ble vi tatt imot av et jubelbrøl fra folkemengden. Vi hadde klart det! Jeg løftet blikket frem mot statuen av King Leonidas. For litt under 35 timer siden hadde jeg stått ved foten av Akropolis og ventet på startsignalet som skulle ta meg til Sparta, i fotsporene til Pheidippides. Jeg hadde fokusert på et checkpoint av gangen og gledet meg over at jeg kom litt og litt nærmere for vær lille milepæl. Ikke før etter 210 kilometer hadde jeg begynt å se for meg dette jeg nå var i ferd med å gjennomføre. Jeg løp drømmen om Spartathlon helt ut. Jeg var i mål ved foten av King Leonidas statue. </div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
<img height="426" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80672034_1306552406198280_7262248145109647360_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_ohc=wNaOwy903w4AQkGojDo_nYaul892ziEkQIAsSVIYN4Nn4GslvwHPBe12w&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=f58d740b34dbcf18817e5490df7d0ca5&oe=5EB496AA" width="640" /><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Når en drøm blir virkelighet er det vanskelig å finne ord. Det å stå med hånden på statuen av King Leonidas og vite at jeg var i mål etter å ha tilbakelagt 246 km fra Athen til Sparta kan ikke beskrives. Et uvirkelig øyeblikk som avsluttet et ekstremt vakkert, følelsesladet og utfordrende løp. </div>
</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="426" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81353005_1249077691967804_1504133757928472576_n.jpg?_nc_cat=107&_nc_ohc=AdqCxBW3QB0AQkhmgVhiw6FaldrBRN0ZbeyCM8R2Di7U6TGempbYLNhfQ&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=a824d67a40582c1c83191f19922286d9&oe=5EB20601" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I mål med tiden 34 timer og 51 minutter</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b>Etter løpet</b></div>
<div>
Jeg vil rette en stor takk til familien som har latt meg følge drømmen om Spartathlon. En drøm som skulle vise seg å bli realisert lenge før jeg selv hadde trodd var mulig. Jeg har gjort mye av jobben selv men hadde ikke klart det uten støtte fra mann, barn, mamma, pappa og svigerforeldre. Takk!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<img height="640" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80522139_498557954097661_1639941920908115968_n.jpg?_nc_cat=106&_nc_ohc=9KR9eDAkxGMAQlNniOIgLrlBOLXPTMJuyIe02bSRtPgZ1O0R6Ty-OaWWg&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=c1d5ec5210e9407a5a7cc920852b86ed&oe=5EADDFFA" width="480" /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ingenting i livet kan planlegges i detalj og det var mye med dette løpet som ikke var planlagt, men likevel hadde en positiv innvirkning. Eiolf var en av de personene som hadde en slik innvirkning på denne opplevelsen. Jeg hadde aldri møtt mannen før jeg traff han i Athen. At han hadde løpt Spartathlon utallige ganger hadde jeg fått med meg, men at den samme mannen var så imøtekommende, inkluderende og omgjengelig å være rundt var et stort pluss. Takk til alle tips, råd og heiarop underveis. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<img height="320" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80788752_616104859163580_8741466935192977408_n.jpg?_nc_cat=100&_nc_ohc=ogygbvOHTNgAQlDnqFjfNVMkFKRb3dBXoiHUApyUKHd1jzGF4j6irfpNg&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=7817fdf2d3370c250c9d6820fb5bb1f3&oe=5EAC266B" width="240" /> <img height="293" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80554992_477950439791884_3338642902845751296_n.jpg?_nc_cat=104&_nc_ohc=2tFgKksP-nkAQmGB_GpDOq-I-WcItx3atomY3rW3FGfcq4QdMri-fs2Nw&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=86019f4173c54b513b6a4f95510472ce&oe=5E9D113F" width="320" /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<img height="480" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/81189626_859234897851399_5974752503231676416_n.jpg?_nc_cat=100&_nc_ohc=bXdURFSvgJYAQnBLMTasEvgrgEvNAwrWiuSWazlXUQhDB7NZRHv6k0HMQ&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=32e6129410bde4b62273c521b5487120&oe=5EA47AA3" width="640" /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ninette og hennes mann var også litt av mitt støtteapperat under min reise til Athen. På flyet klarte jeg meg selv, men de var behjelpelig med transport både fra flyplass til hotell og tilbake til Athen etter fullført løp. At Ninette og jeg, uten å ha planlagt det, skulle ende med å løpe halvparten av Spartathlon sammen og attpåtil løpe inn til mål i Sparta side om side var også en flott opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Du går rett inn i historieboka mi! Takk! </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Uten Cecilie Holmgren og hennes historiske gjennomføring av Spartathlon i 2018, som første norske kvinne til å gjennomføre dette løpet, så hadde heller ikke jeg startet jakten på drømmen om mitt Spartathlon. Takk for all inspirasjon!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<img alt="Ninette_Cecilie_Jeanette.jpg" height="516" src="https://img5.custompublish.com/getfile.php/4554687.1495.k7pznsakqsitnj/Ninette_Cecilie_Jeanette.jpg" width="640" /></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b><br /></b></div>
</div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-12070195904383967712019-12-30T09:05:00.000+01:002020-01-02T14:39:09.610+01:00Drømmen om Spartathlon- del 1Det var lørdag 28. september 2018 og jeg satt hjemme med støle bein og en sliten kropp etter å ha banket 307 km rundt på Rådhusplassen i forbindelse med No Finish Line helgen før. Jeg var fortsatt på en endorfinrus og kroppen var salig lykkelig over løpet som hadde blitt fullført bare noen dager før. Jeg ventet også på å bli drittlei løping og forberedte meg på at en runersblue var rett rundt hjørne.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="300" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/81015050_2518439748442036_6652701859565797376_n.jpg?_nc_cat=109&_nc_ohc=aq9siLGvtLkAQnWVcrpoV9phxh-Zvue0RexVUapW4pK-PC4xMziYbFx-Q&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=53747b8a87d2d2fa104127c82a325f5f&oe=5EA763D6" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En pust i bakken etter 307 km for en barndom uten vold på Rådhusplassen. </td></tr>
</tbody></table>
Der, med kaffekoppen i den ene hånden og sosiale medier i den andre, dukket det opp en interessant oppdatering fra en norsk kvinnelig løper på facebook. Denne norske kvinnen løp i et forrykende vær et sted i Hellas. Jeg googlet meg rundt og leste meg opp på dette løpet. Spartathlon! Jeg hadde ikke hørt om dette løpet tidligere. Jeg var fasinert! Jeg forstod raskt at dette været som nå herjet med løperne ikke var normalen. Løpet var kjent som et av de mest legendariske, historiske, varme og harde løpene i verden. I løpet av det neste døgnet, oppdateringer og tracing av løpere var jeg solgt. Da jeg så bilde av Cecilie Holmgren, som den første norske kvinnen i historien, stå med hånden på statuen av king Leonidas i Sparta, var jeg overbevist. Jeg skulle til Hellas og jeg skulle løpe de 246 km mellom Athen og Sparta. Jeg måtte først bare kvalifisere meg!<br />
<br />
Så der satt jeg, med en mørbanket kropp, og begynte å søke etter næmeste løp som kunne være kvalifisering for i det hele tatt å bli vurdert som en av de 380 løperne som får stille til start hvert år under Spartathlon. Jeg hadde gjort løp og distanser som var innenfor men de var "foreldet" og ikke gyldige lenger. Bingo! Det var fortsatt et løp igjen som jeg kunne rekke før tidsfristen for kvalifiseringen. Det var 24-timers på Bislett i slutten av novemer samme år! Løpet var utsolgt men jeg klarte å få tak i en startplass likevel. Planen var klar, jeg skulle løpe inn 170 km på 24 timer (minst) og 100 miles på under 22 timer, som begge var kravene for å bli vurdert som deltager på Spartathlon 2019. Planen var vidre at jeg skulle bli vurdert til "ikke god nok" for start i Spartathlon 2019. Dertter skulle jeg fortsette å trene godt det kommende året og løpe gode kvalifiseringsløp for å ha en bedre mulighet for start i 2020...eller 2021. Jeg var forberedt på å kjempe for en startplass til jeg klarte det en gang i fremtiden.<br />
<br />
Lite visste jeg da at denne startplassen i fremtiden var skummelt nære.<br />
<br />
Jeg stilte til start på 24-timers på Bislett med et eneste mål for øyet, og det var å løpe inn kvalifiseringen til Spartathlon. Alt annet var sekundært. Bortsett fra min mann, hadde ikke snakket om dette målet til noen. Innerst inne var jeg kanskje litt redd for at noen skulle le av meg og mitt hårete mål. Ei husmor av en vaskeklut som skulle yppe seg opp mot de beste og strekke seg mot et av de tøffeste løpene. Jeg holdt det for meg selv. Ingen skulle få le!<br />
<br />
<div style="text-align: left;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="388" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80599601_561085061138411_4883933584320102400_n.jpg?_nc_cat=108&_nc_ohc=vaHH0_BaCEcAQkULh5_nkUXdi7ECLXn5c3PuImOyB5CMAc2Z9L-vGbMhw&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=84c0ac24a666c9daab736dabadfd308e&oe=5E710358" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kvalifiseringen ble en tøff opplevelse.</td></tr>
</tbody></table>
Ut fra tidligere løp var jeg ganske sikker på å klare kvalifiseringskravene under de 24 timene i Bislettkjelleren. Det skulle vise seg at døgnet skulle bli mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg. Etter 12 timer hadde jeg fylt ei søppelkasse og noen poser med oppkast. Jeg hadde ikke dagen eller døgnet. Jeg hadde lyst til å gå hjem. Jeg skulle til Spartathlon og jeg var ikke interessert i noe annet. En medalje fra denne kjelleren, uten å ha nådd distanse for kvalifisering, var ikke av interesse. Et sted i mørket klarte jeg å regne meg ut til at om jeg bare holdt en viss fart så ville det gå. Den påfølgende natta ble vond. Jeg klorte meg fast og holdt tempo oppe. Jeg løp100 miles på 22 timer og når sluttsignalet for 24 timer gikk viste distansen 178 km. Jeg hadde klart det! Jeg var kvalifisert for å legge inn en søknad om deltagelse i Spartathlon.<br />
<br />
I ettertid kan jeg bekrefte at kvalifiseringskravet på 170 km på 24 timer er det minste du burde klare på 24 timer, og ikke det meste, for å gjennomføre Spartathlon. Jeg er glad jeg klarte å vise til 178 km på et veldig dårlig døgn.<br />
<br />
Etter Bislett lot jeg meg selv hate løping i noen måneder og innfinne meg med at en runnersblue hadde tatt et fast grep for en stund! Tidlig i mars 2019 våknet jeg opp fra denne dvalen med et brak. Jeg skulle bare inn å sjekke den rykende ferske listen over heldige deltagere til Spartathlon 2019. NAVNET MITT! Jeg holdt på å svime av. Der, under navnet til Cecilie Holmgren og Ninette Banouen, sto mitt navn. Jeanette Johansnen Vika, Norway. Jeg hadde akkurat snakket med min mann på telefonen og ringte han tilbake mens jeg, med noe jeg trodde var en rolig stemme, sa: "nå håper jeg du sitter nede når jeg nå forteller deg noe jeg akkurat fikk vite, jeg har fått startplass til Spartathlon. I årets løp!". Mannen min svarte med stillhet før han deretter la på telefonen. I ettertid har jeg forstått at jeg hørte rimelig hysterisk ut når jeg ringte han.<br />
<br />
<img height="640" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81042574_447807665893470_5829100635986853888_n.jpg?_nc_cat=106&_nc_ohc=MSQcfDTTlRMAQlU5id3iQBnfsTfgHe7UkZg1H0fTk84dm7-GPZhv_obTg&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=40df7b8f7d846c68497158f4bdc80170&oe=5E9D3F5E" width="443" /><br />
<br />
Dette var jo ikke planen min! Jeg skulle jo øve meg noen år til. Trene med opp og gjøre meg klar, både fysisk og mentalt. Dette var for tidlig. Det var nesten så jeg håpet det var en feil, at navnet mitt hadde kommet med på listen ved en glipp. Men nei, navnet mitt sto der like fast hver gang jeg var inne å sjekket lista. Opptil flere ganger om dagen og i flere dager sjekket jeg. Til slutt var jeg overbevist. Jeg var tatt ut til å starte Spartathlon 2019. Planen måtte omskrives, jeg måtte gjøre meg klar og jeg hadde kun 6 måneder til å gjøre forberedelsene.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="339" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80578358_1546326322201848_8498908661446344704_n.jpg?_nc_cat=107&_nc_ohc=yuz9uFnGc80AQmb4pzjHyksGjCa3ddrkaYLnYkdkO5mYxKNJ4RSb2VDXQ&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=32b2a1c392b51078fe19d798135db7c7&oe=5EAD062D" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Målrettet trening fra den dagen jeg så navnet mitt på startlista Spartathlon 2019.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Jeg liker ikke slaviske treningsplaner og noen som forteller meg at jeg må ut å trene. Trening må være opplevelse, lyst og pusterom. Jeg må trives og ikke miste meg selv. Dette er mye å kreve når store løp skal forberedes. I slutten av mars la jeg en skisse for treningen, antall kilometer pr uke og løp som skulle løpes de neste måndene. I tillegg til den ukentlige treningen kom jeg til måtte bruke lange løp som en del av forberedelsene. Jeg måtte ha det gøy når drømmen om Spartathlon skulle jaktes!<br />
<br />
De tre første løpene jeg gjorde la jeg opp slik at de belastet kroppen min innenfor en periode på 30 dager. Jeg skrudde tempo ned på alle løpene og la opp til en rolig marsjfart. Det var til Spartathlon jeg skulle, hvor raskt jeg kom i mål på alle løpene i forkant var ikke relevant.<br />
<br />
Det første løpet var "Soria Moria Verdens Ende" 100 miles i midten av mai (SMVE). På dette tidspunktet hadde jeg lagt bak meg mange kilometer med løping hver uke og den siste tiden hadde jeg kjent på en sviktende motivasjon og tvilte veldig på om jeg i det hele tatt ville til Spartathlon. Halvveis til Verdens Ende sa jeg høyt "jeg vet ikke om jeg er klar for å trene meg opp til Spartathlon". Akkurat da var jeg ganske sikker på at Spartathlon 2019 kom til å gå uten meg.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="400" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80454378_784572335288689_4286348387558621184_n.jpg?_nc_cat=103&_nc_ohc=7grOasEEfiUAQkB3aIjDX07b_uqslM5jOOY8xsSyn2wbWtZTGO8UAOd-A&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=19641c27ab8e41a92d7b1311f46732c6&oe=5E6D74CE" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="300" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Troen og motivasjon for Spartathlon var liten i mai 2019</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div>
Fjorten dager etter SMVE løp jeg Ecotrail Oslo 80 km. Jeg gjorde som planen var. Rolig fra start med møre bein allerede fra første meter. Det er rart dette med motivasjon. Når jeg hadde passert 60 km kom jeg i snakke med en annen løper. Han synes nok jeg holdt et bedrøvelig lavt tempo, og mens vi skravlet kom det frem at jeg brukte dette løpet som en del av treningen til Spartathlon. Mannen lo med en snev av hån og latterliggjøring mens han sa "ja da får du jammen ha lykke til, det løpet krever myyyye trening". Det lyste av han at han hadde lite tro på meg, min fart og treningsplan. Argh! Som jeg tente på all motivasjon over denne kommentaren. Jeg skulle til Spartathlon! </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="387" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80811372_616427295776061_2150176888847335424_n.jpg?_nc_cat=103&_nc_ohc=VQn4LpKk5AoAQkCI0Rx3xyl4571cWNHa-11SMO89LJ-G43U4vM8VIIR2Q&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=975c2df629f9047add6372a545a71d49&oe=5EA40424" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ecotrail Oslo 80 km..og en teit kommentar tente igjen motivasjonen min! </td></tr>
</tbody></table>
<br />
Siste langløp innenfor 30 dager ble Farris Ultra 67 km. Dette ble et løp jeg kjente at noe var på gang. Kroppen og hodet funket igjen. Jeg stolte på min egen plan. Jeg kjente at marsjfarta var riktig og at dette, det var det som var riktig for meg. Nå skulle jeg bare holde meg til planen. Slutte å lese for mange "rapporter" om alle mulig treningsopplegg og gjennomføringer av Spartathlon. Jeg var sjefen!<br />
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="320" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80514740_784674085333704_7553647403966922752_n.jpg?_nc_cat=109&_nc_ohc=0d6Rr1KjyGYAQnkU890Hqv3lQ_zKVAjPjNZvY_1pRLv6WZuYjawKP4npQ&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=b3e39fd4fdbd253d3c68864d888852a7&oe=5E719425" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="240" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Øyunn med latter og smil før start...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Sommerferien ble lagt til Kreta. Der fikk jeg gode varmegrader, steikende varme asfaltveier og mange kilometer samlet før resten av familien sto opp hver morgen. Jeg la også opp til en liten økt på ettermiddagen da varmen var mest intens. Totalt ble det mellom 20-25 km hver dag. Resten var familiekos og late dager i solen.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="288" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81371277_2653636898045925_8121577835824414720_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_ohc=nTAqofNJcDMAQmcHf68z6fXaMED1q5A2XUx-Qwm2g4TCIn6zGUp5eJc1Q&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=9ac8d71ecd8e9571fef4fedb78f967d6&oe=5EAD2BB4" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="320" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Morgenløping og oppe med sola</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="263" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/80450403_1240474996162147_1992808642876801024_n.jpg?_nc_cat=110&_nc_ohc=Mp_2ifrQ_ToAQkgysJ5CGefhjP6XG3wqfTFgvDKhbKNraA6ZmCEmFieCA&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=12afabc46fba315ce58c5b16b487aa85&oe=5E70627A" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">...family first! </td></tr>
</tbody></table>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
I min gjennomføring av trening er det alltid familiekabalen som kommer først. Treningen skal passe inn i alt annet som skal gjøres, og ikke omvendt. Når mannen og jeg dro til New York alene noen dager i juli ble jetlag utnyttet og dagen startet med løping. Vi la opp til sightsing og løp, forsøkte å se nye steder vi ikke hadde sett på tidligere turer til byen. Vi løp på kryss og tvers og samlet rundt 20-25 km hver dag. Været var ekstra varmt, noe som passet meg og treningsplanen perfekt. Konemor var fornøyd og resten av dagen kunne nytes som turister.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="480" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/s2048x2048/81313993_1057574354593446_7605502159039234048_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_ohc=ufm595d-tW4AQluiAnBR9Kde76AauQjv67MbR6barJ241p3dX4Xs8fVxA&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=e8d0d1b5ba5aa0f5b057553a83d5de7c&oe=5EA77554" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Oppe tidlig nok for å få Brooklyn bridge for oss selv</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Bømlo ultrafestival og 300 km på fem dager skulle vise seg å bli min generalprøve før Spartathlon. Innerst i hode hadde jeg bestemt meg for at disse 300 km i løpet av 5 dager måtte gjennomføres etter planen for at jeg kunne si meg klar for å sette meg på flyet til Hellas. Planen var å holde jevnt tempo hver dag (60 km) hele uka. Jeg skulle øve spising, trene på å holde hode på riktig plass mentalt og ikke gi meg før jeg var ferdig siste dagen. I tillegg skulle jeg unngå skader. Mannen min hadde mumlet noe om at 300 km på asfalt var den sikre oppskrift på skader. Jeg var ikke overbevist. Jeg vet at kroppen min tåler mye asfalt og jeg hadde trent asfalt hele sommeren. Bømlo gav meg mer enn jeg hadde planlagt. Den gav meg varme, intens varme fra første dag! Jeg fikk masse erfaring med å løpe i steikende varme. Ta til meg væske og kjøle ned topplokk, caps og kropp. I tillegg fikk jeg øve meg på å være borte fra familien, og familien (barna) fikk trening i å ha en mamma som var borte i over en uke. Det var noen kvelder med snørr og tårer fra barna. De ville ha meg hjem! Jeg visste at de hadde det bra også uten meg. Jeg holdt meg til planen og ble i Bømlo.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="480" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80511125_492499811623592_4736481365569044480_n.jpg?_nc_cat=102&_nc_ohc=jA_v5aWEpw0AQmtzIynS8uUDleUHd4-bgQ9nwGHFOzulgXapHJjIthT2Q&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=da099cb9f085329d5a1a0b7454c0c0e3&oe=5E672079" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bømlo i mitt hjerte</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Bømlo var mer enn løping. Det var vakker natur og lokal mat. Det var musikk, sosialt og nye vennskap. Et kinderegg som hadde mer enn jeg hadde forventet. Lag på lag, dag etter dag. Etter den tredje dagen følte jeg meg syk. Jeg var kvalm og utmattet av varmen og livredd for å ikke klare å gjennomføre. I tillegg savnet jeg familien hjemme. Jeg var helt avhengig av å gjennomføre dette løpet for å fylle meg selv med nok selvtillit før Spartathlon. Jeg sto opp den fjerde dagen og løp videre. Den femte kom jeg i mål og fikk min medalje for 300 km på 5 dager. Jeg var klar!<br />
<div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="426" src="https://scontent.fosl3-2.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/81340459_2752994758102255_4053292432601645056_n.jpg?_nc_cat=104&_nc_ohc=sJzrdDOJE20AQn6IBsuWQEXGzaUb3cjUONpgc86GShL3v6zCgXil2zZdQ&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&oh=245e118b40518a2b82b583964d6c3f8a&oe=5EA9C323" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En stor takk til denne gjengen og alle andre engler på Bømlo for tidense løpecamp!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<div>
Etter Bømlo ventet enda to løp før den planlagte treningen var gjennomført. Ca 5 uker før Spartathlon gjennomførte jeg Romeriket 6-timers i den flyten og farta jeg hadde øvd på. Jeg startet med mål om å legge ned 60 km på 6 timer og hadde 61 km når sluttsignalet gikk. Dette var et løp hvor jeg fikk bekreftet at min trening hadde vært riktig. Jeg løp uanfektet og restituerte raskt.<br />
<br />
Det siste løpet ventet en uke etter løpet på Ringeriket. Jeg skulle gjennomføre 80 km under "Høyjord rundt og rundt". På forhånd så jeg for meg en småkupert løype på 10 km lagt til skogsbilvei. Jeg skulle ta så veldig feil. Sant var at løypa var 10 km som skulle løpes 8 ganger. Men løypa var noe av det mest tekniske og krevende jeg noen gang har løpt. Både oppstigning og nedstigning i steinur ville gitt den tøffeste terrengløper utfordringer. Det var mulighet for å gi seg etter 50 km og fortsatt få godkjent løp. Jeg bannet høyt når jeg løp ut på min 6. runde. Kroppen var mørbanket. Jeg hadde for lengst fått bekreftet at man blir god på det man trener på og at asfalt ikke kan overføres til terreng. I løpet av de neste 30 km fikk jeg også bekreftet at jeg har et hode som er i stand til å kjøre min egen kropp i senk. Jeg kom i mål med mine 80 km og var mer enn noen gang klar for Spartathlon. Nå skulle jeg bare hvile, pakke og trene lett de neste uken.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="640" src="https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn.net/v/t1.15752-9/80289339_1056699944671409_792477609924493312_n.jpg?_nc_cat=110&_nc_ohc=9wDHqRWFiuAAQnusyYbS4IxAMnRGcM4dr2SekwtiarWMqyc71La89pdow&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&oh=fd208069570228c6f323db576dac639c&oe=5EABE246" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="456" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et hode som kjører kroppen i senk var nødvendig før avreise Spartathlon!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Jeg studere løypebeskrivelsen til Spartathlon mer nøye. Jeg lærte mye av dette. Jeg silte ut unødvendig og personlig info fra andre (som ikke kunne overføres til meg) og tok med meg det viktigste. Dette løpet er kjent for å være ekstra hardt fordi det, i tillegg til varmen, er ekstremt tøffe cutoff tider som må passeres for hvert eneste checkpoint. De første 80 km blir regnet som de tøffeste med tanke på tider som skal holdes, etter dette "gir" løpet deg mer tid og det er kun varmen, asfalten og dehydrering som skal bekjempes. Jeg ble klokere men også mer fylt med usikkerhet. Her kunne jeg ikke stå på startstreken og tenke at "så lenge jeg har tro på at jeg kommer i mål, så vil jeg lykkes". Jeg kunne ikke bare støtte meg til et råtøft hode som aldri gir seg. Her måtte jeg starte med ydmykhet, klokskap og ærefrykt. Det var ingen garanti for at jeg ville klare meg hele veien fra Athen og frem til Sparta.<br />
<br />
Jeg pakket og leste regler og løpsinfo igjen og igjen. Ingen slurv skulle sette meg ut av dette løpet. Jo mer det nærmet seg avreise jo mindre ville jeg snakke om løpet. Jeg skulle eie dette selv, ikke dele med alle andre. Jeg hadde ikke plass til alles spørsmål og omtanke. Mamma holdt på å frike ut når jeg spurte hvilken blodtype jeg har i tilfelle noe skjedde meg under løpet og jeg trengte noe fra et sykehus. Jeg lot det ubesvarte spørsmålet ligge og satset på at det skulle holde med mitt eget blod under løpet. Jeg sov urolig og hadde drømmer hvor jeg våknet svett over at jeg hadde mistet løpebuksa mi rett før start og måtte løpe i trusa. Jeg kjøpte meg to ekstra løpeshorts og pakket ned i kofferten. Jeg laget en plan for dropbager, hodelykter, reflekser og ekstra klær. Jeg skulle stille til start uten support underveis og måtte legge ut alt jeg trengte der jeg trodde det skulle bli behov.<br />
<br />
Jeg hadde hatt 6 måneder til å omskrive mine egne planer, forberede meg og jakte drømmen på Spartathlon. Likevel var alt av løperemedier, sko og klær strødd utover i et salig kaos bare noen timer før avreise. Jeg var så klar en vaskeklut av en husmor kunne være. Jeg satt meg på flyet til Athen og visste at jeg hadde gjort det beste ut av alle muligheter jeg hadde hatt og at jeg kom til å stille til start skadefri og med utgangspunkt i meg selv. Jeg skulle løpe mitt eget løp i fotsporene til Pheidippides fra Athen til Sparta 246 km, og jeg skulle ikke gi meg før jeg holdt hånden på statuen av King Leonidas.<br />
<br />
Drømmen om Spartathlon var så nær!<br />
<br />
Del 2 av Drømmen om Spartathlon kan leses <b><a href="https://aktivhverdag.blogspot.com/2020/01/drmmen-om-spartathlon-del-2.html">her</a></b></div>
</div>
</div>
</div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-86036914966463107602018-01-02T20:54:00.003+01:002018-01-02T20:55:50.252+01:00Januar 2018Når en kvinne tier, er det fordi hun vil si noe. Snart...<br />
<br />
<img alt="Jeanette J Vika sitt bilde." height="400" src="https://scontent-arn2-1.xx.fbcdn.net/v/t1.0-9/18620217_10155170212726276_4560201916784062678_n.jpg?oh=c62be60ce3e10bdeb095a4d723890cc1&oe=5ABD4F68" width="400" /><br />
<br />
Høres i løpet av januar!<br />
<br />
Jeanette<br />
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-7274545653035978212015-09-29T20:32:00.002+02:002015-09-29T21:43:08.524+02:00Mitt viktigste løp 24 timer i strekk<div class="MsoNormal">
1. september 2015 ble det klart at jeg skulle løpe 24 timer
på tredemølle under Oslo Maraton til inntekt for Right To Play og deres arbeid for
Syriske barn på flukt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg hadde 17 dager på å gjøre meg klar til utfordringen som
ventet meg på mølla i de 24 timene. I løpet av våren og sommeren har jeg
hatt noen gode ultraløp og det seneste løpet jeg hadde i beina var Ultravasan
90 km som ble gjennomført 4 uker før jeg skulle
løpe 24 timer på mølle under Oslo Maraton. Jeg var derfor ikke stresset når det gjaldt
treningsmengde men spent på hvordan kroppen ville takle oppkjøringen på
tredemølle og hvilken belastning det ville gi kroppen så kort tid etter
Ultravasan.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcOIEbv2ND7Qj_b7RFWoXYtgNFX5DwHbRXZVkBKL02V1nj1_EPf7RlEgfzGqUoYgMnV-P36HQiQ0f9MJ_CKkfhPXxN4feXbOwHVB5DinqYDfLA3RYFBtdFI8Zh7oi0Te5WEbyeYXeT0gWA/s1600/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%252819%2529+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcOIEbv2ND7Qj_b7RFWoXYtgNFX5DwHbRXZVkBKL02V1nj1_EPf7RlEgfzGqUoYgMnV-P36HQiQ0f9MJ_CKkfhPXxN4feXbOwHVB5DinqYDfLA3RYFBtdFI8Zh7oi0Te5WEbyeYXeT0gWA/s640/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%252819%2529+-+Kopi.JPG" width="630" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">5 minutter før start- setter på meg mine Adidas Ultra boost som jeg løp med i 24 timer</td></tr>
</tbody></table>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg, som til vanlig liker best å løpe i terrenget, måtte gi kroppen
en rask og klok tilvenning til å løpe lenge på tredemølla. I de neste 10 dagene
var jeg på mølla hver dag hvor jeg gjennomførte økter på mellom 1-3 timer hver
gang. De mest intensive dagene var når jeg kjørte 2 timer på dag 1, 3 timer
kveld på dag 2 og så 3 timer morgen på dag 3. Denne sekvensen rakk jeg å
gjennomføre 2 ganger løpet av de 10 dagene.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når det gjensto 6 dager til løpet var jeg tung i kroppen og
kjente at det var noe som ikke spilte på lag. På jobb og hjemme var alle
forkjølte og flere lå med influensa. Dette stresset meg og jeg kom ikke unna
smitten. Mandagen før løpet var det et faktum, forkjølelsen hadde gått til
angrep. Jeg helte på med alle forebyggende og lindrende råd i boka, spiste og
drakk, sov og ladet. Onsdag, 2 dager før start, var jeg potte tett av
forkjølelse og så fortvilet at jeg ikke tenkte klart. Mannen hadde jobbet dag og natt til jublende
mottakelse fra alle som ville samarbeide om dette prosjektet, vi hadde allerede
fått inn i underkant av 100 000,- i donasjoner til Right To Play og det
var virkelig ingen vei tilbake. Den mølla måtte starte fredag klokka 14.00 og
jeg skulle stå oppå den! Aldri før har jeg ønsket og bedt så hardt. Ikke fordi JEG skulle løpe et løp, men fordi DETTE LØPET var så viktig, saken og alle
barna vi hjelper gjennom arbeidet som gjøres av Right To Play. Jeg husker jeg satt alene i bilen og nærmest hylte til meg selv med tett og grøtete stemme «Dette her er ikke rettferdig.
Ikke fordi jeg skal løpe, men for alle de barna vi løper for. Jeg kan være syk,
men ikke akkurat nå. Kom igjen Jeanette nå må du mobilisere alt du har…DU MÅ!» Ikke vet jeg, men noe av det jeg gjorde må ha hatt effekt (og kanskje noen hørt meg). Natt til torsdag begynte jeg å svette ut
forkjølelsen og torsdag kveld pakket jeg kofferten med alle mine løperemedier.
Jeg var klar og så innmari glad! Dette her skulle vi klare.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Selve løpsdagen startet jeg på jobb og underviste frem til
jeg tok toget til Oslo i 12 tiden. Jeg ønsket å ha minimalt med tid i
Expo-teltet før jeg startet. Jeg ankom 30 minutter før start, skifte til
løpeklær som lå klare, smurte inn tær med vaselin og var en rask tur innom do.
Det var 5 minutter til start. Mat, som var avklart på forhånd, lå klart og
flasker med vann og sportsdrikk sto ferdig blandet. Vi var et team. <o:p></o:p><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjswRoAnWaQ6xb4aQ7Pki_fR03ru9ixkCLs1n_3TNaCtn0l4S084d8GscMKjs7c4me7XnLkBiOcUn8HD7WWSHroxJ09WzKqfPnl7L3kN3HpMbeq-iNiEhI0Hzsr_4h6TcmaEXmSynNx6B5v/s1600/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%252822%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjswRoAnWaQ6xb4aQ7Pki_fR03ru9ixkCLs1n_3TNaCtn0l4S084d8GscMKjs7c4me7XnLkBiOcUn8HD7WWSHroxJ09WzKqfPnl7L3kN3HpMbeq-iNiEhI0Hzsr_4h6TcmaEXmSynNx6B5v/s640/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%252822%2529.JPG" width="626" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg hadde en <b><a href="http://zenproducts.no/">Z-roller</a></b> til benyttelse når leggene ble stive og ømme</td></tr>
</tbody></table>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
På forhånd hadde jeg en plan om å holde 8-9 km på
mølla. Dette føltes fint og jeg startet
med 9 km. De første 3 timene var det mye oppmerksomhet, media og
forbipasserende som slo av en prat. Jeg spiste og drakk allerede fra de første
kilometerne, både sportsdrikk, vann og energibarer. Det kom stadig flere tilskuere og
folkemengden inne i Expo-teltet økte betraktelig utover ettermiddagen. Sola
varmet utenfor og teltet føltes klamt å løpe i. Etter 3,5 time følte jeg meg
bilsyk. Jeg var svimmel og uvel, som et vakum hadde blitt tredd over hodet
mitt. Jeg følte for å forsvinne fra denne massen av folk, virvar av stemmer,
lyder og musikk. Det som jeg, på
forhånd, hadde trodd skulle være med å gjøre at tiden gikk raskere så nå ut til
å sette meg litt ut av balanse. Det ble rett og slett for mye stimuli av ulike
sanser på en gang. Lyd, hørsel, syn og lukt ble rett og slet overstimulert på
et punkt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Redningen ble min egen musikk rett på øra. Dette fungerte
godt. Jeg fokuserte på å løpe, festet blikket rett frem og koblet ut alt rundt. Alle
henvendelser fra forbipasserende viste jeg videre til støtteapparatet som var i
nærheten. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Da Expo-teltet stengte klokka 20.00 hadde jeg løpt i 6
timer og tilbakelagt i underkant av 55 km. Det var godt å få være litt alene,
men jeg var samtidig spent på hvordan natten ville bli. Tiden frem til midnatt
gikk relativt fort og jeg hadde løpt i 10 timer og tilbakelagt 80 km. Jeg
passerte 100 km etter 12 timer og 40 minutter.
Jeg følte at kroppen hadde kommet inn i ultraflyten, hodet hadde sluttet
å tenke kroppen bare gjorde. Dette var en fin periode. Det ble koblet opp et TV
slik at jeg hadde noe å se på men dette virket til tider mer forstyrrende da
det krevde ekstra fokus å følge med på skjermen. Å løpe et ultraløp på tredemølle gav meg
virkelig mange overraskende erfaringer som man ikke opplever når man løper
samme distanse utendørs. <o:p></o:p><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaYVdJch42NpD5R9Gx1hjYm6iDEb9XiWDbpW8yqNTdkO2mjWNV7kUDreXtdYA2G_jDVA8ZIHSO4GxNzSvumiWTqYQO2DIISP0BRP4EyMR4w5q5o3NSIeWIHb83822CRcBRBvzPkn_OShUB/s1600/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaYVdJch42NpD5R9Gx1hjYm6iDEb9XiWDbpW8yqNTdkO2mjWNV7kUDreXtdYA2G_jDVA8ZIHSO4GxNzSvumiWTqYQO2DIISP0BRP4EyMR4w5q5o3NSIeWIHb83822CRcBRBvzPkn_OShUB/s640/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%25282%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg holdt meg til den samme tredemølla gjennom 24 timer, levert av <b><a href="http://www.sportsmaster.no/">Sportsmaster</a></b></td></tr>
</tbody></table>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ingen perioder av løpet som jeg tenker på som
ekstremt tøffe. Men det var tyngre å løpe rundt den tiden hvor kroppen til
vanlig er vandt til å legge seg, samt den tiden mellom klokken 3-5 hvor den
dypeste søvnen vanligvis inntreffer. Jeg hadde også perioder på natten hvor
jeg var høyt opp og i litt «party humør». Ruset på egen prestasjon og at jeg
overvant de tunge timene hvor kroppen ville legge seg ned og sove. Det hjalp også på at det hele tiden var lys
på i Expo-teltet. Når morgenen kom og vi
kunne skimte soloppgangen utenfor fikk jeg igjen et nytt løft. Jeg hadde løpt
natta igjennom og var klar for en ny dag, tiden viste 16 timer og jeg hadde
tilbakelagt 126 km. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den hardeste kneika var derimot ikke forsert. Når klokka
nærmet seg 08.00 lørdag morgen og hodet fant ut at kroppen ikke hadde sovet
føltes det som om indre styrker forsøkte å slepe meg inn i søvn. Her gikk jeg
inn i en periode av løpet, som jeg i etterkant har blitt gjenfortalt, at jeg så
ruset ut. Jeg snøvlet i pausene og var på mitt mest ustø igjennom hele
løpet. Jeg hadde løpt i 18 timer,
tilbakelagt 140 km og fortsatt ikke inntatt noen form for koffein. Her hadde
jeg derimot ikke noe valg. Det ble ordnet inn en god kopp med kaffe latte som
det ble insistert på at jeg inntok. Jeg avlød ordre og etter 30 minutter
kviknet jeg igjen til. Støtteapparatet insisterte også på at jeg skulle innta
mer mat enn jeg selv mente jeg kunne klare. Dette var ikke populært og jeg ble
for første gang i løpet litt amper og irritert. Å true inn ekstra mat førte til
at jeg ble kvalm, jeg brakk meg og gav klart beskjed om at jeg selv måtte styre
matinntaket. Heller korte, hyppige pauser med litt mat hver gang enn store
måltider som jeg viste ville gi meg urolig mage. Jeg ble hørt! <o:p></o:p><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglTfeRnrgcWKdJDrW900DJh1VhKHBFd8sBf4hJSBucSl1_f01A36Cf1qb6x1pNc3VWpBydeSTUBDGAGunh2d5IUlJLknoGE-PR9EfrlHt1x07xgeJIOqEfm17jDK97BRapiXrv08Xl1NvO/s1600/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%252818%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglTfeRnrgcWKdJDrW900DJh1VhKHBFd8sBf4hJSBucSl1_f01A36Cf1qb6x1pNc3VWpBydeSTUBDGAGunh2d5IUlJLknoGE-PR9EfrlHt1x07xgeJIOqEfm17jDK97BRapiXrv08Xl1NvO/s640/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%252818%2529.JPG" width="532" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg kom ut av tellingen over hvor mange flasker med cola som gikk med.....det var mange!</td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div class="MsoNormal">
Mitt primærmål med å løpe på mølla i 24 timer var å samle
inn mest mulig penger til det arbeidet Right To Play gjør for barn på flukt.
Mitt mål var å samle inn 180 000,- i løpet av innsamlingsperioden (både
før, under og etter løpet). Et hårete mål som til og med organisasjonen selv
synes var høyt. Men jeg hadde troa. Jeg frydet meg over all oppmerksomheten og
publisiteten dette løpet fikk samtidig som donasjonene tikket inn jo lenger jeg
hadde holdt det gående på mølla. I tillegg til alle som sendte personlige
meldinger og kom innom for å heie fikk jeg også stadig oppdateringer på
innsamlingen. Dette motiverte meg enormt underveis i løpet. For meg har dere
alle løftet dette løpet og innsamlingen opp og frem. Takk!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I forkant ville også media ha det til at det var mulig å slå
den Nordisk rekord på tredemølle som var 185,1 km på 24 timer. Dette var totalt
sekundært for meg og en rekord var ikke i fokus. Midtveis i løpet virket også
dette enda mer fjernt. Jeg lå bak tidsskjema og hadde brukt litt lenger tid enn
estimert på første halvdel. Etter midnatt en gang gav jeg beskjed om at
«rekorden kommer ikke til å passeres, det tør jeg ikke begi meg ut på» jeg var
redd for at jeg ville mislykkes med i det hele tatt å holde i 24 timer om jeg
begynte å presse utover egen kapasitet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men så etter 19 timer og i underkant av 150 km tilbakelagt
begynte kroppen å kvikne til. Klokka hadde passert 09.00 lørdag morgen og jeg
tok styringen, regnet på gjenstående tid og tilbakelagt kilometer hvor jeg
begynte jeg å skimte en mulighet for Nordisk rekord likevel. I tillegg ble jeg
også oppdatert på donasjonene som nærmet seg mitt mål på 180 000 kroner og
jeg husker jeg tenkte «ok, om folket gir oss den pengesummen jeg har drømt om,
ja da skal jeg søren meg gi de en ny nordisk rekord tilbake også» <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Målrettet fortsatte jeg. Skrudde mølla på 9 km og minimalt
med stigning. Tok lynraske pauser hver 5 kilometer og ignorerte at jeg måtte på
do. Jeg hadde for lengst gått over til flytende næring som kunne suges inn og
blandes med vann på vei ned i magen. Moste bananer kom også godt med på
slutten. Jeg orket overhode ingen
henvendelser fra forbipasserende, smilte bare lurt og vinket de over til mannen
som sto støtt ved min side og oppdaterte de som fulgte ivrig med. Jeg er så takknemlig for denne interessen og
alle heiaropene jeg fikk, det varmet stort selv om jeg selv ikke sa mye. <o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgarROQm-9Q2o8z_7c-aFOPgiHexIkfvzsq47rQqVlWCEtMX_XtKmmPRbkw8WoSSZmUMhk59bRpryATMoaLcnPQPJdBb5bsr_ExnyWVrMH6SOQ6NGaxSHpcWa2iMbsuv7ZN41f9W1Mji_gJ/s1600/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%25288%2529+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="354" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgarROQm-9Q2o8z_7c-aFOPgiHexIkfvzsq47rQqVlWCEtMX_XtKmmPRbkw8WoSSZmUMhk59bRpryATMoaLcnPQPJdBb5bsr_ExnyWVrMH6SOQ6NGaxSHpcWa2iMbsuv7ZN41f9W1Mji_gJ/s640/Jeanette+Vika_24+timer+m%25C3%25B8lle_Right+To+Play+%25288%2529+-+Kopi.JPG" width="640" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter 20 timer og 18 minutter passerte jeg 160 km og egen
distansepers. Jeg hadde hittil ikke løpt lenger enn 100 miles (april 2015). En
god følelse å passere 100 miles men fortsatte likevel målrettet videre for å
løpe inn minst 25 kilometer til på de neste 3, 5 timene. Mannen, som vet at jeg misliker sterkt når
det blir tidspress og fokus på prestasjon, ymtet forsiktig frempå at nå kunne
det se ut til at det var mulighet for nordisk….og la til «ikke for å mase
altså» på slutten av sin kommentar. Jeg nikket som om jeg var helt ubemerket og
viste lite interesse mens jeg smilte lurt innvendig, Jeg hadde nemlig ikke
nevnt for hverken mannen eller resten av støtteapparatet at jeg allerede hadde
startet jakten på å passere 185,1 km.
Jeg visste jeg ville klare det. <o:p></o:p><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD_3NRQV29-jsv8HfnI6KlVOpuiT11MqS-E3Cvy-tni_S3bMnwd6i_Wjuqa8LswF5yJmbRZCW5xVoWi0Vhh35O2d0EFYISQeIMCKAh2Hr72LSsJXQ1f861HlQjg2bxe2lTrgc924QYdhE9/s1600/Jeanette+Vika_24+timer_right+to+play.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="394" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD_3NRQV29-jsv8HfnI6KlVOpuiT11MqS-E3Cvy-tni_S3bMnwd6i_Wjuqa8LswF5yJmbRZCW5xVoWi0Vhh35O2d0EFYISQeIMCKAh2Hr72LSsJXQ1f861HlQjg2bxe2lTrgc924QYdhE9/s640/Jeanette+Vika_24+timer_right+to+play.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her "plinger" jeg inn 175 km rett før intervjuet med TV2!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter 21,5 timer passerte jeg 170 km, etter ytterligere 33
minutter passerte jeg 175 km. Det var befriende å løpe inn 180 kilometer etter
22 timer og 55 minutter og vite at jeg vertfall hadde klart å løpe 1 kilometer
for hver 1000 lapp som var donert. Etter
22 timer og 25 minutter passerte jeg 185,1 kilometer og vi jublet stort. Å
samle inn mest mulig penger var primærmålet, men det var fantastisk deilig også
å klare dette sekundære målet om å løpe inne en rekord. Den siste halvtimen ble
mer som en sjarmøretappe hvor både media, forbipasserende og intervju skulle
besvares. Jeg løp inn ytterligere 4 kilometer på denne tiden og når klokka
viste 24 timer hadde jeg tilbakelagt 189,3 kilometer. Jeg var helt ufattelig stolt av oss alle!<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKd52SAW4gafQNFdULgDJtyfhMddQ7HNimEFcy8H5rIPKGGGXi8Ut-tnfSKXA_KTmV-P7lqXsdoC_ElXpKsXeMrZAfQH7JMWAiYqBJGrDqF64M9Z2PXsC3RfCYUBjGBHpUN7crigQGNM5_/s1600/Nordisk+rekord+24+timers+m%25C3%25B8lle+Jeanette+Vika.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="422" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKd52SAW4gafQNFdULgDJtyfhMddQ7HNimEFcy8H5rIPKGGGXi8Ut-tnfSKXA_KTmV-P7lqXsdoC_ElXpKsXeMrZAfQH7JMWAiYqBJGrDqF64M9Z2PXsC3RfCYUBjGBHpUN7crigQGNM5_/s640/Nordisk+rekord+24+timers+m%25C3%25B8lle+Jeanette+Vika.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Følelsen av å gjennomføre dette løpet kan fortsatt ikke beskrives helt med ord. Det å
løpe på en tredemølle i 24 timer inne i et telt som til tider var tettpakket
med tilskuere, heiarop, lyder og musikk gav meg opplevelser jeg aldri før har
opplevd i forbindelse med et ultraløp. Både positive og negative, men som jeg
ikke ville vært forut. Det jeg er mest
overrasket over er hvordan jeg ble påvirket av all «støyen» og hvordan det satt
meg litt ut av balanse og tappet meg for krefter. Men det var også dette som gav meg den store
opplevelsen. Alle menneskene som kom forbi, stoppet opp, donerte penger og sto
måpende og beskuet meg. Jeg tror jeg aldri før har blitt tatt så mange bilder
av som jeg ble i løpet av dette døgnet. Det var rart, fint og <span style="color: black;">surrealistisk m</span>ens jeg selv løp der superstolt over oppgaven jeg utførte. <o:p></o:p><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4WwxjxMHpRf8ta5Xa9yzbA0oLxXcdffQ9Px7n5LD1itKun5LKJYgwSuDqHPp1nu_84GoYZzEtHrVTPBdDH7BcUHswAp_o-_154hq1dDKkRPShncjMtIRufnqLJ8KSTwtw78z6LLwZuKm1/s1600/Jeanette+Vika+Right+to+play+24+timer.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="430" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4WwxjxMHpRf8ta5Xa9yzbA0oLxXcdffQ9Px7n5LD1itKun5LKJYgwSuDqHPp1nu_84GoYZzEtHrVTPBdDH7BcUHswAp_o-_154hq1dDKkRPShncjMtIRufnqLJ8KSTwtw78z6LLwZuKm1/s640/Jeanette+Vika+Right+to+play+24+timer.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Under siste 1/2 timen av løpet var det stor jubel, filming og spørsmål fra media...som mannen måtte svare på.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg er enormt takknemlig over den oppgaven Right To Play lot
meg gjennomføre dette døgnet. Dette er desidert det viktigste løpet jeg har
gjort hittil. Det å få mulighet til å løpe med en «mission» motiverte meg
enormt mye før løpet. Mye mer enn jeg forstod. Det motiverer meg også nå i
etterkant og jeg kjenner løpelysten sitter lett. Jeg vil løpe mer. Dette her
har gitt meg så utrolig mye. Det å vite at den utfordringen du gir deg selv,
den smerten og den mentale kampen du selv påfører deg i løpet av 24 timer kan
hjelpe så utrolig mange andre (barn) er virkelig en stor drivkraft. I tillegg
er det tankevekkende det faktum at den smerten du selv kjenner under et slikt
løp er ingenting sammenlignet med den smerten mange barn gjennomgår daglig, uke
etter uke og år etter år. Jeg er stolt og ydmyk! <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Jeg ville helt klart gjort dette igjen. <o:p></o:p><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhX77Uv85k9bJmiduHY8tvdnVJXq6_FM59R9oB5qgEPmya_qrGff-F82TilFyIAmPzNX0i1d0qeXiwMyvsBhzMxVg8yYnnL4y1Fgr7gCmSWxSOg-qgMMhopfAC7KbiQ9LXt-oj3lbJ8049D/s1600/Jeanette+Vika+24+timer+Right+To+Play+%25285%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhX77Uv85k9bJmiduHY8tvdnVJXq6_FM59R9oB5qgEPmya_qrGff-F82TilFyIAmPzNX0i1d0qeXiwMyvsBhzMxVg8yYnnL4y1Fgr7gCmSWxSOg-qgMMhopfAC7KbiQ9LXt-oj3lbJ8049D/s640/Jeanette+Vika+24+timer+Right+To+Play+%25285%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">...og en spesiell takk til mannen min som gjorde denne innsamlingen og løpet mulig....You Rock!<br />
<br /></td></tr>
</tbody></table>
<br />
Bilder: Jimmy Vika og Helga Opset<br />
<br />
Flere omtaler om løpet:<br />
<a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2015/09/mitt-viktigste-lp-24-timer-i-strekk.html"><i>Aftenposten før løpet</i></a><br />
<a href="http://www.aftenposten.no/incoming/Komi-mal-etter-189_3-km---nest-best-i-verden-8172012.html">Aftenposten etter løpet</a><br />
<i><a href="http://www.vg.no/sport/friidrett/friidrett/trebarnsmor-vil-slaa-24-timers-rekord/a/23524229/">VG før løpet</a>-</i> Trebarnsmor vil slå 24- timers rekord<br />
<a href="http://www.jarlsbergavis.no/sport/holmestrand/overveldende-opplevelse/s/5-26-28805"><i>Jarlsberg avis</i></a>- Overveldende opplevelse<br />
<a href="http://www.kondis.no/forsinket-hyllest-av-jeanette-vika.5799858-127695.html"><i>Kondis</i></a>- Forsinket hyllest av Jeanette Vika<br />
<a href="http://www.runnersofnorway.no/artikler/intervjuer/jeanette-vika-samlet-inn-180000-og-satte-nordisk-rekord-i-24-timers-tredem%C3%B8llel%C3%B8ping-r15/"><i>Runners of Norway</i></a>- Jeanette Vika samlet inn 180 000,- og satte nordisk rekord<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br /></div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com15tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-63900310748027960842015-08-27T22:26:00.003+02:002015-08-27T23:06:14.327+02:00Ultravasan 90 km<div class="MsoNormal">
Nok en gang sto jeg på et hotellrom i Sverige og lurte på
hva jeg holdt på med. Helt alene og bare meg selv….med en bag full av
løperemedier...igjen. Men denne gangen var jeg ferdig med krisemaksimeringen. Jeg
visste hvorfor jeg sto der og jeg var fullstendig klar over at dette ikke
var en dum ide. Jeg var bare ufattelig sliten og hadde stor mangel på
søvn. Jeg måtte sove og det måtte skje
fort. Om 2 timer skulle jeg stå opp igjen .<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIH_SBwzHZP93iYh6fRQA7acl2U8mYqvdvXTznKHo9HU4YgMkSr7kcwlDHRDiGfjAHxKHd29SUWRAujk-Dsc0EQaqpsPTkfXShZlkIV8RCIMXlkbQLHXuYkY9wq5jP17PpwJqjLTNWyquJ/s640/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25285%2529.JPG" /><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="MsoNormal">
I utgangspunktet hadde jeg slått fra meg deltagelse i
Ultravasan 90 km, men noen dager før hadde jeg tatt utfordringen, meldt meg på
og gjort klar for avreise dagen før løpet. Jeg ankom Mora natt til lørdag. Jeg
ble hentet av bussen litt over 02.30 og kjørt til start i Sälen og klokken
05.00 gikk startskuddet. Jeg var klar
for 90 km på stier og landeveier i de svenske skoger og gledet meg til å
tilbakelegge distansen mellom Sälen og Mora.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx2raQ3T9O72lPMyydSlt79y4vVvQHKZFmlr9wQSb_iWTHI2RM63sXEnnRMefyNHFI1W7WBkLPGs9awQ5SzJCCWw4nejrNpdmgfn35WFOoPQR8oZD59hdLWlb-kF-YeqDXh_23bsdlqBhd/s1600/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25287%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="590" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx2raQ3T9O72lPMyydSlt79y4vVvQHKZFmlr9wQSb_iWTHI2RM63sXEnnRMefyNHFI1W7WBkLPGs9awQ5SzJCCWw4nejrNpdmgfn35WFOoPQR8oZD59hdLWlb-kF-YeqDXh_23bsdlqBhd/s640/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25287%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg følte meg lett og fin i kroppen, litt utolmodig og
spretten oppover de første bakkene. Pulsen var fin og jeg tenkte «dette er
dagen for en god tur». Etter 2 mil snudde dette! Kroppen, som vanligvis, fungere
best etter klokken 08.00, hadde hverken fått kaffe eller vært skikkelig på do.
Dette fikke jeg smertelig erfare. Magevondt og smerter som ikke ville gi
seg. De neste 30 kilometerne var jeg
innom toalett og busker sikkert 6-7 ganger….dette tar tid men jeg lot meg
heldigvis ikke stresse. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1EQ80v9OG2ooZfApn1eUZBacjYLs8HdEAnm1CsTw3pn43xs4lypoI0S1kUDpSj3zKsmapzRrxFzNWaQrStDTUoRmtnrXvAzHlEPpyp-5pbjDlH94vtasgRVvbFOIN5AXb6Uy3xlB-7SmN/s1600/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="422" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1EQ80v9OG2ooZfApn1eUZBacjYLs8HdEAnm1CsTw3pn43xs4lypoI0S1kUDpSj3zKsmapzRrxFzNWaQrStDTUoRmtnrXvAzHlEPpyp-5pbjDlH94vtasgRVvbFOIN5AXb6Uy3xlB-7SmN/s640/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25282%2529.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
På forhånd hadde jeg bestemt meg for at dette var MITT
løp. Det vil si at jeg ikke skulle la meg påvirke av noe, hverken tid, tall,stopp, pauser eller andre uforutsette ting. Jeg skulle løpe slik at jeg også
kunne slappe av og kose meg. Å bryte et løp vet vi alle at er uaktuelt for meg….så
dette var uansett ingen utvei.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnflDrIfkp34iONenU00zHJ5InYFx9CThVWtbirnWizBJ6nY9wmcSUaYgJNEX7iksdDGizDHCtHde0y8Lc3z-J_CoCsabePbvinJVLAqI5659z8a4GcVFcyAHVkgMIC9fNI3s_HMhHnJad/s1600/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25281%2529.PNG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnflDrIfkp34iONenU00zHJ5InYFx9CThVWtbirnWizBJ6nY9wmcSUaYgJNEX7iksdDGizDHCtHde0y8Lc3z-J_CoCsabePbvinJVLAqI5659z8a4GcVFcyAHVkgMIC9fNI3s_HMhHnJad/s640/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25281%2529.PNG" width="632" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Rundt 50 kilometer hadde ikke kroppen mer som skulle ut og
jeg hadde 1 mil hvor jeg følte meg lett og fin. Smilet lå på lur og jeg tenkte
«YES, bare litt over 3 mil igjen». Jeg fikk kjølt hodet i iskaldt vann, drakk
både cola og spiste salt. Men festen varte ikke lenge. Etter atter 2 mil, og totalt 70 km tilbakelagt, kunne elgen
høre meg brøle…lenge og vel, svimmel og klein somlet jeg videre på min vei. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ved siste passering og notering av tid i Eldris fokuserte
jeg på «skjerpings» og minst mulig sløvhet. Jeg var redd arrangørene ville stoppe meg og
ikke latt meg fortsette om de tok en nærmere blikk på min tilstand. Det var en
herlig befriende følelse å kunne løpe videre når 81 km var tilbakelagt og kun 9
km gjenstod. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9agWOhHDYZeVoeGadl8vRw72MHPIbTxEd8P88N4Wu1aRtqVDv3-mNIbTOwW2gCUjKUcTKieQrkEnDHUuGJNDdwHHO7nbY-RUX3oVLgvO7HaNLv0N3XZWNyvLq-4naFjPXE4pYGGjaIFQf/s1600/IMG_7827.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="506" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9agWOhHDYZeVoeGadl8vRw72MHPIbTxEd8P88N4Wu1aRtqVDv3-mNIbTOwW2gCUjKUcTKieQrkEnDHUuGJNDdwHHO7nbY-RUX3oVLgvO7HaNLv0N3XZWNyvLq-4naFjPXE4pYGGjaIFQf/s640/IMG_7827.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Siste passering av matstasjon i Eldris og 9 km til mål</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De siste kilometerne var så vonde så vonde, men jeg fikk også energi av å tenke på alle kilometerne som var tilbakelagt. At jeg rett og slett hadde spydd og driti meg gjennom tilnærmet hele turen på 90 km gav meg et ekstra kick. Jeg brydde meg null over at min egen målsetning om en tid under 10 timer gikk fløyten med noen minutter. Herregud som jeg følte meg god. Jeg hadde jo vunnet en liten mental seier i seg selv. Aldri før hadde jeg opplevd slike vonter under et løp og aldri hadde jeg trodd jeg skulle gjøre det. Min oppfattelse av å ha vondt i magen under løp var at "det kunne bare overses og tenkes bort"...ha ha så feil og så stor en smekk kan man gi seg selv. Jeg har vertfall lært at jeg skal drikke kaffen min og gå på do FØR jeg løper ut så tidlig på et løp neste gang. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Uansett...når målet lå 3 km foran meg satt jeg inn det siste giret og det var befriende og "fly" forbi både damer og menn på min vei de siste kilometerne. Det var så utrolig gøy å løpe opp "Vasaloppsgatan" i Mora til stormende jubel og et merkelig sus inni eget hode. I mål seinet jeg om, fikk plassert svamper med iskaldt vann i hodet, servert en juicboks før de hjalp meg opp og stablet meg bort til medaljene. Herlighet så glad og fornøyd over å få en t-skjorte og medalje som bekreftet at jeg hadde klart løpet innen damenes "medaljtid".</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8d8zvBfpMnOk8H4oBYBJxMo5-PjOhWlKnaPHjWWqjSkb4lbV1m5BEAXnLVuWlnfRhjmmymUSI3PRhji02KgxyRsR1WRCdNimgk5n0EfhpHi3YngkjBwCLDkttdPWb_JAKB_nD7RsyDQVj/s1600/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25288%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="570" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8d8zvBfpMnOk8H4oBYBJxMo5-PjOhWlKnaPHjWWqjSkb4lbV1m5BEAXnLVuWlnfRhjmmymUSI3PRhji02KgxyRsR1WRCdNimgk5n0EfhpHi3YngkjBwCLDkttdPWb_JAKB_nD7RsyDQVj/s640/Ultravasan+2015_Jeanette+Vika+%25288%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg kom ikke så langt før jeg la meg rett ned og med beina høyt på en fortauskant. Svimmel i toppen og utrolig stolt kunne konstatere jeg at dette hadde vært et veldig veldig viktig løp for meg. Jeg hadde seiret...og opplevd en utrolig flott soloppgang i de svenske skoger.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi ses igjen! </div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-90296671372460901972015-08-26T17:28:00.000+02:002015-08-26T17:28:27.319+02:00Nye aktiviteter på familieferie<b>Reisebrev del 3</b><br />
<span style="font-size: x-small;"><i>Reisen er gjort i samarbeid med </i><b><a href="http://www.apollo.no/">Apollo Reiser</a></b></span><br />
<span style="font-size: x-small;">Del 1 og 2 av reisebrevet kan lese <a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2015/07/en-aktiv-famileferie-i-tyrkia.html" style="font-weight: bold;">her</a> (1) og <b><a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2015/08/lp-og-familieferie.html">her</a></b> (2)</span><br />
<span style="font-size: x-small;"><br /></span>
Når vi er på ferie ønsker familien mest mulig ro og minst mulig planer. De første dagene ved <b><a href="http://www.apollo.no/reiser/europa/tyrkia/alanya/hotell/goldcity-holiday-resort">Goldcity </a></b>tok vi det derfor veldig rolig, stresset lite og utforsket kun det som var i umiddelbar nærhet. Men etter at jeg i forbindelse med mine <b><a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2015/08/lp-og-familieferie.html">løpeturer</a></b> fikk et større overblikk over dette store hotellområde bestemte vi oss for å ta turen til hotellets<b><a href="http://www.goldcablepark.com/en/index.html"> Cable Park</a></b> som lå 500 meter bortenfor hotellet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMIlUGASVM5PO1MjmgK_cgxGnq4wwHjOY34K1OaHMct3MzaE52y3ubZAlrB8g52A16fg7kp1wBh9KSicTf4ZHC-zOcBJoisUQYE_EcQTt-JiVrFOxGxrk0rj2ujTCfSfz8yoOd8KhM_jRO/s1600/Cablepark_Alanya_goldcity+%25281%2529.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMIlUGASVM5PO1MjmgK_cgxGnq4wwHjOY34K1OaHMct3MzaE52y3ubZAlrB8g52A16fg7kp1wBh9KSicTf4ZHC-zOcBJoisUQYE_EcQTt-JiVrFOxGxrk0rj2ujTCfSfz8yoOd8KhM_jRO/s640/Cablepark_Alanya_goldcity+%25281%2529.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Dette er en kunstig innsjø tilrettelagt for vannlek for ungdom og lekene voksne. Her står du på vannski, wakeboard o.l ved hjelp av et vaiersystem som drar deg over vannet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidV4LbUIqeQSp-TQGi5xc8pTyh4mV75snSBVMj0H3UNXks53dfc2uzR4mWSHkFNfZjpBcRtGD3rLa4sKaC20yGIIUcm4290TiRPv78ARzGF6CK4lfBDRJnctzmXWbS1zl5AGMGChdYSijY/s1600/Cablepark_Alanya_goldcity+%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidV4LbUIqeQSp-TQGi5xc8pTyh4mV75snSBVMj0H3UNXks53dfc2uzR4mWSHkFNfZjpBcRtGD3rLa4sKaC20yGIIUcm4290TiRPv78ARzGF6CK4lfBDRJnctzmXWbS1zl5AGMGChdYSijY/s640/Cablepark_Alanya_goldcity+%25282%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
I Innsjøen finnes også små hopp og railes for de som måtte trenge noen ekstra utfordringer. Heldigvis var det mannen som trakk det lengste strået og fikk lov til å prøve seg i denne kunstige innsjøen. Mamman og barna gjorde seg godt på land som ivrige tilskuere med oppmuntrende heiarop.<br />
<br />
<img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUfvWMdPHwMBw2q70wdQ47IcjwOE56Q4TLsr2IwtPPdxcb1lk0QKrPWlURB_ghP8ckgRsu5rWjHobjy3C8UPRthRJxd0Ustv0sgjItuqFRhnatPAoPSN73AbtukbMNXH_-yewYat3-j6gG/s640/Cablepark_Alanya_goldcity+%25285%2529.JPG" /><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLqTdpJ_qZptKRsq-ZCNLSDrgC3KvNQB7AeDFQfSO20HEYaQSqLFcl3QreBrxU2YcBRzvMaPKrAnHGr_EOwwT9eO1o8WVEN-yVarlsbwgjQwtIdP6dXhyuLILwb665oV0kvsxR4P8mY4y8/s1600/Cablepark_Alanya_goldcity+%25284%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLqTdpJ_qZptKRsq-ZCNLSDrgC3KvNQB7AeDFQfSO20HEYaQSqLFcl3QreBrxU2YcBRzvMaPKrAnHGr_EOwwT9eO1o8WVEN-yVarlsbwgjQwtIdP6dXhyuLILwb665oV0kvsxR4P8mY4y8/s320/Cablepark_Alanya_goldcity+%25284%2529.JPG" width="246" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6r6YhQJJW09mMq97kqglCYKG9y2O96HM0LJAVRoTLFSdGl5FYJMWC-4Ahef1sqtkYky33ay0npwLdozOl26bHVurvmsRZoih408Z8W7WCBbsxfAYcdklYO6qGnPjXJtb0TgRoGhd4qc-l/s1600/Cablepark_Alanya_goldcity+%25286%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6r6YhQJJW09mMq97kqglCYKG9y2O96HM0LJAVRoTLFSdGl5FYJMWC-4Ahef1sqtkYky33ay0npwLdozOl26bHVurvmsRZoih408Z8W7WCBbsxfAYcdklYO6qGnPjXJtb0TgRoGhd4qc-l/s320/Cablepark_Alanya_goldcity+%25286%2529.JPG" width="256" /></a></div>
<br />
Våre barn lever nok i den oppfatningen av at pappan deres klarer det meste, derfor var de litt forundret når han gang på gang ikke klarte å komme seg mer enn noen 30 meter ut fra startblokka. Men når musikken ble skrudd på over vannparken øynet den eldste av våre barn håp og kom med følgende beskjed "Pappa, hør nå spiller de musikk, da blir det sikkert litt lettere for deg!?"<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja91WrTFutCPci1aJbOB4iIH96okSbBVEH_123vuWJIoJ_r9GsSMzCsrAv8IpmqY49AF-p2ojYpGJMPuiIUWKRuSR6eUFQvF3tWAvWsuODFFg17UFZbLCR_HF9iVAjzkIJcOuZCrctrFGY/s1600/IMG_6858.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="608" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja91WrTFutCPci1aJbOB4iIH96okSbBVEH_123vuWJIoJ_r9GsSMzCsrAv8IpmqY49AF-p2ojYpGJMPuiIUWKRuSR6eUFQvF3tWAvWsuODFFg17UFZbLCR_HF9iVAjzkIJcOuZCrctrFGY/s640/IMG_6858.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Etterhvert lot vi pappan holde på for seg selv og ruslet tilbake til hotellet for mer "avslapping og ro" ved barnebassenget.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihvfJ8UGpLReg81rmjsdgN2qWxqGAaFtU8shiDIUGmhFH8Orgm738ZYqvcCrUFl7h3j4kBeTlxiX1bSrFsLKJFoECFElOf4FUiqMkO5Ej5BE80sCgkgCd29q5OJ6-4WAioQXbFNXv74UKW/s1600/Cablepark_Alanya_goldcity+%252810%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="540" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihvfJ8UGpLReg81rmjsdgN2qWxqGAaFtU8shiDIUGmhFH8Orgm738ZYqvcCrUFl7h3j4kBeTlxiX1bSrFsLKJFoECFElOf4FUiqMkO5Ej5BE80sCgkgCd29q5OJ6-4WAioQXbFNXv74UKW/s640/Cablepark_Alanya_goldcity+%252810%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Fortsettelse følger....Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-7197949081868834312015-08-12T22:21:00.004+02:002015-08-12T22:55:09.743+02:00Medaljens baksideHof Toppers var et strålende arrangement fra start til mål. I forkant hadde jeg gledet meg stort til å utforske den 75 km lange løypa hvor jeg skulle tilbakelegge 2500 høydemeter fordelt på 7 ulike fjelltopper. Det ble et tøft løp hvor jeg opptil flere ganger bestemte meg for å slutte med ultraløp...aldri igjen. Så fikk jeg en opptur og skulle løpe for alltid. Slik holdt jeg det gående frem til 50 km. Da hadde jeg "bare" 25 km igjen og viste at mål var rett rundt hjørne. Etter 9 timer og 20 minutter, med et digert smil om munnen, kunne jeg krysse av for mitt tøffeste løp så langt, både mentalt og fysisk.<br />
<br />
I mål fikk jeg en medalje.<br />
<br />
Det sies at det er to sider av en medalje. Men når det gjelder ultraløp burde den flata som utgjør den smale sidekanten på medaljen også regnes med. Det vil altså si at en medalje som mottas etter et ultraløp har 3 sider. Følg med!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9PGXbantz-jkmJS6HH4kk8HH682_shl7UJO0oQHH4PSrIEotJhJLt8RyLQJ3bbdQf6JxRMK-dhpOsz_MthHpDsMGhpJSs9U8cS9eKxmefBRs4jfi-tLoktY46SjT-FWstkGKVxJUK0GSG/s1600/IMG_7561.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="390" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9PGXbantz-jkmJS6HH4kk8HH682_shl7UJO0oQHH4PSrIEotJhJLt8RyLQJ3bbdQf6JxRMK-dhpOsz_MthHpDsMGhpJSs9U8cS9eKxmefBRs4jfi-tLoktY46SjT-FWstkGKVxJUK0GSG/s640/IMG_7561.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Først har du det forbanna slitet. De idiotisk lange distansene som jeg har hjernevasket meg selv til å tro at ikke er langt. Jeg har begynt å betegne et maratonløp på 42 km som "bare" og ser kun etter løp som måler mer enn 50 kilometer...helst så nærme 80 kilometer som mulig slik at jeg kan krysse av for gjennomførte 50 miles. Dette stiller jeg helt frivillig til start på, jeg gjentar HELT FRIVILLIG. Likevel begynner jeg å sutre til meg selv etter 30 kilometer. Vet selvfølgelig at jeg ikke tillater meg selv slik sutring og velger å fokusere på de positive tankene. Jeg hører meg selv hyle fra det innerste av hjertet....JEG VIL IKKE! I helgen, under Hof Toppers, hørte jeg også det vrengte seg av frustrasjon i magen. Etter 30 km måtte jeg kaste opp...det føltes vertfall slik. Men ingen ting kom opp, kun dundrende hodepine og stikkende varme i en 11 km lang MOTBAKKE. Jeg har aldri før blitt slått så hardt i hodet av den såkalte hammeren. Jeg regelrett inhalerte smerte og frustrasjon mens jeg bet tennene sammen og fortsatte på mine 45 km som gjenstod av løpet.<br />
<br />
Dette slitet er altså sidekanten av en ultramedalje. Det er denne sidekanten med slit som binder sidene av medaljene sammen. Uten dette slitet ville ikke medaljen hatt hverken en bakside eller forside. Ultraløpere er avhengig, og kanskje besatt, av å kunne føle og kjenne på dette idiotisk vonde slitet. <br />
<br />
Et ultraløp gjenspeiler livet, et tap, en seier, smerte, glede, tårer og bunnløs fortvilelse- hvor det alltid finnes en løsning og det er å stå løpet ut. Å komme i mål er som en fødsel. Når du krysser målstreken er det som om smerte, hodepine, kvalme og fortvilelse forsvinne på et blunk. Du løfter hendene i været og jubler. Det er dette som er forsiden av medaljen, I mål blir det bare bedre, det er gratulasjoner og klemmer uansett hvilket nummer du løp inn. Det er store smil og noen tårer. Det er lærdom og mestring. Det er vennskap og det er samhørighet. Det er skryt og det er klapp. Alle ser ut til å være lykkelige over å kunne gjøre noe så vondt, flott og tøft sammen...helt frivillig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8ZoSZ1Ipa14LKeXfEr6zmtXhHDRGVc6Y6bfP-cvmUXGG4klOJbZz-hn9ZnjRo6zubXyJoxgQWPm8z7I2lQGBc93M5YZ4gECkcop3ZhbT_YUe0hl_KAD1s2XtjO6_7XWTEcQ2NNZlOeQLo/s1600/G0063103+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="500" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8ZoSZ1Ipa14LKeXfEr6zmtXhHDRGVc6Y6bfP-cvmUXGG4klOJbZz-hn9ZnjRo6zubXyJoxgQWPm8z7I2lQGBc93M5YZ4gECkcop3ZhbT_YUe0hl_KAD1s2XtjO6_7XWTEcQ2NNZlOeQLo/s640/G0063103+-+Kopi.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
I mål får jeg også bekreftet at det er helt nødvendig med en bakside på medaljen. Alle timene som er løpt i skog og mark. Alle de gangene du lurer på om det du holder på med er riktig. I mål blir det alltid tydelig for meg at både forberedelsene og løp er viktig for meg. At jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å bruke en hel dag på å løpe mil etter mil når jeg i stede kunne vært sammen med familien. Medaljens bakside er gull verdt. Denne baksiden er nemlig også forsiden i hverdagen. Det er det som drar meg frem og pusher meg opp. Ikke bare knytte til løp i seg selv, men gjennom dette blir jeg også sterkere på andre arenaer i livet. Tilbake i mål står jeg stødigere enn jeg noen gang har stått. Jeg blir roligere, tøffere og får større utsikt i livet mitt.<br />
<br />
Takk til Hof Toppers som utfordret meg mer enn jeg hadde forberedt meg på, gav meg enda bedre utsikt og motivasjon for å jakte flere ultramedaljer!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuCH2nWdTPJfTACnq3hoJjHMYEksm1a1E1tVdJDiaaJ-r9qr8iSFRgD4jRjd3QbkobyM5rmlWcTPEkLaUt6ngLAUlyeGK9lQR_fbdLHIOoarjMgYRBD1jW7VdKLwI48Gb5wnwxvXQdDMbq/s1600/IMG_7536.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuCH2nWdTPJfTACnq3hoJjHMYEksm1a1E1tVdJDiaaJ-r9qr8iSFRgD4jRjd3QbkobyM5rmlWcTPEkLaUt6ngLAUlyeGK9lQR_fbdLHIOoarjMgYRBD1jW7VdKLwI48Gb5wnwxvXQdDMbq/s640/IMG_7536.JPG" width="530" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-2037374847413424752015-08-02T22:08:00.000+02:002015-08-03T09:10:35.332+02:00Løp og familieferie<b>Reisebrev del 2</b><br />
<span style="font-size: x-small;"><i>Reisen er gjort i samarbeid med </i><b><a href="http://www.apollo.no/">Apollo Reiser</a></b></span><br />
<span style="font-size: x-small;">Del 1 av reisebrevet kan lese <b><a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2015/07/en-aktiv-famileferie-i-tyrkia.html">her</a></b></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><br /></span>
Etter å ha gjort oss kjent med <b><a href="http://www.apollo.no/reiser/europa/tyrkia/alanya/hotell/goldcity-holiday-resort">hotellet</a></b>, beliggenhet og tider for de ulike <b><a href="http://www.apollo.no/reiser/europa/tyrkia/alanya/hotell/goldcity-holiday-resort/trening-pa-hotellet">treningstilbudene</a></b> hadde mannen og jeg planene klare for hvordan vi skulle få gjennomført treningen mens vi var på ferie. Vi hadde bestemte vi oss for at vi skulle utforske løpeterrenget i nærheten av hotellet de første dagene.<br />
<br />
Den første dagen var det mannen som la ut litt før klokken 06.00 på morgenkvisten. Han fikk med seg både, soloppgang, bakkeløp og en tur innom nærmeste strand som lå 4 km unna. Dagen etter hadde han løpt i motsatt retning og fått med seg øde landeveier og moskeer oppover i fjellene.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU2q6RmZLkfP1tuTWAMM2sK4Ig3gSpuS_i2eZuj6bIDYaXsCcmIHSfqmFMrxfoKNpIWf-wdZ-xHnMYccYfJHPfbiRYLfTHdbPKAJJQfiCi8rmqWG1wBtrf5Ld0MdUn4bif9CeJ5pJBmvBB/s1600/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="406" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU2q6RmZLkfP1tuTWAMM2sK4Ig3gSpuS_i2eZuj6bIDYaXsCcmIHSfqmFMrxfoKNpIWf-wdZ-xHnMYccYfJHPfbiRYLfTHdbPKAJJQfiCi8rmqWG1wBtrf5Ld0MdUn4bif9CeJ5pJBmvBB/s640/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25282%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det var fint å løpe inne på hotellets område. Mange veier, motbakker og trapper å utforske. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Jeg derimot var litt mer beskjeden i min utforsking av terrenget. Med mål om å finne frem til disse <b><a href="http://www.apollo.no/reiser/europa/tyrkia/alanya/hotell/goldcity-holiday-resort/trening-pa-hotellet">ferdigmerkede terrengløypene</a></b>, som vi hadde lest om på<b><a href="http://www.apollo.no/reiser/europa/tyrkia/alanya/hotell/goldcity-holiday-resort"> hotellets nettsider</a></b> på forhånd, holdt jeg meg innenfor hotellets område på mine første løpeturer. Selv om jeg ikke fant disse løypene med det første var det mye annet jeg fikk utforsket og trent hjertepumpa med. Det ble gode kilometer hvor jeg la inn intervall i de utallige trappene og bakkene som omkranset hotellet. Rett nedenfor hotellet var det også en egen liten "ute gym" med fantastisk utsikt mot fjellene. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikQB-6RDJWzzeSfhYh8Ghsq3RKsxqJoPnPw2hK5VXMw7Hc2czOv4vT8JVQVQ3gUMKGtOIm3DmYENGar6rOZRmkSir5CajHn0S1HtwfPLS9TnPvCQnkJ4dShsJqG38D_NAE53SUo7GLLYHL/s1600/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25283%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="406" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikQB-6RDJWzzeSfhYh8Ghsq3RKsxqJoPnPw2hK5VXMw7Hc2czOv4vT8JVQVQ3gUMKGtOIm3DmYENGar6rOZRmkSir5CajHn0S1HtwfPLS9TnPvCQnkJ4dShsJqG38D_NAE53SUo7GLLYHL/s640/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25283%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Den tredje ettermiddagen var jeg litt småfrustrert over at jeg ikke hadde funnet frem til de samme løpeveiene som min mann. Selv om jeg allerede hadde hatt en intervalløkt på mølla i hotellets treningsrom den morgenen snek jeg på meg løpeskoene når resten av familien skulle ta seg en timeout før middag. Jeg smatt ut døra med beskjed om at "jeg blir bare borte i 20 minutter". Jeg beit tennene sammen og beveget meg utenfor hotellets område og opp mot bananplantasjene som klatret oppover i terrenget. Jeg løp litt rundt meg selv og hit og ditt før jeg endelig fikk se et skilt jeg måtte ha løpt forbi flere ganger....de merkede løypene! Jeg tillot meg selv å bruke ganske mye mer enn de 20 minuttene jeg hadde skissert til resten av familien, men rakk akkurat tilbake til middagen med en klar plan for hvor løpeturen skulle gå den neste morgenen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhcatsB0ZXckZCc0pqJ3Mfx0M7q6XqWzVw063nKpCkTCeKyYb1pVfjhVARNqHSUG2JdHeDRjFRVywNCicpxS2O6yzyQshuOpeZpiaQf_MmDbljWeLpVI5ipjaDxWB-IRPiAwl7nFqqZmOy/s1600/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25287%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="628" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhcatsB0ZXckZCc0pqJ3Mfx0M7q6XqWzVw063nKpCkTCeKyYb1pVfjhVARNqHSUG2JdHeDRjFRVywNCicpxS2O6yzyQshuOpeZpiaQf_MmDbljWeLpVI5ipjaDxWB-IRPiAwl7nFqqZmOy/s640/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25287%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmeGR7zTMPKwrVqiGwiOA2_dDcZeN5pczJXGEMXd4hOjacpPHxdJZgG_LcpCHgqyaRL3_i124SAxJsXlbhlDDFDVuaxGJk7Ji1nZEH18IOAbKwp2cB8wj_sosMvSKBPwpq_cvLATmpGcL2/s1600/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%252810%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="510" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmeGR7zTMPKwrVqiGwiOA2_dDcZeN5pczJXGEMXd4hOjacpPHxdJZgG_LcpCHgqyaRL3_i124SAxJsXlbhlDDFDVuaxGJk7Ji1nZEH18IOAbKwp2cB8wj_sosMvSKBPwpq_cvLATmpGcL2/s640/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%252810%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Jeg innrømmer at jeg følte meg litt tøff der jeg løp på øde veier, oppover og oppover sammen med soloppgangen. Godt med vann i sekken, smil om munnen og med ørene på stilk fulgte jeg godt med på spor i den tørre grussen som dekket stien og veiene jeg løp på.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinyJCDkaRsDcpLbja_yHglC1x7bSNvqU5-YtDsfwovXC1O8JVGOi0VTKwZopf4_tt4z207GOC4kmmmTOkbiTZgNfA-hncZQv5oLOx299Y7oHac2tPNGL8PvPiRBmSJ_Z8cRWXtH4WYcrQy/s1600/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25286%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinyJCDkaRsDcpLbja_yHglC1x7bSNvqU5-YtDsfwovXC1O8JVGOi0VTKwZopf4_tt4z207GOC4kmmmTOkbiTZgNfA-hncZQv5oLOx299Y7oHac2tPNGL8PvPiRBmSJ_Z8cRWXtH4WYcrQy/s640/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25286%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En ettermiddagstur i terrenget hvor hotellet og boliger ses i bakgrunn</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG3BPMr5x20qbRmAfiKq7oSYJ9UrMAZ4ZxN9zN3dIU8vjtmlJZAvexxVQWgfzxmeYuXG2M9ir3FbtSIgsYwnnI2jQ5UTDSJ8q52oZnzbJ6cXAQ6glgz7dL9hqlfJtRfpn1LgTgtds0w87c/s1600/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25289%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="462" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG3BPMr5x20qbRmAfiKq7oSYJ9UrMAZ4ZxN9zN3dIU8vjtmlJZAvexxVQWgfzxmeYuXG2M9ir3FbtSIgsYwnnI2jQ5UTDSJ8q52oZnzbJ6cXAQ6glgz7dL9hqlfJtRfpn1LgTgtds0w87c/s640/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%25289%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">De ulike løypene var godt merket i terrenget på steiner og trær i fargene blått (som her), rødt, gult og grønt. <br />
Alt etter hvilken løype som ble fulgt. </td></tr>
</tbody></table>
Allerede etter 4 dager hadde jeg nemlig erfart at løshunder kunne dukke opp. Ikke spesielt farlige, men veldig ivrige på å markere sine territorier. I det jeg hørte en hane som gol i det fjerne og så et hus som kom til syne bak en sving la jeg også merke til hundespor i sanden på veien...og som forventet, etter noen hundre meter, skimtet jeg en sort labrador. Jeg snudde! Mye mulig denne hunden skulle minne meg på at jeg hadde løpt langt nok, for når jeg så på antall kilometer på klokka så var det ganske mange kilometer tilbake til hotellet.<br />
<br />
Denne dagen smakte frokosten ekstra godt.<br />
<br />
Det er noe eget med å løpe i ukjent terreng. Spenning, nye opplevelser, lukter, natur og med et hjerte som alltid dunker litt ekstra. Etter denne løpeturen følte jeg meg tøff og full av nye opplevelser i et varmt og vakkert landskap...og best av alt, jeg hadde funnet frem til noen steder som ikke mannen hadde oppdaget enda.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhjGK3FkKK27ej6N8EllApnNt9M8EF9zTbkVKG3Wr70ttk9mjeU54-a0uzldxLDi8VXUYTXy0ckaHxr8PUF-97YCw-GOkahbbmKFWuwizeNLI-3QBXIEekBX9zYBTRI6IrB8J88CfK2Dk3/s1600/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%252811%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="484" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhjGK3FkKK27ej6N8EllApnNt9M8EF9zTbkVKG3Wr70ttk9mjeU54-a0uzldxLDi8VXUYTXy0ckaHxr8PUF-97YCw-GOkahbbmKFWuwizeNLI-3QBXIEekBX9zYBTRI6IrB8J88CfK2Dk3/s640/aktivhverdag_apollosport_Jeanette+Vika+%252811%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-17045421815860275952015-07-30T11:39:00.001+02:002015-07-30T11:41:45.715+02:00Kick-off med Hof ToppersDe siste månedene har jeg prioritert styrke og alternativ trening fremfor å løpe mil etter mil. Noen kilometer har det blitt men jeg har latt kroppen fått hvile etter påkjenningene alle de lange løpene medførte tidligere i år. Etter en periode med systematisk styrketrening og fokus på matinntak kjennes det som om kroppen begynner å bli klar for noen nye utfordringer.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoMSe_s1Lq6-TYoy-pDzjx6-xbC5ph-bP8KEWb6gtZDt-cJ__wFqUq_YK9gysrqMsG-fzubvQVVwmykLqm1r5dRmgkqFQ5_7US6M0sapFwSFJK_RhV75F-nRfYunEGd-1v_mg9k4kxg7uy/s1600/AktivHverdag_Jeanette+Vika_Hof+Toppers+%25283%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="542" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoMSe_s1Lq6-TYoy-pDzjx6-xbC5ph-bP8KEWb6gtZDt-cJ__wFqUq_YK9gysrqMsG-fzubvQVVwmykLqm1r5dRmgkqFQ5_7US6M0sapFwSFJK_RhV75F-nRfYunEGd-1v_mg9k4kxg7uy/s640/AktivHverdag_Jeanette+Vika_Hof+Toppers+%25283%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
Får å få i gang hodet og motivasjonen la jeg opp til et spontant testløp tidligere denne uken. Da jeg løp først over målstreken under<b><a href="http://www.farrisultra.no/"> Farris Ultra</a></b> tidligere i sommer vant jeg et hotellopphold ved <b><a href="http://farrisbad.no/">Farris Bad</a></b>. Når dette oppholdet skulle benyttes tenkte jeg at det var på sin plass å løpe tilbake til Larvik- og slik ble det. Mens mannen leverte barna til barnepass løp jeg fra Holmestrand med Farris Bad som mål. Det ble en fin tur og ette litt over <b>6 timer og 64 kilometer</b> på asfalt kunne jeg booke inn på Farris Bad sammen med mannen som hadde kjørt etter med bilen.<br />
<br />
Denne løpeturen var også en test for å se om jeg var klar for det som hadde ligget som mitt ønske for høstens kick-off for meg selv- planen var å delta på <b><a href="http://hof-toppers-duathlon.webs.com/">Hof Toppers 8. augus</a></b>t om kroppen føltes klar. Turen fra Holmestrand til Larvik var litt vond og viste meg at kroppen trenger noen mer tid på å komme tilbake dit jeg vil. Men en god løpeform skjer jo ikke av seg selv. Derfor skal jeg bruke <b><a href="http://hof-toppers-duathlon.webs.com/">Hof Toppers</a></b> til å booste min egen motivasjon, ha det gøy og treffe igjen flere løpevenner. Gleder meg!<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgJhyphenhyphen7ZaKKEfct7f4c9G8HTwOJCSOonCMIPY-oYX2QyrE9acJmqAT3RoeZ8JLzt-m9Z1rV3nfnyaXUOZvHs6rQB0JpiRLtL1j-k-Xm3YFZM_mFvou_vtIe0EeePpPyqTtE1yi0RoVHxpZL/s1600/AktivHverdag_Jeanette+Vika_Hof+Toppers+%25281%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="502" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgJhyphenhyphen7ZaKKEfct7f4c9G8HTwOJCSOonCMIPY-oYX2QyrE9acJmqAT3RoeZ8JLzt-m9Z1rV3nfnyaXUOZvHs6rQB0JpiRLtL1j-k-Xm3YFZM_mFvou_vtIe0EeePpPyqTtE1yi0RoVHxpZL/s640/AktivHverdag_Jeanette+Vika_Hof+Toppers+%25281%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Målgang i Larvik etter 64 kilometer med et stort smil og bekreftelse på at jeg kan starte Hof Toppers 8. august</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Hof 10-toppers var opprinnelig et turopplegg som fra 2009 i tillegg ble til en duatlonkonkurranse. Fra og med 2015 utvides det også til å bli ultraløp. <b><a href="http://hof-toppers-duathlon.webs.com/">Hof Toppers ultraløp</a></b> har to distanser, 45 km over 5 topper med 1 600 høydemeter og 75 km over 7 topper med 2 400 høydemeter. Begge løypene er oppom Vestfolds høyeste punkt, Skibergfjellet 632 meter over havet.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Selv om jeg bor kun noen kilometer fra Hof har jeg ikke besteget noen av disse toppene tidligere så jeg gleder meg og er spent på utfordringene som venter. Dette blir en bra opplevelse og ta med seg og en god start på høsten 2015. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Påmelding til Hof toppers Ultraløp finner du<b><a href="https://www.deltager.no/hof_toppers_ultralop_08082015"> HER</a></b></div>
<div>
Løpets Facebookside finner du <b><a href="https://www.facebook.com/groups/Hof.Toppers.Duathlon/?fref=ts">HER</a></b></div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="640" src="https://scontent-ams2-1.xx.fbcdn.net/hphotos-xft1/v/t1.0-9/11800191_10153661600652189_8814496408891314633_n.jpg?oh=24f2b919ca745a9de7f3db944775a6ed&oe=56112FE3" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="587" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="background-color: white; color: #141823; font-family: helvetica, arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px; text-align: left;">75 km starter med topp 6 og 7 (rød løype) før de går ut i 46 km løypa topp 1 - topp 5 (blå løype).</span></td></tr>
</tbody></table>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-79567756300805156852015-07-26T12:27:00.002+02:002015-07-26T22:37:38.463+02:00En aktiv famileferie i Tyrkia<b>Reisebrev del 1</b><br />
<span style="font-size: x-small;"><i>Reisen er gjort i samarbeid med </i><b><a href="http://www.apollo.no/">Apollo Reiser</a></b></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><i><br /></i></span>
Jeg har i alle år, siden vi ble foreldre for 8 år siden, sagt at "syden får vent til barna har blitt større". Selv om jeg synes andre foreldre, som reiste av sted med små barn på tur til sydligere strøk, var både spreke og tøffe var jeg selv skeptisk og redd for alt fremmed og ukjent en reise ville by på. Vi ble derfor hjemme i påvente av at barna skulle bli eldre. Heldigvis ble også jeg tøffere etter noen år og når minstemann var godt over 1 år begynte vi for alvor å leke med tanken på å reise av sted til sydligere strøk. Vi hadde også oppdaget det faktum at enkelte av barna ville bli altfor mye mye eldre om vi skulle vente til alle tre var blitt større. Det ville ta for lang tid og gode familieopplevelser (og lærdom) ville kunne gå tapt i påvente av at reisefølget skulle bli gamle nok.<br />
<br />
<img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1bf9n0_5Okcz41olMp4LW70Ul0XzcSoO-UQKJ0Eg3Bn8-zvvoEHF5OTnisgTziEFa2NdaGstWJqTBDnH6zK524kDMs-SMuBeFJCvjJ9WdFvFAPVcrLrE2_Sn9QaKrWGAHAtKFnXAIa8Ra/s640/Apollosport_goldcityaktivhverdag_Jeanette+Vika+%25282%2529.JPG" /><br />
<br />
Å finne frem til en reise som dekket alle behov som familien hadde skulle vise seg å bli en liten labyrint i leting. Vi måtte bo komfortabelt slik at alle, inkludert de voksne, fikk netter med god søvn og aktivitetstilbudet måtte dekke både barna og de voksnes behov. Reisemålet måtte være trygt, det måtte være pent og rent, utsikt og tilrettelagt slik at feriedagene krevde minst mulig logistikk og planlegging knyttet til forflytting og aktivitetstilbud. Vi hadde ingen ønske om å måtte gjøre daglige utflukter for å få gode ferieopplevelser. Et hotell som hadde alt i umiddelbar nærhet og krevde minst mulig forflytning var det vi søkte på familiens første tur til sydligere strøk.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcVUzknqxgeJQCkqzdpmjJf1YTQfc4_j_fJ-w8eDs5VWxBYMONmABFOS8-A_mvWi75oFRiNtPZgmxvPCo75xX_rWH-rmlXOS8_sjTV4W54GGxkGx9F5K6LA-5ILJc7OHXA10a0hI0VwJML/s1600/Apollosport_goldcityaktivhverdag_Jeanette+Vika+%25287%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="410" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcVUzknqxgeJQCkqzdpmjJf1YTQfc4_j_fJ-w8eDs5VWxBYMONmABFOS8-A_mvWi75oFRiNtPZgmxvPCo75xX_rWH-rmlXOS8_sjTV4W54GGxkGx9F5K6LA-5ILJc7OHXA10a0hI0VwJML/s640/Apollosport_goldcityaktivhverdag_Jeanette+Vika+%25287%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Løpetur som endte med en rundtur i en bananplantsje</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Etter mye leting og søk sirklet vi oss frem til ulike reisemål og hoteller som går innunder fanen "aktiv ferie" og "sports hotell". Å finne en destinasjon som huser 5 personer og er tilrettelagt for god søvn og hvile for store og små ble neste utfordring. I samarbeid og med god veiledning fra <b><a href="http://www.apollo.no/?gclid=CPa6gr_l9cYCFcT3cgodY8oF1g">Apollo reiser</a>, </b>deres utvalg av <b><a href="http://www.apollo.no/hotell/apollo-sports">sports hotell</a></b> og gode muligheter for en aktiv ferie landet vi på et reisemål i Tyrkia som så ut til å dekke hele familiens behov. Vi gledet oss.<br />
<br />
<b><a href="http://www.apollo.no/reiser/europa/tyrkia/alanya/hotell/goldcity-holiday-resort">Goldcity</a> </b>Holiday Resort ligger 15 km fra Alanya er bygd som et lite "tettsted" med alle mulige fasiliteter. Anlegget har velutstyrt innendørs treningsrom i tillegg til ulike i gruppetimer som aerobic og trening i basseng samt muligheter for minigolf, volleyball, bowling og biljard.<br />
<br />
<img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLdZoTSj7_clOoQuZ6OXl_zAhWkW8yLorBPFxELbW5aNxS2zxIRLI53ue9TjY7fLqytS9bvlFE3u3xWCwD3GrezQ5rfFC4eMjgucmY0xTUAnYGaRd22X-2qbvk8h4izHcyK0Tge0vGa79C/s640/oversiktsbilde+fotball+og+l%25C3%25B8pebane.jpg" /><br />
<br />
Hotellet har også løpebane, tennisbaner, fotballbaner av FIFA-standard og basseng med olympiske mål. Ved hovedbygningen ligger et stort barnebasseng med vannsklier for de yngste. I tillegg til barnebasseng og et lite badeland finnes det også en kunstig innsjø hvor man kan stå på vannski og leke seg med andre vannaktiviteter.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLbG9zmfsdIVQjGnzAdv1Z04TjqzYJz-7i9pEDTKgzL1bEXDK6Y49lut6iVtG55cxX8lW-LBFZphu-FCqtkX6ra-9diAJC2uwxDFqbGK9ANfDK4WF88yvbiCF8_pkxzcsS2gGqfr7TTP6S/s1600/IMG_6526.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="370" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLbG9zmfsdIVQjGnzAdv1Z04TjqzYJz-7i9pEDTKgzL1bEXDK6Y49lut6iVtG55cxX8lW-LBFZphu-FCqtkX6ra-9diAJC2uwxDFqbGK9ANfDK4WF88yvbiCF8_pkxzcsS2gGqfr7TTP6S/s640/IMG_6526.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Oversiktlig barnebasseng for de aller minste- og pappan i ivrig lek.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeeQK9VhY2c8vYXDwGrG-8HNIKqRHgEN7PXbi87esc36r3mUe4ajqu5Jv1HwdSzp6hCXg-X16Tl3nuYeWNg-skOZrP2FC3kdqb-dOhSanDJliAyEnRwQI326hrWUsXJ-cpkV28mJh_2MM0/s1600/Apollosport_goldcityaktivhverdag_Jeanette+Vika+%25283%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="394" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeeQK9VhY2c8vYXDwGrG-8HNIKqRHgEN7PXbi87esc36r3mUe4ajqu5Jv1HwdSzp6hCXg-X16Tl3nuYeWNg-skOZrP2FC3kdqb-dOhSanDJliAyEnRwQI326hrWUsXJ-cpkV28mJh_2MM0/s640/Apollosport_goldcityaktivhverdag_Jeanette+Vika+%25283%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utsikt fra balkongen i vår leilighet</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Vi ble innlosjert i en tipp topp leilighet over to plan som hadde flere balkonger, to bad og nok soverom slik at alle i familien fikk sove godt. Med vakker utsikt, omringet av bananplantasjer og pinjetrær, hadde vi direkte tilgang til et kupert terreng og treningsløyper med utfordrende stigninger. På forhånd var både mannen og jeg spente på mulighetene for løp da hotellet, sammen med ett av Sveriges fremste multisportlag, hadde kartlagt og merket opp løyper for å finne de beste løpe- og mountainbikerundene for sine gjester. Vi gledet oss spesielt til å utforske dette.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKfNLWSLwrK8-9HZLG-QLfRvXhBVOTKQ882kCzj32ER0aEls4u5ZQiRLtmgUVbXQwfebQUMKlgGkI8JEuHM-srslx7KtOKyHkTtG5sWTC-AYC2hY-KvaxvRzSCYvjZDcdjAa7Y9GfdVoYz/s1600/apollosport_gold+city_aktivhverdag_jeanette+Vika+%25284%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="334" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKfNLWSLwrK8-9HZLG-QLfRvXhBVOTKQ882kCzj32ER0aEls4u5ZQiRLtmgUVbXQwfebQUMKlgGkI8JEuHM-srslx7KtOKyHkTtG5sWTC-AYC2hY-KvaxvRzSCYvjZDcdjAa7Y9GfdVoYz/s640/apollosport_gold+city_aktivhverdag_jeanette+Vika+%25284%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hotellet hadde en egen hotellstrand med friske bølger og egen badebrygge</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Familiens første flytur var gjennomført med glans, mammans skuldre var senket og allerede nå var jeg glad for at barna ikke hadde rukket å bli eldre før vi reiste på vår første tur sammen.<br />
<br />
Vi ankom hotellet rett etter midnatt og benyttet derfor den første dagen på å hvile ut ved bassenget, orientere oss og få oversikt over hotellet og de ulike aktivitetene som ventet oss den neste uken. Førsteinntrykket var bra og stemte godt overens med det vi hadde forventet. Både små og store gledet seg over det som så ut til å kunne bli mange fine og aktive opplevelser de neste dagene.<br />
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTVsSbBU_1ASBUJexIj5TiCjoMhyphenhyphenOEvjbpX44T-OSQbCFEZ9ndq0jf-2boUer3Ve-YfVPrAxGRsZh31xEvutNqLnAKe0yb8EcbxVyWz2Garkz7xlxVxtND75m0KIU4Dg4Lhp__G9XSfAmT/s1600/Apollosport_goldcityaktivhverdag_Jeanette+Vika+%25285%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="420" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTVsSbBU_1ASBUJexIj5TiCjoMhyphenhyphenOEvjbpX44T-OSQbCFEZ9ndq0jf-2boUer3Ve-YfVPrAxGRsZh31xEvutNqLnAKe0yb8EcbxVyWz2Garkz7xlxVxtND75m0KIU4Dg4Lhp__G9XSfAmT/s640/Apollosport_goldcityaktivhverdag_Jeanette+Vika+%25285%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Avslapping i "The waterfall bar" - gøy for små og store.</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br />
<br /></div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-2647366113801519542015-07-09T08:21:00.000+02:002015-07-09T08:27:47.519+02:00Plutselig på ferie!Først når jeg satt på flyet gikk det opp for meg at jeg skulle på tur helt alene med min eldste datter på 8 år. Jeg kontanterte også for meg selv at dette ville bli det lengste jeg noen gang hadde vært borte fra mine to minste barn på 2 og 5 år. Sittende fastspent i flyet var det litt for sent å snu og i tillegg hadde jeg en litn frøken med stjerner i øynene ved min side- hennes første flytur var rett rundt hjørne.<br />
<br />
Det var bare 23 timer siden jeg hadde bestilt turen og jeg hadde brukt kvelden og natta på å pakke, forberede forsikringer og ordne nødvendige ting. Dette var en tur som rett og slett ropte etter meg og min totalt utslitte kropp.Hodet mitt og kroppen hadde de siste ukene virkelig få kjenne på effektene av det siste årets små og store begivenheter for både familien og meg selv . I det jeg hadde bestilt turen slo det meg at jeg faktisk var litt usikker på om jeg i det hele tatt kom til å orke å ta meg til flyplassen neste dag- så tom for energi følte jeg meg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb07YEOvCBYD4BarnlKcqL1rAEmt7WVl0Juu1Uz2nAc_-8CpwghPTlNVb5-Xv0rwP_Z2cPL6WyZexfNxoasVsd0L-DmerRH0ylKDF0Y2Pbf7tLPP5NEZe9ujRvHhxbIT6byt0pCOWEz2V8/s1600/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25286%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="328" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb07YEOvCBYD4BarnlKcqL1rAEmt7WVl0Juu1Uz2nAc_-8CpwghPTlNVb5-Xv0rwP_Z2cPL6WyZexfNxoasVsd0L-DmerRH0ylKDF0Y2Pbf7tLPP5NEZe9ujRvHhxbIT6byt0pCOWEz2V8/s640/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25286%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Et døgn sener var jeg på vingene sammen med min lille reisevennine og vi ventet spent på å sette føttene på Tyrkisk gjord og busstransport videre til <b><a href="http://www.apollo.no/reiser/europa/tyrkia/side/hotell/kaya-side">Kaya Side</a></b>. Jeg liker å være spontan men jeg er også opptatt av kvalitet, god standard og tilbud som passer meg og reisefølget. Hotellet som var blinket ut var et all inclusive-hotell som blir regnet som ett av <a href="http://www.apollo.no/?gclid=CPCgo8yyzMYCFQLncgodxREGiQ"><b>Apollo</b></a> sine beste familiehoteller. I tillegg til barneklubb, svømmekurs og treningstimer synes vi det var veldig bra at hotellet lå rett ved strandkanten.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWsQot9VtW38wawsZME5KGq-AgUmASflGllyLj_WWyW_KbxItwn_9fTopQ_sJT6XkvlHfEryUVbPWRC6Xl7MnRLEj4uqggIK8cuVQhO61yArf2b2cop8uq23cZ-kRmmbTPSvyuZNm3qLDu/s1600/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="448" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWsQot9VtW38wawsZME5KGq-AgUmASflGllyLj_WWyW_KbxItwn_9fTopQ_sJT6XkvlHfEryUVbPWRC6Xl7MnRLEj4uqggIK8cuVQhO61yArf2b2cop8uq23cZ-kRmmbTPSvyuZNm3qLDu/s640/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25282%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Hotellet lokket også med et omfattende utvalg av trenings- og sportsaktiviteter om gjestene ønsket å få opp pulsen. Sistnevnte burde jeg vel strengt tatt holde meg unna da høy puls er det som har betegnet med det siste året.<br />
<br />
Vi storkoste oss fra første dag. Dette var en ferie jeg bevist gikk inn for å ligge og sitte på rumpa. Jeg skulle tvinge meg selv til å slappe av. Sove mye, spise og kose meg samme med 8 åringen. Trening og aktivitet var altså sekundært denne uken- helt bevist. Ser vi bort fra at min lille reisevennine konstant var på farta rundt og i bassenget samt opp og ned til stranden, så var det akkurat dette vi gjorde også- vi slappet av!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8CD0VWjhQix47ovyjZxMMO4WjNbl75G59Sn1iMnZ-qSo9F9jaOLcmwWBsmRayzv59yC-ujbzlDTgHfOnEX_-NS5Ua6LoOV2a49FKrv7_GmpgxfiQMw7r8530Xw9rUX6zKxos890ud1P2j/s1600/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25284%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8CD0VWjhQix47ovyjZxMMO4WjNbl75G59Sn1iMnZ-qSo9F9jaOLcmwWBsmRayzv59yC-ujbzlDTgHfOnEX_-NS5Ua6LoOV2a49FKrv7_GmpgxfiQMw7r8530Xw9rUX6zKxos890ud1P2j/s320/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25284%2529.JPG" width="240" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU7-W5VBlCGY__XdoqG2J-s03CSs04SrC_2Kfpepknf8p2KeqK1MKueUlxAaSZJr5X1BtV_vsBrakFIvJdKMX5T8p0LUH3Q53Lsh-_-uMKJL0aNKI_z1eaJoE2h17DXkUm1V6orZtz69rK/s1600/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25285%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU7-W5VBlCGY__XdoqG2J-s03CSs04SrC_2Kfpepknf8p2KeqK1MKueUlxAaSZJr5X1BtV_vsBrakFIvJdKMX5T8p0LUH3Q53Lsh-_-uMKJL0aNKI_z1eaJoE2h17DXkUm1V6orZtz69rK/s320/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25285%2529.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGgbCbVcFFIjLDtF-rmf8Cvhl_V16AoDohyTNmqk5q2DwicUwPbfKC6UjsA2kRBrxdB063-0aqX-nrJzeKHD7DiBc3X4OeGUxXIIyjMAhGlWm9x6VLh7onMHvfR18GwZNNT_aOLrXwhI1n/s1600/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25281%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="442" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGgbCbVcFFIjLDtF-rmf8Cvhl_V16AoDohyTNmqk5q2DwicUwPbfKC6UjsA2kRBrxdB063-0aqX-nrJzeKHD7DiBc3X4OeGUxXIIyjMAhGlWm9x6VLh7onMHvfR18GwZNNT_aOLrXwhI1n/s640/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25281%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Døgnrytmen bestod av følgende:<br />
kl 0800: Frokost<br />
kl 0900: I en solseng ved bassenget<br />
kl 1100: Aktivitetesklubb for 8 åring og trening for mamman<br />
kl 1200: Lunsj<br />
kl 1300: Ruslet en tur på stranda<br />
kl 1500: mer mat....<br />
kl 1730: Dro 8 åringen opp av bassenget<br />
kl 1830: Middag<br />
kl 2030: Mini disco<br />
kl 2115: Show<br />
kl 2215: Natta<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXNGRZQrTGauEkUwq1GOJOwphf248XcOPZDa9725ZtwaJYKTFWvaQ_sTlnCuOotI72YQ1gI93x79wd1jc2GZGVDSdg90yRww_bYVa6_jncp_RnwOV8uMzXre6PKw0tN5X-pWD2O5EmSdnH/s1600/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25287%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="350" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXNGRZQrTGauEkUwq1GOJOwphf248XcOPZDa9725ZtwaJYKTFWvaQ_sTlnCuOotI72YQ1gI93x79wd1jc2GZGVDSdg90yRww_bYVa6_jncp_RnwOV8uMzXre6PKw0tN5X-pWD2O5EmSdnH/s640/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25287%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hver morgen klokken 08.00 var det morgen Yoga</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Helt prefekt! Hotellet svarte til forventningene og jeg fikk både ladet og fylt på med energi. Det var en aktiv men avslappet atmosfære hvor vi hadde valget mellom å være for oss selv eller delta på aktiviteter og morsomheter i regi av både apollo og hotellets entertainere. Jeg bevilget meg selv en treningsøkt hver dag som hovedsakelig bestod i styrke og intervall. Jeg løp maks 10 km på disse 7 feriedagene og det kan ses på som hvile sammenlinet med min treningsbelastning det siste 1/2 året.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJ5vUnGIxAu9JKLHV49GcBT7wOBHCBG3IHXA7M3GXy_PXldPeTr7_eIrvZV2nHroBm-77_TPDAY0VbtjQBS4uwhNSMadxsQ5p4qlXzjgouZT97Wcf1e-kBKTdTXYQ5FZjAHsllpajIYBp8/s1600/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%252811%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="606" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJ5vUnGIxAu9JKLHV49GcBT7wOBHCBG3IHXA7M3GXy_PXldPeTr7_eIrvZV2nHroBm-77_TPDAY0VbtjQBS4uwhNSMadxsQ5p4qlXzjgouZT97Wcf1e-kBKTdTXYQ5FZjAHsllpajIYBp8/s640/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%252811%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hotellet hadde et velutstyrt og avkjølt treningsrom</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
På flyet hjem hadde jeg allerede bestemt meg for at den siste uka var den første i en tradisjon som var kommet for å bli..neste år er vi bare litt beder forberedt og begynner å pakke litt før.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTP1Gs6tMy8szBI10RDBRwJMdALDh-8TnhThudCz-0UoDCkuUDDeFCYWrlaClbvxzHOIVD4dsOWsonSyJgkpD9mWkPWQWeg15YCdEPbPH3kfLdQUyWmA5Jn1xBKBDiGBRQXiNYMeUoccvM/s1600/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25283%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="390" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTP1Gs6tMy8szBI10RDBRwJMdALDh-8TnhThudCz-0UoDCkuUDDeFCYWrlaClbvxzHOIVD4dsOWsonSyJgkpD9mWkPWQWeg15YCdEPbPH3kfLdQUyWmA5Jn1xBKBDiGBRQXiNYMeUoccvM/s640/Jeanette+Vika_Aktivhverdag_kayaside+%25283%2529.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-56815998176812310712015-06-17T20:59:00.001+02:002015-06-17T21:25:05.948+02:00Farris UltraJeg la meg først ut fra start. Foran meg var det 3 menn som forsvant i det fjerne. Etter noen få kilometer kom det opp en sprek dame ved min side og jeg forsto raskt at hun ville forbi. Helt i orden tenkte jeg, det tempo hun holdt ble for tøft så tidlig og jeg lot hun forsvinne noen hundre meter i forkant. Etter noen kilometer var hun borte.<br />
<div>
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU2iAOPyNxemnJbQ6ncF_jjb4_MkSOUrAisTGp8aJV_-run2WwwvwtI0wxKs7L1ElMQrnMAxjQ5o_zE7RLXyKKp3xjHSVulVafstCud0dX1dlOOLe-qsQEAqVN4mN8TqWudoNLsBStIRef/s1600/farris+ultra+skilt.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU2iAOPyNxemnJbQ6ncF_jjb4_MkSOUrAisTGp8aJV_-run2WwwvwtI0wxKs7L1ElMQrnMAxjQ5o_zE7RLXyKKp3xjHSVulVafstCud0dX1dlOOLe-qsQEAqVN4mN8TqWudoNLsBStIRef/s640/farris+ultra+skilt.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Farris Ultra går i samme trase som Farrisrunden og måler totalt 67 kilometer og 1100 høydemeter</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br />
<br />
På forhånd hadde jeg bestemt meg for å ikke stresse en meter av dette løpet. Jeg skulle kun kose meg og nyte naturen. Likevel dristet jeg meg denne dagen til å utfordre meg selv og la opp et tempo som var litt utenfor min komfortsone. Hodet var også med meg helt fra start og jeg la opp til strategiske og smarte samtaler med meg selv. Ved 5 kilometer traff jeg bakken med et smell så både kompresjonsstrømper og solbriller hang og slang. Jeg blødde fra albumen og kneet var også blodig og forslått. Jeg fant en bekk og skylte raskt av meg, beit tenna sammen og løp vidre. Kneet kjentes fint ut igjen etter 10 km og etter 15 km fant jeg ultraflyten. Jeg koste meg. Den viktigste mantraene som jeg holdt meg til denne dagen var "andre har kanskje en sterk motor, men når motoren er sliten har jeg beina- og disse beina kan løpe langt" ....og slik holdt jeg det gående for meg selv mens jeg lyttet til fuglekvitter og fokuserte på å fortsette i stede for å stoppe opp og bare se på naturen!</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0LeTvLqEt0vGib2V6yQJ9aNYUHyQ_sNwyFHGYeiaV84RSHo0blMb5Yz0LwQYugCjQXr9L7jfD6j34Ep20C1Mot_HuW5pRBfKq3ahro427sUQBSC8kW3pcGTSxe3cII644sAOndwJ_tPOf/s1600/matstasjon+oklungen+farris+ultra+Jeanette+Vika.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0LeTvLqEt0vGib2V6yQJ9aNYUHyQ_sNwyFHGYeiaV84RSHo0blMb5Yz0LwQYugCjQXr9L7jfD6j34Ep20C1Mot_HuW5pRBfKq3ahro427sUQBSC8kW3pcGTSxe3cII644sAOndwJ_tPOf/s640/matstasjon+oklungen+farris+ultra+Jeanette+Vika.jpg" width="510" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Etter 40 kilometer og bevis på at jeg fortsatt smiler</td></tr>
</tbody></table>
<div>
Etter tredje supportstasjon og passering av 41 km hadde beina fått varmet seg skikkelig og jeg kom meg igjen i fremste rekke av damene og lot meg selv overtale til å ytterligere presse farta over komfortsonen. Det er noe magisk hver gang når jeg "bare har 2 mil igjen" hvor kroppen alltid våkner og får klokkertro på det som for en liten stund tilbake virket helt ufattelig idiotisk vondt å sluttføre. Jeg vil i mål og jeg vil løpe fort!</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz-kdx8BcCpJZLQumHnVB0kPHhgdcgFukeJ7ZuUg2M5DOSLND9yWgbTPfXfcmwpabMdQWQFCVthZndMtcpBb8jLMZiS06KjT7Qyd9WuRfBnTk2HsYNoR_DPqGUpplmjozpoQmVh3NcnIzv/s1600/matstasjon+oklungen+farris+ultra+Jeanette+Vika.jpg4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz-kdx8BcCpJZLQumHnVB0kPHhgdcgFukeJ7ZuUg2M5DOSLND9yWgbTPfXfcmwpabMdQWQFCVthZndMtcpBb8jLMZiS06KjT7Qyd9WuRfBnTk2HsYNoR_DPqGUpplmjozpoQmVh3NcnIzv/s640/matstasjon+oklungen+farris+ultra+Jeanette+Vika.jpg4.jpg" width="490" /></a></div>
<div>
<br />
Jeg går alltid i surr når det gjelder steder og tider for supportstasjoner og jeg kan heller ikke gjengi dette løpet annet enn at jeg drakk ufattelig mye vann, noe sportsdrikk, 1/2 rosinpakke, en sportsbar og litt nøtter. Varmen var intens og jeg søkte konstant etter bekker som hadde kaldt vann jeg kunne dyppe kroppsdeler oppi....mot slutten av løpet benyttet jeg meg til og med av vannflasker som var mistet av syklister dagen før under sykkelrittet. I de mest ulente partiene var det opptil flere vannflasker med vann som jeg helte over meg selv før jeg løp videre. Herlig avkjølende og med et smil om munnen synes jeg selv at jeg var verdens smarteste som kom opp med denne ideen om å bruke syklistens vannflasker til akutt nedkjøling.</div>
<div>
<br />
De siste kilometerne var vonde. Jeg sjanglet og svimlet mens jeg telte meterne fremfor meg. Det var så ufattelig deilig å se at jeg klarte å gjennomføre dette løpet uten å ha gått på noen smell selv om jeg helt fra start hadde lagt meg litt over den farten jeg vanligvis er komfortabel med.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV1GopYf4MR8jTP6DefpkjBgDizZqzzhRlCtvcG96-5IOZ0dwnU0uyJqV0g4jjfvt77a-UvOBfkOLYPfnqHXai3KFwEYeDqNhiY4of_3Py1CZCc1GcNJmLrpOFhdfwA9-_tuETs0efSm9j/s1600/i+m%25C3%25A5l+farris+ultra+Jeanett+Vika.jpg2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="444" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV1GopYf4MR8jTP6DefpkjBgDizZqzzhRlCtvcG96-5IOZ0dwnU0uyJqV0g4jjfvt77a-UvOBfkOLYPfnqHXai3KFwEYeDqNhiY4of_3Py1CZCc1GcNJmLrpOFhdfwA9-_tuETs0efSm9j/s640/i+m%25C3%25A5l+farris+ultra+Jeanett+Vika.jpg2.jpg" width="640" /></a></div>
<div>
<div>
<br />
I mål ventet god stemning, cola og winerbrød samt rens av såre og forslåtte bein. Dette løpet gav meg en opptur. Hodet var med meg hele veien, kroppen oppførte seg slik den er trent og beina viste nok en gang at de tåler mange mange kilometer. I tillegg klarte jeg å tøffe meg litt ekstra og utfordre meg selv mens jeg koste meg i en flott ultraløype.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I mål krysset jeg av 67 kilometer og 1100 høydemeter på tiden 6 timer og 56 minutter. </div>
</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqg36FDzYeYV414IMEAs8J60XGyj0pVrL5n097BoKG0aKHTGev4NbFaa_sKgPIAFQBjK63RKeI3AfOLEDnA-Qyu6F8nZvqLREto3FaesMNtPtAS3Xosz71lSi5-Ei9B0TfiMoUnpDR7cSG/s1600/i+m%25C3%25A5l+farris+ultra+Jeanett+Vika.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqg36FDzYeYV414IMEAs8J60XGyj0pVrL5n097BoKG0aKHTGev4NbFaa_sKgPIAFQBjK63RKeI3AfOLEDnA-Qyu6F8nZvqLREto3FaesMNtPtAS3Xosz71lSi5-Ei9B0TfiMoUnpDR7cSG/s640/i+m%25C3%25A5l+farris+ultra+Jeanett+Vika.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Denne dagen var jeg raskeste dame til mål og tok med meg førsteplassen hjem. </td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-72942426763052606442015-06-01T21:46:00.001+02:002015-06-01T23:07:11.186+02:00Fjellmaraton 2015Etter <a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2014/06/fjellmaraton-2014.html"><b>fjorårets Fjellmaraton</b> </a>var det en selvfølge at vi skulle tilbake å løpe over Valdresflya også i år. Hytta hadde vært booket siden vi reiste hjem i 2014. Vi skulle tilbake- helt klart.<br />
<br />
Som alltid ventet jeg til siste liten med å melde meg på, ikke fordi jeg vurderte å ikke delta- men jeg ville se ann været før jeg bestemte meg for om det ble 21 km eller 42 km. Jeg fulgte værmeldinger og prognoser hele uken i forkant- og når det, to dager før løpet, så ut til å bli solgløtt under den riktige tiden på løpsdagen banket jeg inn en påmelding på full distanse over fjellet- 42 kilometer! Jeg la meg fornøyd til å sove og gledet meg til et nytt fjelleventyr som ventet meg over Valdresflya. Fredag morgen var alle værprognoser snudd på hodet. I tillegg til løpeskjorts og t-skjorte slang jeg med meg en foret løpejakke, lue og votter. Jeg skulle over dette fjellet uansett vær- jeg var klar!<br />
<br />
Rett før avreise fredag ettermiddag kikket jeg innom nettet og så til stor skuffelse at løpstraseen var lagt om på grunn av været som var meldt løpsdagen. Jeg leste nøye begrunnelser fra arrangørene men var ikke helt overbevist om at en OMLEGGING skulle være nødvendig. At bussene som skulle frakte oss til start hadde sommerdekk og vandrehjemmet på Flya ikke var åpent var ikke helt god nok grunn. Jeg satt meg likevel i bilen mens jeg tenkte...."altså så ille kan da ikke dette været bli, det er jo snart sommer!"<br />
<br />
Ha ha- men så ille ble det. Jeg lo av meg selv om mine "besserwisser" tanker når jeg løp oppover i fjellheimen dagen etter. Jeg trodde jeg skulle svime av de første 5 kilometerne- snødrevet som pisket meg i ansiktet tok nesten pusten fra meg, og når jeg kom til Båtskaret så jeg nesten ikke metern foran meg. Etter vending og på vei tilbake til sentrum hadde sportsdrikke og saft på supportstasjonene forvandlet seg til slush- iskaldt og med et snev av party midt i dette inferno av snø. Det er første gangen jeg måtte børste snø av iskalde bananer under et løp. En opplevelse- herlighet jeg lo!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd3fiXWRX49TA2WqK-86Y_0OR2ysW_CkNkO6iZLU5hfhsaRgACMqn1QfvPozIRpdkmQY3xNH39uif3U5ntU6t3ilZPO3fwVlHyc8NrJQ1TJ4V3omx_0Mx2RjUE89z4Zrr9d_swLLuPwDdl/s1600/Jeanette+Vika_fjellmaraton+2015.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd3fiXWRX49TA2WqK-86Y_0OR2ysW_CkNkO6iZLU5hfhsaRgACMqn1QfvPozIRpdkmQY3xNH39uif3U5ntU6t3ilZPO3fwVlHyc8NrJQ1TJ4V3omx_0Mx2RjUE89z4Zrr9d_swLLuPwDdl/s640/Jeanette+Vika_fjellmaraton+2015.jpg" width="616" /></a></div>
<br />
Etter 10 kilometer hadde jeg egentlig bestemt meg for at det var helt ok å avrunde etter 21 kilometer. Men når jeg kom til toppen av Båtskaret igjen ombestemt jeg meg- selvfølgelig klarte jeg hele veien ut. Det føltes likevel helt latterlig å snu rundt og løpe samme runden enda en gang til når jeg rundet 21 kilometer. Jeg dro et lite "huffameg" brøl og konstaterte for meg selv at dette måtte jo se helt meningsløst og latterlig ut for utenforstående. Løpe opp og innover i dette fjellet enda en gang til!<br />
<br />
De siste 2 milene føltes bedre enn de to første. Nå kunne jeg løypa, jeg visste at det flatet ut etter 8 kilometer og jeg var forberedt på at snødrevet bare ble enda mer intenst når jeg rundet svingen oppe ved Båtskaret...ved vending 21 kilometer var det godt jeg ikke var klar over at den andre runden skulle få servert enda hardere vær.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvO6mYosY6jTSC_5XRxs_XZOGFPyLCu2FVvff-DdlC05bEO5nV6_IqKg4qzud0TyGzCY_qQPeM1rSviGWEXEfdNQUngYeswf2O_xiexsx9zNUEvL_lG1kzNsr37teIf2GCjbhweCHlRamN/s1600/bilde+fra+opplandarb+vis.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvO6mYosY6jTSC_5XRxs_XZOGFPyLCu2FVvff-DdlC05bEO5nV6_IqKg4qzud0TyGzCY_qQPeM1rSviGWEXEfdNQUngYeswf2O_xiexsx9zNUEvL_lG1kzNsr37teIf2GCjbhweCHlRamN/s640/bilde+fra+opplandarb+vis.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
I en liten periode var jeg sikker på at politibilen som kjørte forsiktig oppover i snødrevet kom for å avbryte løpet. Jeg løp derfor på slik at jeg skulle komme lengst mulig før en eventuelt avblåsing. Det skjedde heldigvis ikke og jeg kom i mål med et stort smil og en klump i halsen- 42 kilometer og totalt blåst bort i snø.<br />
<br />
Herlighet for et løp.Dette er en opplevelse jeg er så glad jeg fikk være med på. Dette vil i fremtiden huskes like klart som en solskinnsdag over Valdresflya. Jeg føler virkelig at jeg lever under slike påkjenninger Dette gir meg energi, det gir meg mening, det gir meg erfaring- og det gjør meg bedre kjent med meg selv som menneske. Jeg blir sterkere.<br />
<br />
Takk nok en gang for et flott løp- jeg kommer tilbake!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8F-_JCOiZmlHB2CfAmr7DR0YxuuyatNhZsdEq-eVead2LC01SJDeTL-B3QPxKf2megf-bsRkKmgYfyl89BgHSt1xmGeMnHNYi0Q9CTPBlFUUFLAPgQSex-AthzoxRvc4XeO-ifJ9hVCMZ/s1600/Bilde+av+Jeanette+Vika_foto+Marit+Rydland.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="430" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8F-_JCOiZmlHB2CfAmr7DR0YxuuyatNhZsdEq-eVead2LC01SJDeTL-B3QPxKf2megf-bsRkKmgYfyl89BgHSt1xmGeMnHNYi0Q9CTPBlFUUFLAPgQSex-AthzoxRvc4XeO-ifJ9hVCMZ/s640/Bilde+av+Jeanette+Vika_foto+Marit+Rydland.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<span style="font-size: x-small;">Foto: Marit Rydland, Anita Øy og Oppland arbeiderblad</span><br />
<span style="font-size: x-small;"><br /></span>
Resultater fra løpet og flere bilder ses <b><a href="http://www.kondis.no/vinterlig-fjellmaraton-paa-beitostoelen.5764128-127676.html">HER</a></b><br />
<br />
<br />
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-59798295663741919782015-05-26T22:00:00.002+02:002015-05-26T23:44:36.019+02:00Løpet der ingenting stemte og alt gikk braAllerede før jeg startet på Ecotrail og de 80 kilometerne rundt Oslo visste jeg at dette løpet ikke hadde et godt utgangspunkt. Hele uka i forkant hadde jeg ladet negative tanker. Jeg hadde sovet minimalt, levert avsluttende eksamen 3 dager før start og konstant kjent etter alt som ikke stemte.<br />
<br />
Spenningen som vanligvis gir seg til kjenne som sommerfugler i magen var byttet ut med nervøs kvalme- og mine positive tanker var totalt forduftet. Jeg var svart! Utad vistes ikke dette for noen- jeg holdt den alltid blide og positive tonen. I stede fleipet jeg med og lo av at flere hadde tro på at jeg skulle gjøre det bra i løpet. Innvendig var jeg sitrende frustrert og stresset for at jeg hadde blitt utpekt som mulig utfordrer til de potensielle vinnerne av dameklassen. Selv om dette selvfølgelig er ment godt fra alle rundt meg blir jeg stresset. Jeg løper ikke for tiden, jeg løper for opplevelsen. Og mest av alt var jeg irritert på meg selv som lot meg påvirke av disse forventningene- jeg hadde endret fokus. Jaget etter en god tid hadde nå presset seg foran mitt mål om en god opplevelse.<br />
<br />
Allerede etter 8 kilometer hadde jeg så vondt mentalt og fysisk at jeg mest hadde lyst til å legge meg ned ved Akerselva og gråte. Når jeg kom til Maridalsvannet bestemte jeg meg for å holde farta jeg hadde startet med og kjempe til jeg traff mållinja. Lite visste jeg at dette skulle bli et av mine tøffeste løp noensinne. Ved passering 35 kilometer og påfyll av væske og mat ved Holmenkollen var det totalt svart i tankene. Jeg var så irritert på denne GPS trackeren som til stadighet skulle vise hvor jeg var. Jeg hadde lyst til å kjefte alle spådommer om gode tider ditt peppern gror. Jeg ville løpe, jeg ville kose meg og jeg ville nyte. I stede dro jeg videre fra Holmenkollen med klump i halsen og tårer i øynene. Hadde jeg først startet dette presset på meg selv, skulle jeg søren meg gjennomføre! Det var nemlig kun meg selv som lot dette presset få råde- tro meg, mest av alt var jeg sint på meg selv som ikke klarte å slappe av, fylle hodet med positive tanker og løpe slik jeg vanligvis gjør- med glede!<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinwcLmGkMLSAwSx8ANLX_535Th7EJLomUGxC5zbFphAYB2ODjC8skIR1BvHbbjfpKGNGsvhDJehqssogBA3pfnloBt15v-MzStxSCYZDlcSGIyYLiFzef5JQfH_kXIIjhcE5VwNZ2ZmyeH/s1600/FullSizeRender+%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinwcLmGkMLSAwSx8ANLX_535Th7EJLomUGxC5zbFphAYB2ODjC8skIR1BvHbbjfpKGNGsvhDJehqssogBA3pfnloBt15v-MzStxSCYZDlcSGIyYLiFzef5JQfH_kXIIjhcE5VwNZ2ZmyeH/s640/FullSizeRender+%25282%2529.jpg" width="630" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">"Ikke snakk til meg, da begynner jeg bare å grine"</td></tr>
</tbody></table>
<br />
De resterende 45 kilometerne løp jeg med hjelp av fanden selv! Kroppen hadde det bare vondt. Ikke fordi den løp for fort men fordi den ikke hadde sovet, ikke hadde spist det den skulle og fordi den ikke hadde et positivt hode til å dra seg frem. Dama som styrte kroppen var totalt ute og kjørte.<br />
<br />
Det eneste jeg ville var i komme meg i mål- i tillegg var jeg klinkende klar på at "Heretter skulle jeg BARE løpe maraton, ikke noe lenger"<br />
<br />
Skuffet over meg selv trampet jeg oppover bakkene fra Sørkedalen- ikke søren om jeg skulle gi meg nå! En stund gikk jeg i svart og kan ikke gjengi så mye av hverken opplevelse eller det jeg så- jeg hadde gitt opp håpet om positive tanker og fokuserte heller på nøytrale tanker samtidig som kroppen skulle frem frem frem!<br />
<br />
Ved matstasjonen ved Fossum gav jeg beskjed om "ikke noe prat med meg. da begynner jeg bare å grine". Aldri før har jeg telt 18 kilometer så etter meteren. Det var befriende å komme til Lysaker og utrolig godt å passere Bygdøy, Vika og Aker Brygge før jeg så Operan åpenbarte seg som et hvitt eventyrslott foran meg! Herlighet så deilig- og med ett følte jeg meg fryktelig teit som hadde sutret og klaget til meg selv de siste 78 kilometerne. Dette løpet hadde jo gått fint og egentlig helt strålende! I tillegg viste det seg at dette lille selvutnevnte helvete i en 80 kilometer "trail" løype hadde tikket meg inn til en real forbedring av egen tid på distansen.<br />
<br />
Jeg skal selvfølgelig løpe langt igjen,og gjerne enda litt lenger fordi da kan jeg løpe roligere og mer med hodet, gjerne med noen gode løpevenner, store smil og uten dette maset om tid!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1Yd1hA2SPpzeIpYgys4JaDrmak-f3QzPaRq9IHrv54cV98fPV_Iphae3gHYteAdeZPXBo7huGT3iq2B_z_47aAWLhazUVd197AYGWcs90W4pkHtzbEzRExrlu2Csjr27PRjW5gtGhtsvg/s1600/FullSizeRender+%25284%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1Yd1hA2SPpzeIpYgys4JaDrmak-f3QzPaRq9IHrv54cV98fPV_Iphae3gHYteAdeZPXBo7huGT3iq2B_z_47aAWLhazUVd197AYGWcs90W4pkHtzbEzRExrlu2Csjr27PRjW5gtGhtsvg/s640/FullSizeRender+%25284%2529.jpg" width="426" /></a></div>
<br />
//Jeanette<br />
<br />
PS: for de interesserte så løp jeg Ecotrail Oslo, 80 kilometer trail på tiden 9 timer og 20 minutter. Det holdt til en 14 plass av 45 kvinner og jeg er vel ganske så fornøyd og stolt :)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-14016550602209366902015-04-26T07:43:00.000+02:002015-04-26T10:02:51.078+02:00Mine 100 milesHelt alene låste jeg meg inn på et hotellrom i Sverige. Endelig var jeg her. Spenningen hadde bygget seg opp den den siste uka og jeg hadde telt dager og timer frem til jeg satt på flyet som skulle ta meg til det som hadde vært mitt store mål det siste året.<br />
<br />
Det var akkurat et år siden jeg hadde vært her sist. Den gangen hadde jeg vært med som støtte og pacer for min mann som gjennomførte sitt første 100 miles løp. Planen den gangen var at jeg skulle løpe 30 kilometer som pacer men endte heller med å løpe det dobbelte. Min første ultradistanse var et faktum (les mer <a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2014/04/taby-extreme-challange-en-ekstremdate.html" style="font-weight: bold;">her)</a>. Opplevelsen dette spontane løpet gav meg var så stor at når jeg reiste derfra hadde jeg allerede bestemt meg- jeg skulle tilbake med mitt eget startnummer og med mål om å gjennomføre 160 km. Mitt første 100 miles løp skulle realiseres i 2015- jeg skulle delta på <a href="http://new.tec100.se/"><b><span style="background-color: white; font-family: 'Times new roman', verdana, geneva, sans-serif; font-size: 16px; line-height: 24px;">Täby Extreme Challange</span> 100 miles run</b></a> (TEC100).<br />
<br />
Den første tiden etter at jeg hadde meldt meg på dette løpet våknet jeg ofte med et sug i magen og tenkte "Hva har jeg gjort? Skal jeg løpe 160 km?" Enkelte dager trodde jeg rett og slett ikke dette skulle komme til å bli mulig i det hele tatt.<br />
<br />
Hverdagen innhentet meg, suget i magen ble glemt og utad kunne det se ut til at jeg var uberørt av mitt mål som lå der langt fremme. Men underbevisstheten jobbet og tankene modnet og vokste seg store og sterke. Forberedelsene startet i stillhet høsten 2014. Jeg fokuserte på å bygge opp en sterk kropp som skulle tåle løpemengden som senere skulle være helt nødvendig å legge ned. I januar intensiverte jeg løpingen og fokuserte på økning i antall kilometer og mengde. Selv når løpemengden økte holdt jeg fast på 1-2 økter med egenkomponerte styrketrening hver uke helt frem til 1 mnd før løpet. Hvor mye jeg løp varierte mellom 80-125 km per uke, Enkelte uker var antallet langt lavere. Familielivet og hverdagskabalen gjorde sitt og ble prioritert først.<br />
<br />
Underveis i forberedelsene lot jeg meg ikke stresse av at min trening ikke matchet alle andres og var krystallklar på at jeg ikke skulle sammenligne meg med "alle" de andre som forbereder seg til lange løp. Jeg fokuserte i stede på å stille til start med det utgangspunktet og de forutsetninger som jeg hadde hatt til rådighet på forhånd. Så lenge jeg visste at jeg hadde gjort det beste ut av de mulighetene jeg hadde hatt skulle jeg være fornøyd når jeg satt meg på flyet som skulle ta meg til mitt store mål 18. april 2015- TEC100.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTSXhyP5Y4MoiaDxhdE_7YaQbCCetWcYSqAWM5EzOiilm4iaSGuymZVxshCPNf3m6RAShyphenhyphengtZ3g2UyborbXiQE5KroojJdozT17h9OXs7QX8cx-uOU3qU89_h8VtGBYt5VthmVnwUNwy4V/s1600/Alene+p%C3%A5+rommet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTSXhyP5Y4MoiaDxhdE_7YaQbCCetWcYSqAWM5EzOiilm4iaSGuymZVxshCPNf3m6RAShyphenhyphengtZ3g2UyborbXiQE5KroojJdozT17h9OXs7QX8cx-uOU3qU89_h8VtGBYt5VthmVnwUNwy4V/s1600/Alene+p%C3%A5+rommet.jpg" height="556" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Dagen før dagen sto jeg der alene på dette hotellrommet med en koffert full av løperemedier. Helt alene. Aldri før har jeg følt meg så ensom. Det eneste jeg kunne tenke var "Hva er det jeg holder på med?" Jeg lot tankene fange meg en liten stund og forsto virkelig ikke hva jeg holdt på med. Jeg synes det rett og slett var helt håpløst at jeg hadde brukt så mye tid, svette og slit på en drøm om å løpe 160 km. Var jeg så egoistisk? Dra alene til Sverige, bort fra familie, barna og mannen for å løpe rundt i en svensk skog i nesten et døgn?<br />
<br />
Nummen i hodet og litt motvillig gikk jeg på dagligvarebutikken som lå et steinkast fra hotellet. Helt uten plan fylte jeg kurven med salt, søtt og mye væske som skulle medbringes og plasseres som nødrasjon under løpet. Tankene løsnet, jeg ble mer rasjonell, fylte kroppen med en god middag, litt sosialt prat med andre løpere og krøp til sengs for en god og lang natt søvn. Jeg var klar!<br />
<br />
Da bilen rullet inn foran startområdet på selve løpsdagen kjente jeg en ubeskrivelig lettelse og et lite jubelrop måtte ut. Jeg hadde kommet meg til startstreken og bare det er en seire i seg selv når man tenker på alt som kan oppstå i forkant av et slik løp. Jeg hadde vært så ekstremt nøye, lyttet til kroppen, kjent etter og forsøkt å ta smarte valg hele veien frem til løpet. Jeg hadde forebygget, testet sko, rullet fotbuer, plukket av løse negler og massert ømme muskler. Ingenting hadde stoppet meg så langt! Jeg fant en ledig plass til sakene mine i teltet og festet på startnummer før jeg gikk en tur opp i skogen, svelget tungt og holdt tilbake noen tårer som presset seg på! Jeg skulle løpe 160 kilometer og jeg var helt overbevist om at jeg skulle klare det!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZfMNGi0Yu-t-tFuCETqzYmd2nc4JPpDPhZIm31PhgPZmITtiNtnut5pRdmdDXl55OJhnDSpvi9POJ8AWNdboW4n3unQdG3LpiL3OVGU44Az71smG-34MRMR0N6zoT8bFnLy474QkS8bfL/s1600/f%C3%B8r+start_tec100_2015.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZfMNGi0Yu-t-tFuCETqzYmd2nc4JPpDPhZIm31PhgPZmITtiNtnut5pRdmdDXl55OJhnDSpvi9POJ8AWNdboW4n3unQdG3LpiL3OVGU44Az71smG-34MRMR0N6zoT8bFnLy474QkS8bfL/s1600/f%C3%B8r+start_tec100_2015.jpg" height="524" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
De 2 første milene gikk fint- det gikk enda bedre frem til 40 kilometer og jeg løp lett forbi maratonpasseringen på den fjerde runden min. Første baug var 80 kilometer- da var jeg halvveis i løpet og bare 2 mil unna 100 kilometer. Jeg kjente 80 kilometer godt i beina, men var fortsatt på jakt etter markeringen som viste 100 kilometer. Det var en stor lettelse når jeg nådde 10 mil og jeg var høyt oppe helt til jeg reflekterte over den surrealistiske tanken på at "nå har jeg løpt 100 kilometer og har bare 60 kilometer igjen".<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidtEjFevnDrHn_DLV-RgBZrNVOUQSVA5fh6r5kmwI9BzbGH87wRq-7DB9i9lu_nUCBlGx-ux5TxaDdEDVihSztkeF_NIWKaalElgVj7UxfE8aLDs_Wp6qnthG9mWo6YFQ_3sSTJJbKPGnc/s1600/60+kilometer_2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidtEjFevnDrHn_DLV-RgBZrNVOUQSVA5fh6r5kmwI9BzbGH87wRq-7DB9i9lu_nUCBlGx-ux5TxaDdEDVihSztkeF_NIWKaalElgVj7UxfE8aLDs_Wp6qnthG9mWo6YFQ_3sSTJJbKPGnc/s1600/60+kilometer_2.jpg" height="628" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Ved passering 102 kilometer følte jeg meg nummen i hele kroppen og var klar over at nå var det hodet som skulle få kjørt seg. Fra å ha telt meg oppover på antall kilometer frem til 100 kilometer skulle jeg nå fokusere på en og en runde og et steg foran det andre. Jeg hadde fem runder av 11 kilometer igjen. Når lyset fra hodelykten var det eneste jeg hadde for å finne veien gjennom skogen i mørket reduserte jeg farten betraktelig i de mest ulendte partiene. Min største frykt var å pådra seg en skade fordi jeg stresset rundt i mørket. Jeg snakket høyt til meg selv og viftet med pekefingeren når jeg slurvet. Negative tanker var helt forbudt. Snublet jeg i en trestubbe var det bare meg selv å takke, løfte beina høyere og ikke legge skylden på noe annet!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtWM4wvG-txSGzWchK6omMUhDrcg-DvdgyHmLDyXgVgGe0Cq1DnuIssN2QimHVcXVUUwu6STBCyyqcCRrHCeYvRCmCeZr0kPGjHlYDqBna2ZmTTUY-YdORQJzJtkwzNmdzYIw0aUvxoHvL/s1600/100+km_tec100.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtWM4wvG-txSGzWchK6omMUhDrcg-DvdgyHmLDyXgVgGe0Cq1DnuIssN2QimHVcXVUUwu6STBCyyqcCRrHCeYvRCmCeZr0kPGjHlYDqBna2ZmTTUY-YdORQJzJtkwzNmdzYIw0aUvxoHvL/s1600/100+km_tec100.jpg" height="490" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
På den tredje siste runden, hvor jeg hadde løpt i overkant av 130 kilometer, begynte hodet å tøyse med meg. Det var de merkeligste forestillinger og formasjoner som dukket opp i den mørke skogen. Jeg måtte opp til flere ganger dobbeltsjekke det jeg trodde jeg så som jeg egentlig ikke så. Dette var en merkelig tilstand hvor jeg hverken følte meg våken, trøtt eller sovende. Så, helt plutselig, hørte jeg fuglekvitter, og jeg visste at når fuglene begynner å kvitre så er det rett før solen står opp....en helt magisk stemning som jeg husket fra fjorårets løp sammen med min mann.<br />
<br />
Nest siste runde var tung. Selv det faktum, av at de 20 gjenstående kilometerne bare var blåbær sammenlignet med de 140 km som jeg hadde beseiret, så ikke ut til å løfte meg der jeg subbet gjennom skogen. Selv om solen steg, fuglene heiet meg meg opp og frem føltes beina som bly og kreftene helt borte.<br />
<br />
Den siste runden var min seiersrunde- jeg hadde klart det og jeg smilte hele veien. Jeg hadde en fart og et steg jeg ikke ante hvor kom fra. Jeg løp fort, jeg heiet på meg selv og jublet med armene over hodet lenge før jeg nådde mål. Å løpe gjennom den skogen jeg hadde løpt runde på runde i stummende mørket, og nå endelig vite at jeg hadde klart det, var helt fantastisk! Hele natten hadde jeg løpt alene, ingen hadde vært ved min side, kun meg selv og mine egne tanker. I mørket. Jeg var så stolt. Av mine 160 kilometer hadde jeg løpt 130 helt alene.<br />
<br />
Jeg løp i mål rett før klokken 08.00 søndag morgen, da hadde jeg vært ute i 21 timer og 43 minutter og lagt bak meg totalt 161 kilometer. Min første 100 miles, og helt klart ikke den siste!<br />
<br />
Jeg er stolt og ydmyk over å ha en kropp og et hodet som tåler en slik utfordring. Takk!<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjje92Ch5l9UZs_G2y-k5xdV7sxhqf_9zbxy9SUrT1o54Wut2ZJIf8Dq8Lzl3aIT4_CjqrIaP7Epo0q_Kuory3a9xDE2BiqLftIXVv8H_HjulohpY3V6vJYg-IHpEiLWlq8uAMxz_TA8pTR/s1600/I+m%C3%A5l+tec100.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjje92Ch5l9UZs_G2y-k5xdV7sxhqf_9zbxy9SUrT1o54Wut2ZJIf8Dq8Lzl3aIT4_CjqrIaP7Epo0q_Kuory3a9xDE2BiqLftIXVv8H_HjulohpY3V6vJYg-IHpEiLWlq8uAMxz_TA8pTR/s1600/I+m%C3%A5l+tec100.jpg" height="640" width="478" /></a></div>
<br />
<br />
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-23977209599296821562014-08-03T19:36:00.001+02:002014-08-03T19:36:24.467+02:00Legg en plan og vær spontanEnkelte bruker barn som en unnskyldning for at de ikke får være så aktive som de selv ønsker. Selv mener jeg at barn ikke kan brukes som unnskyldning eller årsak til at vi ikke får trent- det krever bare andre løsninger og litt mer planlegging.<br />
<br />
Ett av mine beste råd når det gjelder å komme inn i en fast rutine og vane knyttet til regelmessig fysisk aktivitet er at det lønner seg å bruke en ½ time i slutten av hver uke hvor du planlegger og bestemmer deg for hvor mye, når og hvordan du skal trene i uken som kommer. På denne måten lager du en avtale med deg selv og løfter treningen frem på prioriteringslisten over viktige ting du skal ha tid til de neste dagene. Med en slik forpliktelse ovenfor seg selv er det vanskeligere å sluntre unna og lettere å evaluere om du nådde treningsmålet ditt den uka.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ27mZLDbP4W4HdisHvBkvwvk0WHcK9XAgeb0BPowE5L0Qjsb8Fjxb92ioDpPwCtFUtx40AuV1dtOVZm5YQgE5PQVMPBCoxF7KAJxBYrjd0rlZZxrHxkH8Y4E7Pq3oM3OYrdkk8HkOkWO6/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(31).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ27mZLDbP4W4HdisHvBkvwvk0WHcK9XAgeb0BPowE5L0Qjsb8Fjxb92ioDpPwCtFUtx40AuV1dtOVZm5YQgE5PQVMPBCoxF7KAJxBYrjd0rlZZxrHxkH8Y4E7Pq3oM3OYrdkk8HkOkWO6/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(31).JPG" height="378" width="640" /></a></div>
<br />
Men JA barn kan medføre at vi ikke får trent til de bestemte tidspunktene vi ønsker og akkurat det vi tenkte den aktuelle uka. Derfor vil jeg trekke frem en egenskap som det kan være en fordel å være god på når det kommer til planlegge og gjennomføre trening: VÆR SPONTAN og grip muligheten<br />
<br />
Selv overasket jeg meg selv med en impulsiv treningsøkt en av dagene på fjellet denne ferien. De to eldste barna dro på barnedisko med pappan og jeg benyttet jeg meg av muligheten. Jeg satt minstejenta i bæremeisen og sammen tok vi turen til toppen av slalombakken. Vi brukte rett i underkant av en 1/2 time til topps- og jeg kan skrive under på at med 12 kg ekstra på ryggen kjennes det godt i rumpe og lår, for ikke glemme hjertepumpa som fikk kjørt seg med noen ekstra slag! Etter en liten rast og en sjokoladebit i magen gikk turen ned som en drøm!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEis14OuxUZL8XN7ZTudXf69cgHJJR7YIunbpfhw2X7mVF5VUD-XaSoUSWzkSLvLjKfHgZL3-ayc9vkC9M4Y_0l3M7kE2cNeeoBdG3GTTPEuHsg5M9fR2XECY5-WbFCiedFwK4JoS8rOHDQl/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(38).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEis14OuxUZL8XN7ZTudXf69cgHJJR7YIunbpfhw2X7mVF5VUD-XaSoUSWzkSLvLjKfHgZL3-ayc9vkC9M4Y_0l3M7kE2cNeeoBdG3GTTPEuHsg5M9fR2XECY5-WbFCiedFwK4JoS8rOHDQl/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(38).JPG" height="468" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Min egentlige plan for trening denne denne dagen var en økt på tredemølla på hotellets treningsrom - men jeg synes denne impulsive turen var god nok- om ikke bedre!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuifSiba29X6zE70Tft9_8mzFmDChHHvTkID9_2Ic1HEurO7r-b6EnKDxvVX_87HYwpCNHS-bCw6XQ93GZMHJFcP3KP2kMziny0eyXt2GQ1u-wTNA8XzZkbbGDn2NeXYblxUYC65kSiGr0/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(29).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuifSiba29X6zE70Tft9_8mzFmDChHHvTkID9_2Ic1HEurO7r-b6EnKDxvVX_87HYwpCNHS-bCw6XQ93GZMHJFcP3KP2kMziny0eyXt2GQ1u-wTNA8XzZkbbGDn2NeXYblxUYC65kSiGr0/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(29).JPG" height="364" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-85007801646767433602014-07-22T22:14:00.001+02:002014-07-22T22:29:14.922+02:00Å løpe med barnevogn- noen tips!<div class="separator" style="clear: both;">
Enkelte er i tvil om det å løpe med barnevogn <u>er</u> trening....eller tror at det bare er en form for "dametrening"? Da kan jeg komme med følgende tips og utfordring: Lån deg en barnevogn om du ikke har en barnevogn selv. Fyll den med 10-15 kg ekstra vekt. Snør på deg treningsklær og løp deretter alle bakker du måtte ha i nærheten. Dette er ekstra effektivt i fjellheimen. </div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0QRxKE-_qNeD5IzNnIHV0F_NQ8chZe79I1EUhUfJGyFx245Y4zXz3Tx_mNFuq3eurdbhcfnTzV32e8ij9IzmmBbMBffUEvOG2Gr4LMqDYxXKber-iq6PpuEB8Xok_McKYaFSf8lrThu4G/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(62).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0QRxKE-_qNeD5IzNnIHV0F_NQ8chZe79I1EUhUfJGyFx245Y4zXz3Tx_mNFuq3eurdbhcfnTzV32e8ij9IzmmBbMBffUEvOG2Gr4LMqDYxXKber-iq6PpuEB8Xok_McKYaFSf8lrThu4G/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(62).JPG" height="368" width="640" /></a></div>
<br />
Selv løper jeg med barnevogn året rundt og i sommerhalvåret blir det ekstra mange turer. Spesielt i sommerferien hvor det er fri fra både skole og barnehage. Familie- og treningskabalen går enklere opp når minstejenta kan være med på noen av løpeturene. Selv om jeg foretrekker trening på egenhånd, uten barn, er det veldig koselig å ha med seg en liten stjerne som intenanende sover seg gjennom dytting, pusting og svetting. Bakker opp og bakker ned!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<img border="0" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj24hsTBtGkikxBoUXS1-xpt5eQTM1LEWMJdcMc75lXljffFMECBQWMsp5I7z3QhTh2q_e3DzkbKNQ5yp7t7KROoLEGP0tE7r-YcJjbrNTGt_HnTC6PTvCzp9-_CdpAOEoD9SfF5F9WK_so/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(94).JPG&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" width="640" /><br />
<br />
<div>
Det er ingenting i veien for at også du kan snøre på deg joggeskoene og ta med barnevognen på en løpetur. Du trenger ikke joggevogn for å få dette til, men vognen bør ha en god stabilitet og støtdemping. </div>
<div>
<ul>
<li>Begynn forsiktig</li>
<li>Justere håndtaket til riktig høyde for deg</li>
<li>Test ut en løpetur uten barn i vognen- prøv å bremse, regulere fart og svinge alle veier slik at du får god førlighet med vognen </li>
<li>Merk at vognen blir tyngre og vanskeligere å manøvrere med barn i vognen </li>
<li>Brems farten i nedoverbakker, hold med begge hender og ha alltid sikkerhetsreim rundt håndleddet </li>
<li>Ha fokus på buk og rygg slik at du unngår svai rygg og feil belastning av korsrygg </li>
</ul>
<div>
<br />
Selv løper jeg løpeturene med barnevogn i et roligere tempo enn normalt. Bruk motbakker til å øke tempo og pulsen ytterligere etter behov. På flatmark, og der hvor terrenget tillater det, kan du forsøke dytte vognen med en hånd slik at du får en normal bevegelse i armen og hånden som er fri (husk å ha fangreim festet)</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYYpSsselYvzNzOFSy5pL48uBZEoD355vP1L0FtUVVvEiNoPxhAKPzq5X28SXF6QamffQOOeKDyRHNipx0XLZy_e_4eo6reZeddCSpgUAzvmSoel605NrG9ouqYhtd95HKr5KzV2oPXtG2/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(191).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYYpSsselYvzNzOFSy5pL48uBZEoD355vP1L0FtUVVvEiNoPxhAKPzq5X28SXF6QamffQOOeKDyRHNipx0XLZy_e_4eo6reZeddCSpgUAzvmSoel605NrG9ouqYhtd95HKr5KzV2oPXtG2/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(191).JPG" height="558" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
</div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F4.bp.blogspot.com%2F-XY1Knx0KFvQ%2FU87EU1KAWCI%2FAAAAAAAAEN8%2F_JtyBNc6wLo%2Fs1600%2FNorefjell_aktivhverdag_Jeanette%2BJohansen%2BVika%2B" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj24hsTBtGkikxBoUXS1-xpt5eQTM1LEWMJdcMc75lXljffFMECBQWMsp5I7z3QhTh2q_e3DzkbKNQ5yp7t7KROoLEGP0tE7r-YcJjbrNTGt_HnTC6PTvCzp9-_CdpAOEoD9SfF5F9WK_so/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+" -->Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-2111060993290793332014-07-15T12:20:00.003+02:002014-07-15T13:36:49.260+02:00Det ultimate kickDet er ingen hemmelighet at for meg handler løping om mer enn å løpe raskt. Jeg motiveres av å løpe langt men hovedsakelig jakter jeg på opplevelser og er opptatt av godfølelsen fremfor rekorder målt i tid.<br />
<br />
Under vår ferieuke på Norefjell ble mannens og min trening lagt opp etter hva slags familieaktivitet som sto på dagsorden. Altså ingen bestemte treningsplaner annet enn at "vi legger trening inn når det er en åpning i kabalen". Samme dag som vi hadde hatt en <b><a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2014/07/fjell-vidde-og-badevann.html">flott tur i fjellet</a></b> så det lenge ut til at min egentrening måtte utgå den dagen...og det var egentlig helt greit.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrQWfBhVRcKLT7jcRS9xsHl42up7jaF9p870mqOBCbMsIIjJC8y01AwQI6uY9VySMBxewp7PNG74iwCLr2yqcJqVcxOkZQUBvhImK0lWJ3Dsow3AOxQmugcwJSc3Iosv6qExruo6uoctXU/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(156).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrQWfBhVRcKLT7jcRS9xsHl42up7jaF9p870mqOBCbMsIIjJC8y01AwQI6uY9VySMBxewp7PNG74iwCLr2yqcJqVcxOkZQUBvhImK0lWJ3Dsow3AOxQmugcwJSc3Iosv6qExruo6uoctXU/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(156).JPG" height="272" width="640" /></a><br />
<br />
Det er ofte på slike dager de ultimate treningsopplevelsene kan oppstå. Lite viste jeg, når jeg snørte på meg treningsklærne etter at barna var i seng, at jeg straks ville få en løpetur jeg sent vil glemme! <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<img border="0" height="431" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTFbuEZcYJntOd2f78cfniqA0ktmuFCi7MySX3Iq0Loh6QoP0NoIMk_lhDlsya_0yOiEOJWySlKkGw4ZvD4iifskzic2KNblgGY3s8i6K6l3IIZwPNHk5zaK9VQJEFiCVSQSt-jYZaJE8A/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(149).JPG&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" width="640" /><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Etter å ha tatt meg opp til toppen av alpinbakken og hoppet over en våt myr føltes det som om hele fjellet lå foran meg. Helt vindstille og solnedgangen midt i mot! Alene i et lite eventyrlandskap som jeg kunne utforske de neste timene!<br />
<br />
Dette er balsam for sjela og overgår alle form for spa, kna og stillesittende avkobling....for meg!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjB1MZrCKXx-uv6rnFEs845f34eE7bK1ie3b9ZzHBhPCWhtFPxTy5Lzhs594fn5b0rZgNg7_7S2EaFcwbn8ZgT0q_ydXYZW-3qd1fPhA9cmSIxTqOGu61LIHahzQWRLkk60YiwjHcuQipCp/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(161).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjB1MZrCKXx-uv6rnFEs845f34eE7bK1ie3b9ZzHBhPCWhtFPxTy5Lzhs594fn5b0rZgNg7_7S2EaFcwbn8ZgT0q_ydXYZW-3qd1fPhA9cmSIxTqOGu61LIHahzQWRLkk60YiwjHcuQipCp/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(161).JPG" height="276" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHRcWwvM3RnF73ipP3gURY7mUjzEzA5QxfA9MS0HO0X1wmIA-PRqx0YuS1qOQ5UjD5degfDsEqvvU5IH1Dxh1y0U-6lgAm1yaZ0HYUPBjT9t0zNz_0ErzAxEewxpcraSaZU5ZW-QQYeqxt/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+%2528164%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHRcWwvM3RnF73ipP3gURY7mUjzEzA5QxfA9MS0HO0X1wmIA-PRqx0YuS1qOQ5UjD5degfDsEqvvU5IH1Dxh1y0U-6lgAm1yaZ0HYUPBjT9t0zNz_0ErzAxEewxpcraSaZU5ZW-QQYeqxt/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+%2528164%2529.JPG" height="478" width="640" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi71ZVw3K8vrOavxLmYCBSXIh2qGrH6iuD6hIrJPDGzadR9HAypNFhpdeZSmwwrNeBb2Si-SxT6LuccLhl7cROH1CtdNfx22hikKYz8IOWMirjgJRhC0OI6cpniyC-iAfX4wiUep4r3qpdq/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(166).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi71ZVw3K8vrOavxLmYCBSXIh2qGrH6iuD6hIrJPDGzadR9HAypNFhpdeZSmwwrNeBb2Si-SxT6LuccLhl7cROH1CtdNfx22hikKYz8IOWMirjgJRhC0OI6cpniyC-iAfX4wiUep4r3qpdq/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+(166).JPG" height="300" width="640" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
....min form for avkobling! </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
</div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F3.bp.blogspot.com%2F-6FvHtJII1a0%2FU8T9oTFV4dI%2FAAAAAAAAENE%2F58776xDylB8%2Fs1600%2FNorefjell_aktivhverdag_Jeanette%2BJohansen%2BVika%2B" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTFbuEZcYJntOd2f78cfniqA0ktmuFCi7MySX3Iq0Loh6QoP0NoIMk_lhDlsya_0yOiEOJWySlKkGw4ZvD4iifskzic2KNblgGY3s8i6K6l3IIZwPNHk5zaK9VQJEFiCVSQSt-jYZaJE8A/s1600/Norefjell_aktivhverdag_Jeanette+Johansen+Vika+" -->Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-19143606672172095362014-07-12T23:03:00.000+02:002014-07-12T23:03:05.546+02:00Fjell, vidde og badevannEtter snart 1 uke ved på <a href="http://www.norefjellsparesort.no/">Norefjell Quality Spa & Resort</a> må vi si oss veldig godt fornøyd. Vi er innlosjert i en av ferieleiligheter tilknyttet hotellet og ligger i umiddelbar nærhet til alle failiteter stedet har å tilby. Vi har det som plommen i egget. Dette er et sted verdt å besøke om du ønsker en aktiv familieferie. <div>
<br /></div>
<div>
Midtveis i oppholdet pakket vi sekken og dro ut for en litt lenger familietur i fjellet. Når vi planlegger slike turer står opplevelse og mestring for barna i fokus. Dette er førsteprioritet fremfor antall kilometer og hva vi forelder måtte ha som krav til hva fjelltur er. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Totalt ble det en tur på 9-10 km, hvor 6 kilometer gikk på grusvei og resten i ulendt terreng. Vi brukte barnevogn og bæremeis som hjelpemiddel. Dette gav våre miste barn en god opplevelse mens den eldste på 7 år synes det ble litt tungt- men når vi fikk avkjøle oss i fjellvann og fylte på med nistemat og sjokolade gikk turen tilbake mye lettere. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBaOq17mMyXBoJ9NX6PW7V6Sx2SlILuW92gn6NfS_Z3VleChH_m8iiH-g-mk_ztuozn4qZXCGSkXZyA7kG3E5Y0hgjxDLAgYl9hVujkuC-1E2c0kV1CLch43W0irLPpwybwsR77oD6-gF8/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+(3)+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBaOq17mMyXBoJ9NX6PW7V6Sx2SlILuW92gn6NfS_Z3VleChH_m8iiH-g-mk_ztuozn4qZXCGSkXZyA7kG3E5Y0hgjxDLAgYl9hVujkuC-1E2c0kV1CLch43W0irLPpwybwsR77oD6-gF8/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+(3)+-+Kopi.JPG" height="460" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmHhsCxUyoi8nazKEolFvzb7DkJqH5zUlbRahG2jU4N9ebngAQevxz0eacfee7aBoUWTbzHDr3EVeiozkUne5fqLJNt4eQEg_2eBIXFlZhqJ0QHXvv-jVUKA7kQlM072n3pBFDeVgcoVVH/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+(9).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmHhsCxUyoi8nazKEolFvzb7DkJqH5zUlbRahG2jU4N9ebngAQevxz0eacfee7aBoUWTbzHDr3EVeiozkUne5fqLJNt4eQEg_2eBIXFlZhqJ0QHXvv-jVUKA7kQlM072n3pBFDeVgcoVVH/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+(9).JPG" height="320" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiej4ggLtmat978_B54q2FcdsMrwwpfKZUTrgufXrJdpvmWFLkqDz5HXVhQ9hXrY11RP3B2mrHG9g6MtjaFwfCuTqJMuwS6CHBRjXyLAcisdRxFHcWl0P4Bcdy6nyA3n7PXTF3Bik8OmA2O/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+(2).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiej4ggLtmat978_B54q2FcdsMrwwpfKZUTrgufXrJdpvmWFLkqDz5HXVhQ9hXrY11RP3B2mrHG9g6MtjaFwfCuTqJMuwS6CHBRjXyLAcisdRxFHcWl0P4Bcdy6nyA3n7PXTF3Bik8OmA2O/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+(2).JPG" height="320" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiTWMcRfp7lu7R7vZWkdlrnpvibsuXWKLaZK2mumGLuy_GFCMxczbakBvqq9S7Xj5vHFvzx6VW8OlUZKmAVPDJ1se4k64jggcXKw2rj8ospGoRTGrfpC-YZyCvbub25viPBO52Io7qi30s/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+(4)+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiTWMcRfp7lu7R7vZWkdlrnpvibsuXWKLaZK2mumGLuy_GFCMxczbakBvqq9S7Xj5vHFvzx6VW8OlUZKmAVPDJ1se4k64jggcXKw2rj8ospGoRTGrfpC-YZyCvbub25viPBO52Io7qi30s/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+(4)+-+Kopi.JPG" height="398" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqH4txsjFnqlw7wjMSLvcgtdsnGN6xQp16cEKlTKuWuNO4JFHYCGW25Jf2uAx42YBPbgNhHh76z6NSBBCajPFZvYvuHWWEUyiIMz6M98VrNauhjmUZyHkm_6JbynAHHuVGHWp9Fx5L7TuS/s1600/10537706_10152698405490579_1331178502_n+-+Kopi.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqH4txsjFnqlw7wjMSLvcgtdsnGN6xQp16cEKlTKuWuNO4JFHYCGW25Jf2uAx42YBPbgNhHh76z6NSBBCajPFZvYvuHWWEUyiIMz6M98VrNauhjmUZyHkm_6JbynAHHuVGHWp9Fx5L7TuS/s1600/10537706_10152698405490579_1331178502_n+-+Kopi.jpg" height="314" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGFtPAEcdTD_xXXSvlgq8swC0bjQHczVW0FjHTXxp8eKvwSchgxYpYg4MnJjZTxycKm0IE-MsHyroIxubJhjDbQwdz4Fk2F_MwQffDGzpOHxbieXGtcnw3Dc4hc59xACUnM22MZuXF_0FF/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+%25288%2529+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGFtPAEcdTD_xXXSvlgq8swC0bjQHczVW0FjHTXxp8eKvwSchgxYpYg4MnJjZTxycKm0IE-MsHyroIxubJhjDbQwdz4Fk2F_MwQffDGzpOHxbieXGtcnw3Dc4hc59xACUnM22MZuXF_0FF/s1600/Norefjell_fjelltur_fjellvann+%25288%2529+-+Kopi.JPG" height="374" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: x-small;">Fortsettelse følger- flere opplevelser fra ferien vil deles</span></div>
<div>
<span style="font-size: x-small;">Innlegget er ikke sponset</span></div>
<div>
<br /></div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-4585670781004447232014-07-03T22:54:00.001+02:002014-07-03T22:54:09.232+02:00Energy kick IIDenne uken var det igjen klart for energy kick sammen med Team SportySara. Det er andre gangen vi holder utetrening ved og rundt Sognsvann. Til tross for litt utrygt vær, og mange i ferie modus, var det likevel en gjeng superklare damer som stilte opp tirsdag kveld- klar for å gi alt. <br /><br />Økta startet med rolig jogg og uttrykkelig beskjed om at det skulle skravles- altså pratetempo!<br /><br /><b>Stasjon 1</b>: Etter ca 500 meter utnytter vi en liten motbakke som ligger i en avstikker fra stien rundt vannet. Her var målet å få opp pulsen og gjøre klar kroppen for ytterligere påkjenninger.<div>
<br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEid-yDJpZ6PJCgK6pP03VfCJdNqSiUUS3o0KOcHoEzDHxzq0u7bfXaBxyTGk1mZORLdCS_G9gjYM6xMRYhePxEDvY5STbLLGRKMLZ3xknlfTbIVvpIK1HW5EHRgfYy8u65hDFlceOcr9N1P/s1600/IMG_5802+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEid-yDJpZ6PJCgK6pP03VfCJdNqSiUUS3o0KOcHoEzDHxzq0u7bfXaBxyTGk1mZORLdCS_G9gjYM6xMRYhePxEDvY5STbLLGRKMLZ3xknlfTbIVvpIK1HW5EHRgfYy8u65hDFlceOcr9N1P/s1600/IMG_5802+-+Kopi.JPG" height="296" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGzgL1dp6Axf3fCdk2KpnYH3bO524G-jgLjNwz5L_P4XMHM1evivIYMyFzVLCBTxn9B7KkN2N7vDuR8wOOTYcWpJJ1gyCTJOyRRl0HiQqrcou6eMDM-NSV9BLq6_LPpPkeAg3ysvorDqGR/s1600/IMG_5814+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGzgL1dp6Axf3fCdk2KpnYH3bO524G-jgLjNwz5L_P4XMHM1evivIYMyFzVLCBTxn9B7KkN2N7vDuR8wOOTYcWpJJ1gyCTJOyRRl0HiQqrcou6eMDM-NSV9BLq6_LPpPkeAg3ysvorDqGR/s1600/IMG_5814+-+Kopi.JPG" height="290" width="640" /></a></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<span style="line-height: 1.81em;"><br /></span></div>
<br /><br /><b>Stasjon 2</b>: Planke, armhevinger og knebøy/spenst x 3 runder. Mellom hver bolk med disse øvelsene ble det lagt opp til en runde med rask løp. <br /><br /><b>Stasjon 3</b>: Spretten skigang, froske-hopp og trillebår i bakken!<div>
<br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYip6ocEiq0HZ8QKQfXnc8KTzNx2kjjYowyzwUj8a2flkSPhq35uaPAXz5Zxp6SqsIofh7-bnjYNClmG1VehL2AbhrGIICrtapXSBQXdA-6YkZXDEdOi3HlUO5tpnx-708150jFUl50hk2/s1600/IMG_5840.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYip6ocEiq0HZ8QKQfXnc8KTzNx2kjjYowyzwUj8a2flkSPhq35uaPAXz5Zxp6SqsIofh7-bnjYNClmG1VehL2AbhrGIICrtapXSBQXdA-6YkZXDEdOi3HlUO5tpnx-708150jFUl50hk2/s1600/IMG_5840.JPG" height="480" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEV4uIx4gAD2fLPbA-YkcjQJuB0iySxkM9V2u5KGbRCVXgR8q62n2tE548hsS9Q5w9P8F86v9VqEgpO5k8pHo8DGAF1wfkk_vkutRUxQ7AmvUXWwdJ-fqk8YziGN7g3z1xw-jEPM5Z3Kue/s1600/IMG_5845+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEV4uIx4gAD2fLPbA-YkcjQJuB0iySxkM9V2u5KGbRCVXgR8q62n2tE548hsS9Q5w9P8F86v9VqEgpO5k8pHo8DGAF1wfkk_vkutRUxQ7AmvUXWwdJ-fqk8YziGN7g3z1xw-jEPM5Z3Kue/s1600/IMG_5845+-+Kopi.JPG" height="352" width="640" /></a></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<b><br /></b></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<b><br /></b></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<b><br /></b></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<b><br /></b></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<b><br /></b></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<b><br /></b></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<b><br /></b></div>
<div>
En av mine mest brukte fraser når jeg instruerer grupper er: "Jukser du- lurer du bare deg selv" Hvor jeg følger opp med "kooooom igjen- ikke gi deg"</div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Stasjon 4:</b> Tabata med 20 sekunder intervall og 10 sekunders bytte/pause til neste øvelse x 4 rep. Arbeidstid hver Tabataintervall er 4 minutter fordelt på to ulike øvelser. Eks: Benker som step-kasser for knebøy med fall, step-ups og dips og mountain climbing i gresset. <div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipXLBlgzPJSjsDimzrtSCZnWFWjl5_93_XKNl75o9AMh9iJPo4dn0liq3C0AWn16q_DhuLTgZpYdQ20tLs4gkpTtPIKvm819dkCxWoOEc_O1xdK2lY0lAERfdxysDyMoGxiEtJyAk1uTWA/s1600/IMG_5856.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipXLBlgzPJSjsDimzrtSCZnWFWjl5_93_XKNl75o9AMh9iJPo4dn0liq3C0AWn16q_DhuLTgZpYdQ20tLs4gkpTtPIKvm819dkCxWoOEc_O1xdK2lY0lAERfdxysDyMoGxiEtJyAk1uTWA/s1600/IMG_5856.JPG" height="480" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4-488abVDpOdK9r41JLBY1iLbMj6_pFFaufaCOmqHaf5MLB6aE2mzh9eB38xhqXGpUlpcKGoiuWNTNGT_OLG_-KE9cwkRnxjfcjSvLINOqEjFeB6tjnazP_2sonorTaAvjldEnLs_zPNi/s1600/IMG_5857.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4-488abVDpOdK9r41JLBY1iLbMj6_pFFaufaCOmqHaf5MLB6aE2mzh9eB38xhqXGpUlpcKGoiuWNTNGT_OLG_-KE9cwkRnxjfcjSvLINOqEjFeB6tjnazP_2sonorTaAvjldEnLs_zPNi/s1600/IMG_5857.jpg" height="320" width="240" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6KIIDih9eXOb9dkYVoufZkfFzmsK64sCg_wQJ7hZwcZ5R1XZiAox2PR7hj_QwYCApe9nC-BMtbp1SHxG16iXBBcV6eHPuBz70z3vT44hY_e62MBig1XCnbJ0YMmrrfMUVQGPx_8tVjIdT/s1600/IMG_5858.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6KIIDih9eXOb9dkYVoufZkfFzmsK64sCg_wQJ7hZwcZ5R1XZiAox2PR7hj_QwYCApe9nC-BMtbp1SHxG16iXBBcV6eHPuBz70z3vT44hY_e62MBig1XCnbJ0YMmrrfMUVQGPx_8tVjIdT/s1600/IMG_5858.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimaUlapROkruB7B_DW90t4ghmoOXqgF1Pfduvgpr71IxV7ETtBK6d_dA1WZ49Z6BpF3296xccEo9kH8acvDPBUOeIU6TySyoN1Eu_WDBxeA-cw8gkmMrZxzN2MuMGEkwlga_pwkX5V7BCZ/s1600/IMG_5860.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimaUlapROkruB7B_DW90t4ghmoOXqgF1Pfduvgpr71IxV7ETtBK6d_dA1WZ49Z6BpF3296xccEo9kH8acvDPBUOeIU6TySyoN1Eu_WDBxeA-cw8gkmMrZxzN2MuMGEkwlga_pwkX5V7BCZ/s1600/IMG_5860.JPG" height="480" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div>
<b style="font-weight: bold;">Stasjon 5:</b> Fartslek langs vannet. Både samlet og individuelt. Her fikk vi frem latter, smil og felles energi!</div>
</div>
<div>
<br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnx3YYjuSvbzd58YdzJwvDKpZCPWoT_MFsDKsr7BcxOa24vBEVuZGFP-J22tvIzGZmb2JLilArUJH2C4hRUCP8QC2gge5MUdPINF0sO1ARo_ajLX0D7EkeORQXURoQ7pqEOhL29IrBKKGp/s1600/IMG_5863.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnx3YYjuSvbzd58YdzJwvDKpZCPWoT_MFsDKsr7BcxOa24vBEVuZGFP-J22tvIzGZmb2JLilArUJH2C4hRUCP8QC2gge5MUdPINF0sO1ARo_ajLX0D7EkeORQXURoQ7pqEOhL29IrBKKGp/s1600/IMG_5863.JPG" height="480" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div>
<b>Stasjon 6: </b>Nok en Tabataintervall hvor vi benyttet tømmerstokkene og den tunge sanden i og rundt volleyballbanen. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf2GB7Y3dXOiGe1VrDu_guOZXTqADbntHL15iXNhjbLZj3phAPfIzQMUrQlV4z_UvBUdPhmNfPD__op5iZ3NewS7bvWBcVde6E-cE4UyDNW3-UhyMnio9f-g999pgNoHA3EJvj6rtukgEQ/s1600/IMG_5867+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf2GB7Y3dXOiGe1VrDu_guOZXTqADbntHL15iXNhjbLZj3phAPfIzQMUrQlV4z_UvBUdPhmNfPD__op5iZ3NewS7bvWBcVde6E-cE4UyDNW3-UhyMnio9f-g999pgNoHA3EJvj6rtukgEQ/s1600/IMG_5867+-+Kopi.JPG" height="334" width="640" /></a></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<b>Stasjon 7</b>: Felles lagbilde - herlig jeg gleder meg allerede til neste gang!<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiapVRQx6bLwZoFqFxuusZM-Hh5q8A1g5zkqa6qwp5B3MbiXnKwYPb5S6RSSj4a3xZJHob8DK-QzRt1YPvAWha_AnS02sWwPfNhXPNGxkXF3LMcdPLBzjeri5s3bXwztu4KQrqQmy47-0lS/s1600/IMG_5883+-+Kopi.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; font-family: 'Times New Roman'; font-size: medium; line-height: normal; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiapVRQx6bLwZoFqFxuusZM-Hh5q8A1g5zkqa6qwp5B3MbiXnKwYPb5S6RSSj4a3xZJHob8DK-QzRt1YPvAWha_AnS02sWwPfNhXPNGxkXF3LMcdPLBzjeri5s3bXwztu4KQrqQmy47-0lS/s1600/IMG_5883+-+Kopi.jpg" height="348" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #545252; font-family: 'Droid Sans', sans-serif !important; font-size: 14px; line-height: 1.81em; margin-bottom: 0.3em; margin-top: 0.8em; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
</div>
</div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-31169583584241664662014-06-03T22:00:00.000+02:002014-06-07T08:49:51.948+02:00Fjellmaraton 2014<span style="text-align: center;">Jeg deltok på mitt første <b><a href="http://aktivhverdag.blogspot.com/2013/06/eventyr-i-fjellheimen.html">Fjellmaraton i 2013</a></b> og var solgt fra første stund. Jeg løp halvmaraton (21 km) og hadde aldri vurdert å løpe hel distanse under dette løpet. Jeg så med store øyne på de som kom opp fjellsiden fra motsatt side og fortsatt sine siste 21 kilometer fra Valdresflya og ned til Beitostølen. I mine øyne var disse menneskene smågale og ufattelige tøffe.</span><br />
<br />
Jeg meldte meg på dette årets Fjellmaraton 3 dager før selve løpet. Hvorfor så seint? Jeg misliker det presset en påmelding medfører ovenfor meg selv. Jeg ønsker å ha valget helt til siste slutt. Jeg visste jeg kom til å løpe, jeg hadde bare ikke bestemt meg for hvor langt. 10 minutter før fristen for online påmelding gikk ut bestemt jeg meg og la inn en påmelding for helmaraton!<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE9fAzzGnS38DowfEhBMkUoVCVR1VubTQiRsaERLLyu3i76Wfu4ybEWQ94b-0YmWEseNs64quA0HQgMKdg-Lagednc4fmrcROagUt3U_j4QZfa4tCF5-vTN9fiUPzYNJjU4UcniNq_Z_wS/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+%252817%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE9fAzzGnS38DowfEhBMkUoVCVR1VubTQiRsaERLLyu3i76Wfu4ybEWQ94b-0YmWEseNs64quA0HQgMKdg-Lagednc4fmrcROagUt3U_j4QZfa4tCF5-vTN9fiUPzYNJjU4UcniNq_Z_wS/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+%252817%2529.JPG" height="526" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">På plass i fjellheimen kvelden før løpet med startnummer i posen!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Å løpe hel distanse under årets Fjellmaraton var altså ikke planlagt. Jeg har ikke trent i 12 uker, 4 mnd eller et halvt år for denne turen på 42 km over fjellet. Men helt siden jeg sto på Valdresflya i 2013 i blåst, rein og sludd, og så de første maratonløperne passere, har jeg drømt om å gjøre akkurat det samme. Å løpe fra 950 høydemeter ved Besstrond opp til Valdredsflya (1380 m.o.h), ned til Bygdin (1000 m.o.h) videre opp til Båtskaret (1150 m.o.h) for så å avslutte 42 kilometer i Beitostølen (900 m.o.h) var en drøm som jeg nå skulle realisere!<br />
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_RzAtnshQ4YdCbW3w4NlivcBhxM5vYqX8WAeBn7IjkZvKA-TwzPuKOWbyV8dipHmRBFFFhgQajM_pKKLOjV2dJvIuxRLo6HY0SqGOT5ynzDo13tho-9a5lh-2rhvI5ffui0xIAM0p9V0O/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(5).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_RzAtnshQ4YdCbW3w4NlivcBhxM5vYqX8WAeBn7IjkZvKA-TwzPuKOWbyV8dipHmRBFFFhgQajM_pKKLOjV2dJvIuxRLo6HY0SqGOT5ynzDo13tho-9a5lh-2rhvI5ffui0xIAM0p9V0O/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(5).JPG" height="556" width="640" /></a></div>
<div>
<br />
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
Selv om jeg ikke hadde trent bevisst til selve løpet hadde jeg en klar fordel av det siste årets treningsbakgrunn. Mye har skjedd når det gjelder meg og mitt forhold til trening. I løpet av sommeren og høsten 2013 gikk jeg veldig lei løping. I starten ble jeg litt stresset, slik jeg alltid blir når jeg begynner å gå lei av noe jeg synes er skikkelig bra! Hva var galt? Men jeg har også lært meg "å bruke tiden" og vente på lysta. Det tok ikke lang tid før jeg forsto hva som hadde skapt mitt anstrengte forhold til løping. Det var mine egne krav som hadde gjort meg lei. Jeg, som til vanlig bruker løp som rekerasjon, avkobling, friluft og egentid, hadde blitt alt for opptatt av å prestere. Jeg ønsket å løpe raskere, sammenlignet meg med andres prestasjoner, og hadde satt meg som mål å løpe på en bestemt hårete tid under Oslo Maraton 2013.<br />
<div>
<br />
Sakte men sikkert var det treningen som styrte meg- og ikke jeg som styrte treningen! Slik liker jeg ikke- jeg blir lei!<br />
<br />
I mellomtiden gikk jeg ut å gjorde noe annet. Det ble mer styrke, flere gruppetimer og mer variert trening. Jeg trener fortsatt løping, men mindre enn før og jeg fyller heller på med styrketrening og annen kondisjonstrening. Jeg er blitt sterkere og jeg har fått lyst til å løpe igjen. Et bevis på dette fikk jeg da jeg "spontant" løp 60 km som pacer under <b><a href="http://aktivhverdag.blogspot.no/2014/04/taby-extreme-challange-en-ekstremdate.html">TEC100</a></b> sammen med min mann i påsken. Dette var ikke planlagt, men jeg klarte det likevel og kroppen fungerte bra både under og etter løpet. Dette beviser at jeg er i ferd med å bygge en sterkere kropp!<br />
<br />
Så tilbake til Fjellmaraton.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlNgcYvlJkM-u8_q7b14JuktAwtpDyh5a0ZPhJI5s3cWCgIZ7v_gxzYFNlr1F-obYMl1nEZIk6Pj43h10TKqTDY0TodNfpoQU77a6QgTML2dvJZdhUI8zum7_Q83DBfhwOCDpm_GjR5DaI/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlNgcYvlJkM-u8_q7b14JuktAwtpDyh5a0ZPhJI5s3cWCgIZ7v_gxzYFNlr1F-obYMl1nEZIk6Pj43h10TKqTDY0TodNfpoQU77a6QgTML2dvJZdhUI8zum7_Q83DBfhwOCDpm_GjR5DaI/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+%25282%2529.JPG" height="532" width="640" /></a><br />
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br />
<br />
<br />
Det var først i bussen på vei til start hvor jeg ble fanget av tanken "hva har jeg gjort?". Bakkene vi kjørte nedover, og som vi senere skulle løpe opp igjen, virket helt tullete bratte. Sola som skinte utenfor fikk meg til å krisemaksimere rundt alle tenkelige utfall knyttet til dehydrering opp fjellsiden. Dette medførte at jeg tviholdt på en halvliterflaske med vann de første 5 kilometerne av løpet. Når den var inntatt - var jeg litt roligere. Jeg ville ikke komme til å besvime av utmattelse - jeg senket skuldrene, kastet flaska og løp videre i solskinnet. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtogwDVEjiYbPTwczsXhHza_VWTYhtBgxlX5Eoc4XwTupcWnf_qby0AWLzDNiceGZzu-ImPFCdlNN7pJ3yrgdlNeZSVfAjqib8xFv9AQPv12SXJGe1yidRdGjse69RQXtjrbsiZ2CwsLDZ/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+%252814%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtogwDVEjiYbPTwczsXhHza_VWTYhtBgxlX5Eoc4XwTupcWnf_qby0AWLzDNiceGZzu-ImPFCdlNN7pJ3yrgdlNeZSVfAjqib8xFv9AQPv12SXJGe1yidRdGjse69RQXtjrbsiZ2CwsLDZ/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+%252814%2529.JPG" height="640" width="478" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Sammen før start! <br />
Min mann løp sine 42 kilometer på 3 timer og 5 minutter og passerte målstreken en god stund før kona! <br />
Det holdt til klasseseier og totalt 7. beste maratonløper over fjellet.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Turen over fjellet ble en suksess både for mannen og meg. Jeg løp på følelsen og ikke klokka. Når jeg passerte den første mila på rett over 50 minutter begynte jeg å skimte et håp om å nå Valdresflya rett før starten på halvmaraton. Jeg møtte motbakkene med små steg og lave skuldre, jeg drakk sportsdrikk og spiste bananer på hver drikkestasjon. Jeg vinket til passerende biler og heiet på meg selv. Jeg var rett og slett høy på naturen, egen person og prestasjon- helt vannvittig flott! Fuglekvitter, snø, fossebrus, sol og brøytekanter- jeg løp i et postkort- og jeg løp godt! </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTu5SFfEnlff5jhPlUw6loJ1O85OWIZwctQCTHkZbAgufdEXi_BdDypwa6uUX8EcRLucsEGme-HV2U_zEn1TxLJpFeQnzuN3AvsWM5kXI7hc6yJ7M5feBhuojtGShzqVSk_B0uY75jnMIH/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(11).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTu5SFfEnlff5jhPlUw6loJ1O85OWIZwctQCTHkZbAgufdEXi_BdDypwa6uUX8EcRLucsEGme-HV2U_zEn1TxLJpFeQnzuN3AvsWM5kXI7hc6yJ7M5feBhuojtGShzqVSk_B0uY75jnMIH/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(11).JPG" height="478" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii3xWc3JjeQPk-SbE0joLwOCkO7IJW__4Vbymvy_6AkGRQ9lo5y8TzI4zaIbuXykpes8KBBjv-_2i6NSvbME_xZAgwBjrYM9En4bC0OgpPjNX_FZ6Qk7BYGtz4xkTv1GPm7hZxFembDF_c/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(12).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii3xWc3JjeQPk-SbE0joLwOCkO7IJW__4Vbymvy_6AkGRQ9lo5y8TzI4zaIbuXykpes8KBBjv-_2i6NSvbME_xZAgwBjrYM9En4bC0OgpPjNX_FZ6Qk7BYGtz4xkTv1GPm7hZxFembDF_c/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(12).JPG" height="410" width="640" /></a></div>
<div>
<br />
<br />
I det jeg nådde Valdresflya, og bakerste del av startfeltet til halvmaraton, hørte jeg startskuddet gå for 21 kilometer. Jeg nådde altså ikke gjennom folkemengden før starten på halvmaraton men ble i stede dratt over Valdresflya sammen med de 700 som startet der oppe. Fra å løpe alene opp fjellet var jeg plutselig en del av en kjempestor løpsfest når jeg nå skulle ta meg ned mot Bygdin og Beitostølen.</div>
<div>
<br /></div>
<img border="0" height="396" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilYd53mk-xpm9bJo7epU3bucNQZ9qd5G7zPVxgLgpL1CHAra2KOIn20ww1UaZESa4Bd9SkSc5kDShz2NlCwWZC_7nSvLMu4QqK9KTxyb_KuhIcQc__dHslF2FO9KiTeMK8qW4LWubO1Vht/s1600/P1020403+-+Kopi.JPG" width="640" /><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh57gpzBwbS7HQhNTE8yM2Fob8Hd1LHKxNv5VbPTn85EjPkR2SkUqMqtAXpjlhRDCj1O9KKUmTEnig7wjadsBsccMifxayg9ueWVYgCzj_g2H3dKZpp4ldWl4Qpdrh2_3zRP07wyfb3KOe8/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh57gpzBwbS7HQhNTE8yM2Fob8Hd1LHKxNv5VbPTn85EjPkR2SkUqMqtAXpjlhRDCj1O9KKUmTEnig7wjadsBsccMifxayg9ueWVYgCzj_g2H3dKZpp4ldWl4Qpdrh2_3zRP07wyfb3KOe8/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag.JPG" height="320" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha4o-i6TDjzlm5gRBndk9f76DG1PcHi6-WIkoDZZRC3X5jLX4MN6Xir7qEoXmdFQXbjZjxzmdWDqLC0SFQVE9OiRVhYRDO_QIErBoVG3m8qZrVnvHGUPdqWAAKkTE7eHK7pLbdaP49PNR3/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(10).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha4o-i6TDjzlm5gRBndk9f76DG1PcHi6-WIkoDZZRC3X5jLX4MN6Xir7qEoXmdFQXbjZjxzmdWDqLC0SFQVE9OiRVhYRDO_QIErBoVG3m8qZrVnvHGUPdqWAAKkTE7eHK7pLbdaP49PNR3/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(10).JPG" height="320" width="239" /></a></div>
<div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<br />
Passering av 30 kilometer utløste et spontant gledesutbrudd- HELT FANTASTISK! Sist jeg løp 30 kilometer hadde jeg 30 km igjen og var kun halvveis til mål. Disse 12 som var igjen denne dagen ble jo bare blåbær i forhold! Jeg hadde allerede vunnet!<br />
<br />
<img border="0" height="387" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoD0dchapRtvH5QF57wxQ7eIBMHPa8eR3Mg9uh4HBYBvask43Zyq_eaOKYfCedZT45Ual_dWIIZRy8TWhBsLVUxPmLp_ok6vt1hi9nsIncNaGFVyCGVw9y1oTYw5mHdel0WJjOMUD2DnhD/s1600/10341473_758552767529611_7124080828281266113_n.jpg" width="640" /><br />
<br />
Fra 38 kilometer begynte det å gjøre vondt - jeg klarte likevel å øke farta, passerte noen av de som hadde passert meg tidligere og heie på de som hadde mer vondt enn meg selv. Med et stort smil og knekk i knærne krysset jeg mål på 3.54. UFATTELIG FORNØYD!<br />
<br />
Jeg er en spontanløper! Jeg løper ikke så raskt, men jeg er god på å løpe langt - og bedre skal jeg bli! Jeg gjør det i mitt tempo og når jeg selv har lyst! <br />
<br />
Ikke mas, bare løp, vær tilstede og ha det gøy!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTkyjRv5kboKNrYmmx8xij2wMWdEqTEw7rlf7njxwpZ41j8xuz3dJbCONdfHc-Or9MWT1Pqvjub-YFa1zja_I4TZDbK8ag7OzqS1ZwchLzm-fUDFyrnV_0Y_VHNXKuMMOYj13ovcRqPkv5/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(6).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTkyjRv5kboKNrYmmx8xij2wMWdEqTEw7rlf7njxwpZ41j8xuz3dJbCONdfHc-Or9MWT1Pqvjub-YFa1zja_I4TZDbK8ag7OzqS1ZwchLzm-fUDFyrnV_0Y_VHNXKuMMOYj13ovcRqPkv5/s1600/Fjellmaraton+2014_Jimmy+Vika_Jeanette+Vika_aktivhverdag+(6).JPG" height="640" width="610" /></a></div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<br /></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
</div>
</div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F2.bp.blogspot.com%2F-aiDulGB5hb0%2FU44gEPe0nnI%2FAAAAAAAAEIk%2FzmlrX35kvcI%2Fs1600%2FP1020403%2B-%2BKopi.JPG&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilYd53mk-xpm9bJo7epU3bucNQZ9qd5G7zPVxgLgpL1CHAra2KOIn20ww1UaZESa4Bd9SkSc5kDShz2NlCwWZC_7nSvLMu4QqK9KTxyb_KuhIcQc__dHslF2FO9KiTeMK8qW4LWubO1Vht/s1600/P1020403+-+Kopi.JPG" --><!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F1.bp.blogspot.com%2F-HZT4Cr90GtU%2FU44hdUuXkoI%2FAAAAAAAAEJE%2FV2eZ7kMo-J0%2Fs1600%2F10341473_758552767529611_7124080828281266113_n.jpg&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoD0dchapRtvH5QF57wxQ7eIBMHPa8eR3Mg9uh4HBYBvask43Zyq_eaOKYfCedZT45Ual_dWIIZRy8TWhBsLVUxPmLp_ok6vt1hi9nsIncNaGFVyCGVw9y1oTYw5mHdel0WJjOMUD2DnhD/s1600/10341473_758552767529611_7124080828281266113_n.jpg" -->Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-27165182829896988422014-04-29T09:58:00.000+02:002014-04-29T09:58:35.648+02:00Hva er kontroll?Jeg har i tidligere perioder av livet mitt, særlig i de kaotiske, forsøkt og ta kontroll over situasjonen ved hjelp av trening og mat, og oftes i en kombinasjon av mye trening og lite mat.<br />
<br />
Det var fengslende fasinerende og se hvordan min egen kropp forandret seg når jeg, som 16-17 åring, startet og trene regelmessig igjen etter flere års "pause" og "ungdomsopprør".<br />
<br />
I begynnelsen hadde jeg nok med og lære meg de ulike grunntrinnene innen aerobic og step, men når dette etter en stund satt og kiloene begynte og falle av, var jeg og finne på det lokale treningssenteret minst 5-6 ganger i uka. <br />
<br />
De fem første kiloene ble egentlig borte uten at jeg la merke til det, de 5 neste kiloene var jeg bevisst...de neste 5 sultet jeg meg til og de 2 siste kiloene spydde jeg ut. <br />
<br />
Jeg trodde jeg hadde kontroll!<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMuCtdbTUHU29xp2hptMu5taLP1d_HTYkysyJwwOYfCxvXXDORl_zlAJhES1Ez-IOaVKpOFiOZ175Th6XSPtJp0ZaAIyl3dhH7tca63bK3EoE5QbwaEMlxaBf3JHDRhcivcZz8D7-Ph13V/s1600/JEanette+maraton+i+m%C3%A5l.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMuCtdbTUHU29xp2hptMu5taLP1d_HTYkysyJwwOYfCxvXXDORl_zlAJhES1Ez-IOaVKpOFiOZ175Th6XSPtJp0ZaAIyl3dhH7tca63bK3EoE5QbwaEMlxaBf3JHDRhcivcZz8D7-Ph13V/s1600/JEanette+maraton+i+m%C3%A5l.jpg" height="400" width="203" /></a>I virkeligheten var jeg en sombie...et vandrende skjelett uten hode. Det var mat og trening som kontrollerte meg. <br />
<br />
Dette er over 12 år siden nå, og jeg har fått tilbake både hodet mitt og flere av kiloene jeg mistet den gang. Gjennom utdannelse og egenerfaring har jeg lært og bruke kroppen optimalt, finjustere, tilføre og stimulere slik at jeg har mulighet til å fungere som den personen jeg virkelig ønsker å være.<br />
<br />
Ved hjelp av samtaler, selvutvikling og selvgranskelse har jeg skaffet meg et psykologisk verktøy som brukes aktivt. Det er en hårfin balanse og en kontinuerlig jobb.<br />
<br />
Høsten 2011 løp jeg og fullførte mitt første maraton. Jeg var i lykkerus når jeg kunne konstantere at jeg under hele løpet hadde følt en form for kontroll...en positiv kontroll. Det var jeg, Jeanette, som ved hjelp av mitt eget hode og mine egne erfaring styrte løpet. Jeg viste at jeg hadde gjort de riktige forberedelsene på forhånd. Jeg hadde spist, jeg hadde sovet og jeg hadde trent ut fra de forutettningene jeg hadde hatt de siste månedene i forkant av løpet. Totalbelastningen i hverdagen hadde gått fremfor antall kilometer per uke, jeg hadde prioritert søvn isteden for å trening de dagene vi hadde hatt "barneshow" nattestid og jeg hadde valgt mat isteden for sult.<br />
<br />
Det er akkurat denne balansen, mellom hverdagens virkelighet, familiens utfordringer og egne behov, jeg er fornøyd med å opprettholde. Dette gir meg masse glede og trivsel- jeg har fanget balansen i ubalansen og latt resten av verden flyte!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuh86-rowNszoTTm2khlPLnds1aM7zpw5WhaCHWF42g80P4eNIa-AFFoKqzqThlZMtZO0OYfKsZ0Iq0lHmVgUeMq27UpG4AyQRg-2QNJnFQX51k6OfH_rxUWZSVByupPVCI5JL38z2xjpN/s1600/Aktivhverdag_friluftslivsbarnehage4.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuh86-rowNszoTTm2khlPLnds1aM7zpw5WhaCHWF42g80P4eNIa-AFFoKqzqThlZMtZO0OYfKsZ0Iq0lHmVgUeMq27UpG4AyQRg-2QNJnFQX51k6OfH_rxUWZSVByupPVCI5JL38z2xjpN/s1600/Aktivhverdag_friluftslivsbarnehage4.JPG" height="478" width="640" /></a></div>
<br />Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-45377410618422774822014-04-21T08:55:00.001+02:002014-04-21T09:10:56.141+02:00Løvøya- en sprek familieturJeg hadde lenge vært på jakt etter en litt mer utfordrende tur hvor hele familien kunne være med. De to eldste barna synes det kan bli litt kjedelig å gå langs en skogsvei/lysløype hver gang vi skal ut på tur. Jeg hadde hatt en bestemt rundttur på Løvøya i tankene en stund. Minstejenta måtte bare bli stor nok til å være med. Dette er en tur som ligger en liten biltur på 20 minutter unna der vi bor. Kortreist og fint!<br />
<br />
Her er direkte link til<a href="http://ut.no/tur/kulturhistorisk-vandring-l%C3%B8vy%C3%B8a"> <b>ut.no</b></a> og beskrivelse av turen.<br />
<br />
I dag var dagen endelig her, vi pakket tursekken og tok med oss bæremeisen til minstemor. Barnevogna fikk stå igjen hjemme. Først i etterkant så jeg at turen var merket med "krevende". Da satt vi heldigvis igjen med en positiv opplevelse. Vi hadde alle fått kjenne ekstra utfordringer på kroppen, det lille suget i magen og vi hadde gjennomført en tur i fellesskap.<br />
<br />
Dette er en tur som anbefales. Den gikk i ulendt til krevende terreng. Vi brukte totalt 3 timer inkludert pause til mat og drikke. Passer fra 3-4 års alder. Har du barn i bæremeis anbefales det at du har noe erfaring med å bevege deg i ulendt terreng før du begir deg ut på denne turen.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT1WeW38mE7r0lAAyHTtYn_nsv4VOZS8zt_GxjLG5H7YAI7K4UlFZmsRu-F5uXDPNEuHTl5blET1nmkWYfCVx-3BYnT60EgxeBj-4P3nju03piWEK3xWwx3z8Qq1xzwczQaOLZEtdks2zA/s1600/Lovoyakapell.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT1WeW38mE7r0lAAyHTtYn_nsv4VOZS8zt_GxjLG5H7YAI7K4UlFZmsRu-F5uXDPNEuHTl5blET1nmkWYfCVx-3BYnT60EgxeBj-4P3nju03piWEK3xWwx3z8Qq1xzwczQaOLZEtdks2zA/s1600/Lovoyakapell.JPG" height="548" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vi startet turen ved Løvøykapellet og St. Olavsbrønnen. </td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgngZIoj4Q4MZ5MwmMWF4-lozxucjMzPFbxahYaG2jIT2E6zNhsLkm1mLvhJ_oD63mLZFgVCPhvV5rQiYm8WDWIilTZrwUUj1bY7V9JftbVyFTnQ8JbNTmqyL1lFE-0gU6fScEaux8yHpaK/s1600/IMG_5050+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgngZIoj4Q4MZ5MwmMWF4-lozxucjMzPFbxahYaG2jIT2E6zNhsLkm1mLvhJ_oD63mLZFgVCPhvV5rQiYm8WDWIilTZrwUUj1bY7V9JftbVyFTnQ8JbNTmqyL1lFE-0gU6fScEaux8yHpaK/s1600/IMG_5050+-+Kopi.JPG" height="362" width="640" /></a></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-fqIIxUuuMQouMUWhmZDSos9xrg4v4ls3Fv6EITmCyMBEHyZYbPHTj0bhtmVLVlnHYVIAsmnaOQ0E6Cvb22lGOSlUW4DjgEsdjse3rAtynAmWXBb8i0sKrtL0cFLPg3fSBmeYb0QED55G/s1600/Lovoya-aktivhverdag.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="364" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-fqIIxUuuMQouMUWhmZDSos9xrg4v4ls3Fv6EITmCyMBEHyZYbPHTj0bhtmVLVlnHYVIAsmnaOQ0E6Cvb22lGOSlUW4DjgEsdjse3rAtynAmWXBb8i0sKrtL0cFLPg3fSBmeYb0QED55G/s1600/Lovoya-aktivhverdag.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Turen gikk videre forbi båthavna, husmannsplasser, små holmer, hytter og utallige private badrestrender</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQtCtLC-UsHK7GxohFazzBIJphi9DYEPscZJAAA1nIPpIvuQIVlFXWgg8_vm99Cg5Y_mMmMNqS7BfH4MrakCnAEETJFj-WrMK6tvVcE1LQ9q4mY8L7EefGwD0cNlA9hqzcnj3RMYtj14Yx/s1600/Lovoya-aktivhverdag2.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQtCtLC-UsHK7GxohFazzBIJphi9DYEPscZJAAA1nIPpIvuQIVlFXWgg8_vm99Cg5Y_mMmMNqS7BfH4MrakCnAEETJFj-WrMK6tvVcE1LQ9q4mY8L7EefGwD0cNlA9hqzcnj3RMYtj14Yx/s1600/Lovoya-aktivhverdag2.JPG" height="378" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ved Løvøysund bro tok vi inn på en sti som gikk til venstre og fulgte vannkanten langs øya</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5F8a9EwY8lqqY8LNaU0ljj-7A0szPE5plZzhHH-Q4cnbH_KdNp1l4GMBkJ8t1cGSaew-OeFt_I_b6eLgfDyTEEeF2Poqouje7juzqyLzZe3ttTENBEch7PraYuoAKLxOpfOxOZPhBqlaU/s1600/Lovoya-aktivhverdag3.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5F8a9EwY8lqqY8LNaU0ljj-7A0szPE5plZzhHH-Q4cnbH_KdNp1l4GMBkJ8t1cGSaew-OeFt_I_b6eLgfDyTEEeF2Poqouje7juzqyLzZe3ttTENBEch7PraYuoAKLxOpfOxOZPhBqlaU/s1600/Lovoya-aktivhverdag3.JPG" height="404" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Etter noen få hundre meter begynte vi på stigningen og ulendt terreng langs fjellsiden på øya</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixXPJd5YvXfckRUEVCMP_Nik-rqzxSUB8rtKTc92XGFt5RC0In-koksEzaMy7P6msuz_D9ZtDwb2TPi2Qz-Z4mYP-h6VbQ048j49aHuq7vndbjzswk_W0SizpoTac7tM7nikP3a1vOVO-I/s1600/lovoya-aktivhverdag-tauklatring+(1).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixXPJd5YvXfckRUEVCMP_Nik-rqzxSUB8rtKTc92XGFt5RC0In-koksEzaMy7P6msuz_D9ZtDwb2TPi2Qz-Z4mYP-h6VbQ048j49aHuq7vndbjzswk_W0SizpoTac7tM7nikP3a1vOVO-I/s1600/lovoya-aktivhverdag-tauklatring+(1).JPG" height="320" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPg_B9f8UHACx1cjsGHks1_Yi0iyOmAnzNo66BpzKkeBtKI7zKq2UqFx_UZqNsV83Qs0Z_4bt8twXZS_DriIhvCrX3jgBpape8Vn-NW9P09GwFyJ0JPMukEVCbKgG_gPa5tA5oFQMWFIdV/s1600/lovoya-aktivhverdag-tauklatring+(2).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPg_B9f8UHACx1cjsGHks1_Yi0iyOmAnzNo66BpzKkeBtKI7zKq2UqFx_UZqNsV83Qs0Z_4bt8twXZS_DriIhvCrX3jgBpape8Vn-NW9P09GwFyJ0JPMukEVCbKgG_gPa5tA5oFQMWFIdV/s1600/lovoya-aktivhverdag-tauklatring+(2).JPG" height="320" width="239" /></a></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDGDh8Mm-sUk6hMcVVhTRB1gB5rmr3WVJiIlXPGAIyfevCuSGrJMxVia5nPVpNr-yqwiHVkMJOFvkKR-d01s5rOVAEj6Uv7koYGrI4oSZmXS7omOtduh7afVtwLTPwf5_uugJeGVvWUtVp/s1600/locoya-aktivhverdag-prekestolen.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDGDh8Mm-sUk6hMcVVhTRB1gB5rmr3WVJiIlXPGAIyfevCuSGrJMxVia5nPVpNr-yqwiHVkMJOFvkKR-d01s5rOVAEj6Uv7koYGrI4oSZmXS7omOtduh7afVtwLTPwf5_uugJeGVvWUtVp/s1600/locoya-aktivhverdag-prekestolen.JPG" height="432" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">På toppen med flott utstikt utover Oslofjorden (det er et platå rett under oss, ikke et stup rett ned)</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4x9fewyO0bIMBlNjuV725luYblQLH_dKsw3LHHBh-L3GMo9NTpa2Fy6sEHfNyAWBtSPX_ZrGHglpn8jZ-BQeN_g-FPY6KnSAXyAfrrnPzcRQoFpNsxjXQVm_Tjexob0c2ISYZ2RcUgAus/s1600/aktivhverdag-stien-tau-horten-vestfold.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4x9fewyO0bIMBlNjuV725luYblQLH_dKsw3LHHBh-L3GMo9NTpa2Fy6sEHfNyAWBtSPX_ZrGHglpn8jZ-BQeN_g-FPY6KnSAXyAfrrnPzcRQoFpNsxjXQVm_Tjexob0c2ISYZ2RcUgAus/s1600/aktivhverdag-stien-tau-horten-vestfold.JPG" height="320" width="240" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiz8sa5nN-7WnyxOgG25utCFs_hfsdys1zQf4r0yi2PfufHvGA15da33nxUMfeRJ-Z611AGfrzTMXdc8rRdbRi6xYVC7eGqAYe1ynDxdABV51qAI-bmNC9wEhnNrm7ATZJ4niT1caOJjr0P/s1600/aktivhverdag+p%25C3%25A5+stien-Horten-vestfold.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiz8sa5nN-7WnyxOgG25utCFs_hfsdys1zQf4r0yi2PfufHvGA15da33nxUMfeRJ-Z611AGfrzTMXdc8rRdbRi6xYVC7eGqAYe1ynDxdABV51qAI-bmNC9wEhnNrm7ATZJ4niT1caOJjr0P/s1600/aktivhverdag+p%25C3%25A5+stien-Horten-vestfold.JPG" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7YiSlYfVOXo4QB_fUKxeFcaDqalpePQuY6hGEzjnnOBFLI-ZJ2z7Al0ixfHKSZ25NSwTa61xKu8t_3zJcIe5XbAAlUjgaCU-6rTs5ExHlN7D8K6Eyq9gvVYlWzEBvDrXbgchc18Y1vW5C/s1600/yau-aktivhverdag-l%25C3%25B8v%25C3%25B8ya-vestfold-horten.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7YiSlYfVOXo4QB_fUKxeFcaDqalpePQuY6hGEzjnnOBFLI-ZJ2z7Al0ixfHKSZ25NSwTa61xKu8t_3zJcIe5XbAAlUjgaCU-6rTs5ExHlN7D8K6Eyq9gvVYlWzEBvDrXbgchc18Y1vW5C/s1600/yau-aktivhverdag-l%25C3%25B8v%25C3%25B8ya-vestfold-horten.JPG" height="382" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-bFlcEZdEtaJzJxKO-DsCMZH9FL2yb1-iPkRCV8Li72b0t42gK96MHrEuPISqZzkl4Kqwnk779AiYcw6YAfNgr11BDfQk5G_uVnrv3n3zQMEx8_A2_25Ac-gsOlbXIn8fdeB5z-jjAozc/s1600/IMG_5101.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-bFlcEZdEtaJzJxKO-DsCMZH9FL2yb1-iPkRCV8Li72b0t42gK96MHrEuPISqZzkl4Kqwnk779AiYcw6YAfNgr11BDfQk5G_uVnrv3n3zQMEx8_A2_25Ac-gsOlbXIn8fdeB5z-jjAozc/s1600/IMG_5101.JPG" height="320" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgt6_nM4zoNAyQjVT7pM-GZTRgmiI1dCQRUXAACuo9lnEeiezWEJw64mJL1EEaF6vhyphenhyphench4A4EO1zhYgfybiXxkp3SM0YvASJvnVDJpscH4PGXxkJbdpthwRd37BJFPIazVZeh3s6iD-JaPy/s1600/IMG_5102.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgt6_nM4zoNAyQjVT7pM-GZTRgmiI1dCQRUXAACuo9lnEeiezWEJw64mJL1EEaF6vhyphenhyphench4A4EO1zhYgfybiXxkp3SM0YvASJvnVDJpscH4PGXxkJbdpthwRd37BJFPIazVZeh3s6iD-JaPy/s1600/IMG_5102.JPG" height="320" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiS3UzEoFvEZxpITrIbbJSZNU3o2g-2MHKgEklaTUKfp-SgEO22ljnzvWanZ7F7AhlX7aRaeu6cow0_7j1F4_QdzV-KHRpzDH9SHrlDHryDVCtQGr8e0y2R_rhbb7Gs0baChS7CL31jyXYC/s1600/Aktivhverdag-jesusbukta.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiS3UzEoFvEZxpITrIbbJSZNU3o2g-2MHKgEklaTUKfp-SgEO22ljnzvWanZ7F7AhlX7aRaeu6cow0_7j1F4_QdzV-KHRpzDH9SHrlDHryDVCtQGr8e0y2R_rhbb7Gs0baChS7CL31jyXYC/s1600/Aktivhverdag-jesusbukta.JPG" height="430" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Endelig nede ved vannkanten igjen</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwcRulRZmk9QDYNzqTcFRdXzDbF4KNcyt1ciG65FzDpvIy6ITDWGrIPBqU_Wmlmbe6ZBeb4jY_VGlpoRvo5QzOVF3WL81C4dsZN4r42Pmu2f1_d9Q645z_pAM78_houmtvz1PhtXsYzSU4/s1600/Aktivhverdag_jesusbukte_lovoya_vestfold_horten+(2).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwcRulRZmk9QDYNzqTcFRdXzDbF4KNcyt1ciG65FzDpvIy6ITDWGrIPBqU_Wmlmbe6ZBeb4jY_VGlpoRvo5QzOVF3WL81C4dsZN4r42Pmu2f1_d9Q645z_pAM78_houmtvz1PhtXsYzSU4/s1600/Aktivhverdag_jesusbukte_lovoya_vestfold_horten+(2).JPG" height="320" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyO8ErQH73dox9QeRZGwCDrHupBQMF38oiqNl_ER818-L09M107VLp8mnTWyGukUwBHivX5Xt5_d-ywwZvZ4Ei_tH9g9-uShK_MBfBTOVLueM3GgVNaha4fIi1AUm-TH6cSM8UpTIpn2zZ/s1600/Aktivhverdag_jesusbukte_lovoya_vestfold_horten+(1).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyO8ErQH73dox9QeRZGwCDrHupBQMF38oiqNl_ER818-L09M107VLp8mnTWyGukUwBHivX5Xt5_d-ywwZvZ4Ei_tH9g9-uShK_MBfBTOVLueM3GgVNaha4fIi1AUm-TH6cSM8UpTIpn2zZ/s1600/Aktivhverdag_jesusbukte_lovoya_vestfold_horten+(1).JPG" height="320" width="239" /></a></div>
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4Isazws9p0sPg0Yle_xYRKuXV9xeG9kiisK1wD7Dkmi8MczcZL9WMu85GnmgAmU8_vqUI1Y4n65DkfkHJ6Tbortjzex7L7bO_kZxvvaAP1vDYhqw5QtJ9ggSF6hpor5g12n3_LHoxG9CD/s1600/Aktivhverdag_jesusbukte_lovoya_vestfold_horten+(3).JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4Isazws9p0sPg0Yle_xYRKuXV9xeG9kiisK1wD7Dkmi8MczcZL9WMu85GnmgAmU8_vqUI1Y4n65DkfkHJ6Tbortjzex7L7bO_kZxvvaAP1vDYhqw5QtJ9ggSF6hpor5g12n3_LHoxG9CD/s1600/Aktivhverdag_jesusbukte_lovoya_vestfold_horten+(3).JPG" height="314" width="640" /></a></div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F3.bp.blogspot.com%2F-JbK6T0W4ggQ%2FU1Q_Q3bmjRI%2FAAAAAAAAEDo%2Fi3LjKncpg9k%2Fs1600%2FLovoya-aktivhverdag.JPG&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-fqIIxUuuMQouMUWhmZDSos9xrg4v4ls3Fv6EITmCyMBEHyZYbPHTj0bhtmVLVlnHYVIAsmnaOQ0E6Cvb22lGOSlUW4DjgEsdjse3rAtynAmWXBb8i0sKrtL0cFLPg3fSBmeYb0QED55G/s1600/Lovoya-aktivhverdag.JPG" -->Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-39371609083062623172014-04-15T18:52:00.003+02:002018-01-02T21:15:54.420+01:00Täby Extreme Challange- en ekstremdate!<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Täby Extreme Challange (TEC 100) er et ultraløp hvor deltagerne skal løpe 50 eller 100 miles-som vil si 80 eller 160 kilometer.</div>
<br />
Dette hadde min mann, Jimmy, meld seg på. Vi tok derfor turen til Täby Sverige fredag ettermiddag. Lørdag 12. april klokken 10.00 var det klart for start og 160 km. Jeg var med som reisefølge og hadde i tillegg sagt ja til å være pacer for Jimmy. En pacer kunne, i dette løpet, komme aktivt inn når løperne hadde passert 100 km, eventuelt når det ble mørkt. Planen min var å følge Jimmy etappevis annen hver mil etter han passerte 100 km. Slik ble det ikke.<br />
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2xheRCGof7gbgREKn005-_0muILrvpDgZSPTsEbt81gGx2DJpNGDtmj7dS-Ski2OQO94txrOCKq01BFa6aREzKmV9P1Z3KYTw4UZvW7dot7uiIFSJc65c2JFCcJ0C9r5NDzBtXitwnPki/s1600/TEC100_Vika+(22).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2xheRCGof7gbgREKn005-_0muILrvpDgZSPTsEbt81gGx2DJpNGDtmj7dS-Ski2OQO94txrOCKq01BFa6aREzKmV9P1Z3KYTw4UZvW7dot7uiIFSJc65c2JFCcJ0C9r5NDzBtXitwnPki/s1600/TEC100_Vika+(22).JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy2k4jxKeCtCSJ-ZdIhBOkUPEIvOPmwTZDGCxNu-04y-dDLiS5JASFxTWDJcq85hCHYG4QOsjKzMdM44l3jK_72pUDNUly4GnMl5_CSmEtccsbFRhbssOhqP50rLx0sKpfk6dhPfskvIfz/s1600/TEC100_Vika+(15).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy2k4jxKeCtCSJ-ZdIhBOkUPEIvOPmwTZDGCxNu-04y-dDLiS5JASFxTWDJcq85hCHYG4QOsjKzMdM44l3jK_72pUDNUly4GnMl5_CSmEtccsbFRhbssOhqP50rLx0sKpfk6dhPfskvIfz/s1600/TEC100_Vika+(15).JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQBrBWa2O-zUsOBCZo28pC7R76tmq8aJa65zhJLa24xS3E8ZKmG9mwB-2iRNkNPJWb5AM2EOz58tgkjUP0s40-eIvNEgsVnA3X23t1r_SZtYqOtYRfo23xNaHeQvCd6eHjkFKj0I5OEhsz/s1600/TEC100_Vika+(19).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQBrBWa2O-zUsOBCZo28pC7R76tmq8aJa65zhJLa24xS3E8ZKmG9mwB-2iRNkNPJWb5AM2EOz58tgkjUP0s40-eIvNEgsVnA3X23t1r_SZtYqOtYRfo23xNaHeQvCd6eHjkFKj0I5OEhsz/s1600/TEC100_Vika+(19).JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Obligatorisk "kona må med bildet"</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR1cbMVaPHG0k20tTeK7N7XMk0Ig7SqOfoALGvPLnGtlltRrIVEOSlJCtav5Vuw5E9TThxHx7Waaz2mpahF1aTiL8eJcXvknn92jcwL4gVFINvcqO5KBY9xpP9QgAkBg5UCSL7I7ZiF3Sl/s1600/TEC100_Vika+(28).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR1cbMVaPHG0k20tTeK7N7XMk0Ig7SqOfoALGvPLnGtlltRrIVEOSlJCtav5Vuw5E9TThxHx7Waaz2mpahF1aTiL8eJcXvknn92jcwL4gVFINvcqO5KBY9xpP9QgAkBg5UCSL7I7ZiF3Sl/s1600/TEC100_Vika+(28).JPG" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1lrxVZ3AucdHYl6dAXfQpL3LwAlub0TdN2kuMY4lyYbTrnWtgS252QXWuG1OidIcFdHHDRz1l9DgElsZeelTlsI9OjApcdkSHhs6iqKOxXaE64or-So7oz__oqrNdX06TLGrb6epAhxrb/s1600/TEC100_Vika+(29).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1lrxVZ3AucdHYl6dAXfQpL3LwAlub0TdN2kuMY4lyYbTrnWtgS252QXWuG1OidIcFdHHDRz1l9DgElsZeelTlsI9OjApcdkSHhs6iqKOxXaE64or-So7oz__oqrNdX06TLGrb6epAhxrb/s1600/TEC100_Vika+(29).JPG" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3NGi_pZ6TpvU0JSmSMylx7-5tG6mOpyDl5s7PEh2IRP3aeul3oWi7C_7tn1EeK2qRxCY9wsKQgEHfcK-sfiUhEvKIJFUnCXeVaqty6qn-gPbedHNV9xzV3mcjT5N09aZJrmw0VTw_WCJ4/s1600/TEC100_Vika+(35).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3NGi_pZ6TpvU0JSmSMylx7-5tG6mOpyDl5s7PEh2IRP3aeul3oWi7C_7tn1EeK2qRxCY9wsKQgEHfcK-sfiUhEvKIJFUnCXeVaqty6qn-gPbedHNV9xzV3mcjT5N09aZJrmw0VTw_WCJ4/s1600/TEC100_Vika+(35).JPG" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtOu5cQGd40CEoTThsquGVJgx3WWBMCQNow2Hg6idsewNLw3fsdOBUgci76bSRvJJZSlIwwxQqzBYLme0J2GIspv4_cJ1LJSNoJEwrdUcR01G8EfflZreCRJRDHk3o4ZHpAXZ8PMgTH7EN/s1600/TEC100_Vika+(36).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtOu5cQGd40CEoTThsquGVJgx3WWBMCQNow2Hg6idsewNLw3fsdOBUgci76bSRvJJZSlIwwxQqzBYLme0J2GIspv4_cJ1LJSNoJEwrdUcR01G8EfflZreCRJRDHk3o4ZHpAXZ8PMgTH7EN/s1600/TEC100_Vika+(36).JPG" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Allerede ved 30 kilometer kunne jeg se at noe ikke stemte. Jimmy var innbitt og kunne bekrefte at kroppen ikke spilte på lag. Magesmerter hadde meldt seg...som så mange ganger før. "Dette er forbigående, han blir kvitt det"- tenkte jeg. Men denne tanken var kun en ønsketenkning fra meg. Smertene skulle vedvare. Jimmy fortsatte å løpe. Han kastet opp og løp videre. Han spiste, han gikk på do og...han løp videre. Når han nærmet seg 80 kilometer begynte jeg å tvile på om det skulle bli brukt for meg som pacer? Ville han i det hele tatt nå 100 kilometer....og hvor langt etter dette ville han klare å løpe? Det ble mørkt og det begynte å regne. Jeg gjorde meg klar- 100 kilometer nærmet seg.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgch645L_CUL17TkAHJKodH54GFCP7uQT0148p9Y6I7-jAMrPBMeg7AdcjsNZjZZF2lDYEx6u1Wj3-X0bHCsibZ74tBSkP92AA1OlCzr5qCguDgOpoqL6nrX8RHppa2I_i0GJOUbx4HXixv/s1600/TEC100_Vika+(62).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgch645L_CUL17TkAHJKodH54GFCP7uQT0148p9Y6I7-jAMrPBMeg7AdcjsNZjZZF2lDYEx6u1Wj3-X0bHCsibZ74tBSkP92AA1OlCzr5qCguDgOpoqL6nrX8RHppa2I_i0GJOUbx4HXixv/s1600/TEC100_Vika+(62).JPG" width="478" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR7OiLgMHCtvLtLOWo0_KIAx__zlLVr8qGSvGjvSadGK16icyQzG0l5ev3iGx8dg7LoNOqtSQSi52bSIMQt3n5Nfz1l0IUucvxPrh_MqBSVQU4Bew_E-WJWh6ng5_FhVNGtr0unJw8s9hm/s1600/TEC100_Vika+(91).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR7OiLgMHCtvLtLOWo0_KIAx__zlLVr8qGSvGjvSadGK16icyQzG0l5ev3iGx8dg7LoNOqtSQSi52bSIMQt3n5Nfz1l0IUucvxPrh_MqBSVQU4Bew_E-WJWh6ng5_FhVNGtr0unJw8s9hm/s1600/TEC100_Vika+(91).JPG" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjilQhkkQM0zPuNF0Y2q1AMzxPdKVl23kYjMyzceQ7zMVupj6hkfMdTt9QpugiKKAe95ZN9zfxS7ohXmM9jN7Ga7fGv8AI-o4LY6_fLejBMHRnq4KyKx9Pr507yR5-TrZktvtYwkp44gK7M/s1600/TEC100_Vika+(90).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjilQhkkQM0zPuNF0Y2q1AMzxPdKVl23kYjMyzceQ7zMVupj6hkfMdTt9QpugiKKAe95ZN9zfxS7ohXmM9jN7Ga7fGv8AI-o4LY6_fLejBMHRnq4KyKx9Pr507yR5-TrZktvtYwkp44gK7M/s1600/TEC100_Vika+(90).JPG" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En liten opptur innimellom- 70 kilometer!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhafhee8AaRP2EQUlMqoj4Qj8wC08cPTI6y5mzh1sXaaHEhDuQ_Ig_iGfY87unZLKCp3wL7Cet79L2p_aDZzWRqzopB99UIxgNtjweFO6VGl15aeegcgqMY1GDJh3TN2XEJEimxlu8IbR6D/s1600/TEC100_Vika+(96).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhafhee8AaRP2EQUlMqoj4Qj8wC08cPTI6y5mzh1sXaaHEhDuQ_Ig_iGfY87unZLKCp3wL7Cet79L2p_aDZzWRqzopB99UIxgNtjweFO6VGl15aeegcgqMY1GDJh3TN2XEJEimxlu8IbR6D/s1600/TEC100_Vika+(96).JPG" width="478" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Etter 80 km var Jimmy apatisk i blikket og hadde vondt- ville han klare det?</td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhejZ8vZnzWviyhRQ2oI_8fopNuJe4EXB4Dhcfy3QsnYF-_kavByhX2kMK26IXvzb9LIWWDW448Un6PmtGdfEyQ9ModOmmQTEQzE_aItx-PPrk4dtwr7AEtpyXkxCXXq6VefONaZKlugVSZ/s1600/TEC100_Vika+%2528107%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhejZ8vZnzWviyhRQ2oI_8fopNuJe4EXB4Dhcfy3QsnYF-_kavByhX2kMK26IXvzb9LIWWDW448Un6PmtGdfEyQ9ModOmmQTEQzE_aItx-PPrk4dtwr7AEtpyXkxCXXq6VefONaZKlugVSZ/s1600/TEC100_Vika+%2528107%2529.JPG" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtI7oZEsQM1u99EDBSHA2a312E2qYNXq5b5-T4uzkHV5BB0dYlyvQ8AT4B0WfDT0BHveipVnv6bpSF2urjx_Pb8oencnGRtpEn_2NAT5JHsrZFCMY9ZdkqeFBp0iAem_URFH1ujvrc0BmU/s1600/TEC100_Vika+%2528108%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtI7oZEsQM1u99EDBSHA2a312E2qYNXq5b5-T4uzkHV5BB0dYlyvQ8AT4B0WfDT0BHveipVnv6bpSF2urjx_Pb8oencnGRtpEn_2NAT5JHsrZFCMY9ZdkqeFBp0iAem_URFH1ujvrc0BmU/s1600/TEC100_Vika+%2528108%2529.JPG" width="239" /></a></div>
<br />
<div>
<div style="text-align: center;">
En spent kone som venter på passering for 90 kilometer</div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjB5_RVVftkmoQ8XPVkxu6N9sF-YYp9NEcvf6Vc0H9-m01jk50Z5jU_2YOG0m-XJpCJRdwSk5_gSa7bQ5fMaSxPOVAwQU01VGE7QFk_H3Yt7M5uUK0KeGldnM89Gd4Dr3jxE9KF3G6oM7ts/s1600/TEC100_Vika+(118).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjB5_RVVftkmoQ8XPVkxu6N9sF-YYp9NEcvf6Vc0H9-m01jk50Z5jU_2YOG0m-XJpCJRdwSk5_gSa7bQ5fMaSxPOVAwQU01VGE7QFk_H3Yt7M5uUK0KeGldnM89Gd4Dr3jxE9KF3G6oM7ts/s1600/TEC100_Vika+(118).JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jimmy passerer 100 km- han har vondt.... men vil løpe. Jeg blir med!</td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: left;">
<br />
Planen om å følge Jimmy etappevis etter han passerte 100 km måtte utgå. Tatt i betraktning hans tilstand tok jeg tidlig en beslutning om å følge han alle siste 60 kilometerne frem til mål. Det var kaldt, mørkt og regn. Vi løp med hodelykter og beveget oss i ulent terreng hele natten<span style="background-color: white; color: #37404e; font-family: "lucida grande" , "tahoma" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 13.333333969116211px; line-height: 18px; text-align: left;">!</span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiheRL8q0i-OibtezBh-ylu_0Tbe36Uej9IZT6qPqo0oP_Y4UTqPdtPizZSMJ5U1XLK5c8KuLIOCvvmU74ZV5stjPgHBI0YknkXIivKX7GNAXiaMJ3MB8YrOE-WsfnNZoJ12MPjISULhE_k/s1600/TEC100_Vika+(125).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiheRL8q0i-OibtezBh-ylu_0Tbe36Uej9IZT6qPqo0oP_Y4UTqPdtPizZSMJ5U1XLK5c8KuLIOCvvmU74ZV5stjPgHBI0YknkXIivKX7GNAXiaMJ3MB8YrOE-WsfnNZoJ12MPjISULhE_k/s1600/TEC100_Vika+(125).JPG" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8VL6SfBvuzd0CmTgVe3Rr3ibHSfxPNLI0CHvtWnDwUCnOSQngFq0MwsWajQaIabWg7UhDSVHTyE7XofDRgHoaR2cbcUDrQRjst0j-X1tTmhkZEyyq6PNHlRxOBZ0VuTO3YeI86-T3DGWt/s1600/TEC100_Vika+(126).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8VL6SfBvuzd0CmTgVe3Rr3ibHSfxPNLI0CHvtWnDwUCnOSQngFq0MwsWajQaIabWg7UhDSVHTyE7XofDRgHoaR2cbcUDrQRjst0j-X1tTmhkZEyyq6PNHlRxOBZ0VuTO3YeI86-T3DGWt/s1600/TEC100_Vika+(126).JPG" width="239" /></a></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUl5UXPcGCcPxSx2bZGC4qFeD_SJVnaO-eZeoHhQMiU1Qo9YVGWCdZ8loVpEKS-jlYqrkBUQRkRlYGk41p4bl8jbLn_z7S0brH9UYWpoaLmH-kbw1K63hw3YKfmo_ISMSA24YqSQU__TzQ/s1600/TEC100_Vika+(132).JPG" imageanchor="1" style="font-size: 13px; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUl5UXPcGCcPxSx2bZGC4qFeD_SJVnaO-eZeoHhQMiU1Qo9YVGWCdZ8loVpEKS-jlYqrkBUQRkRlYGk41p4bl8jbLn_z7S0brH9UYWpoaLmH-kbw1K63hw3YKfmo_ISMSA24YqSQU__TzQ/s1600/TEC100_Vika+(132).JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Rundt klokken 05.00 søndag morgen begynte det å lysne. <br />
Da hadde jeg løpt 45 kilometer i bekkmørket- Jimmy hadde tilbakelagt totalt 145 kilometer!<br />
Motivasjonen steg!<br />
<br />
<br /></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEBZUojZh9gtBV_vKs6FuRc5cT-LFZrljmzD7peceigQ_0pM6KuswvkNH4ptOSXzucmdKteG8N-MzLgxFomBFAnqBN2FjaY91iijidvPQtkkKryRBfj99Qmoe4UNWqGXFgFWWx5sp-Utby/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(3).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="468" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEBZUojZh9gtBV_vKs6FuRc5cT-LFZrljmzD7peceigQ_0pM6KuswvkNH4ptOSXzucmdKteG8N-MzLgxFomBFAnqBN2FjaY91iijidvPQtkkKryRBfj99Qmoe4UNWqGXFgFWWx5sp-Utby/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(3).JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det ble morgen, 152 kilometer var tilbakelagt og kun 8 kilometer til mål!</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjb3d__5_WFmiGRafRdtkRCEKYux9GR67OMtxw0KZ8fDvtYh_UGpGn3nRKcROaRNUOliVNhHmudchoedfu7iRliy-UeulVa4R_6EdHel5rOH2D9ELGGNKFhFZZRXyI7aGZMWEQLD5qhBHj7/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(7).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="516" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjb3d__5_WFmiGRafRdtkRCEKYux9GR67OMtxw0KZ8fDvtYh_UGpGn3nRKcROaRNUOliVNhHmudchoedfu7iRliy-UeulVa4R_6EdHel5rOH2D9ELGGNKFhFZZRXyI7aGZMWEQLD5qhBHj7/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(7).JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jimmy nærmer seg målet men fortsatt var det 5 kilometer som gjenstod - tempoet økte!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_DE9Ubxrsk1j0Lwi51uUK0xeQqJ6DsR7p_aNIKGRnFS2u25Zgp98i9dleSBzSgPHBZAGz_O9LY5Nb7AdaB7ELQ7QFncZX13-23Ywzk_QeNSE_Jh1uftWmFfwCdgGNaiIrbHeWAQwJjWIJ/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(4).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_DE9Ubxrsk1j0Lwi51uUK0xeQqJ6DsR7p_aNIKGRnFS2u25Zgp98i9dleSBzSgPHBZAGz_O9LY5Nb7AdaB7ELQ7QFncZX13-23Ywzk_QeNSE_Jh1uftWmFfwCdgGNaiIrbHeWAQwJjWIJ/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(4).JPG" width="239" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7C2156PeSfao7kl_3-0TJQEb_2LhWBeS-pvjclXEBMwEtJDQTmN7vVLD0yi45G5DbPV3EpNMZiWTKy_53wCzIxJ8eeV5s9gKfuNj872_nHhbJ_2BHc6KZqY-J6eS0paFwZdFL7aCMExT3/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(5).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7C2156PeSfao7kl_3-0TJQEb_2LhWBeS-pvjclXEBMwEtJDQTmN7vVLD0yi45G5DbPV3EpNMZiWTKy_53wCzIxJ8eeV5s9gKfuNj872_nHhbJ_2BHc6KZqY-J6eS0paFwZdFL7aCMExT3/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(5).JPG" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Denne dagen var tid ikke relevant- det eneste som betydde noe var å gjennomføre!<br />
<br />
Etter 21 timer og 53 minutter kom Jimmy i mål med sine 160 kilometer- tett fulgt av frua som bekrefter at dette var tidenes mest ekstreme date! En helt vanvittig opplevelse! Jeg er så stolt!<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-MPiZVi9W98vDChZf2FNI8_oZeKkQG0iTjZIEX0y-EeryJ2QG_NXIF4cQcrzrCOlDIuCHGUEqzcscwQf2x-DKF3zrfimNeypwr8VoAgTAiCBjd9M1CDTt9uGfMwprS9NCkjcnqwfgqiP-/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(6).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-MPiZVi9W98vDChZf2FNI8_oZeKkQG0iTjZIEX0y-EeryJ2QG_NXIF4cQcrzrCOlDIuCHGUEqzcscwQf2x-DKF3zrfimNeypwr8VoAgTAiCBjd9M1CDTt9uGfMwprS9NCkjcnqwfgqiP-/s1600/TEC100_Jimmy+Vika+(6).JPG" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">160 km og 60 km- tidense date!<br />
GRATULERER!</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Artikkel i Jarlsberg Avis leses <b><a href="http://www.jarlsbergavis.no/sporten/article7298698.ece">HER</a></b></div>
</div>
<div style="text-align: right;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnfb6eZz5FGpMyX5Xq8EO7xE_cCd5zqG5KnARs2WJUwMh4cRjUGPejdOfy-ov9XYIFav3Hr2MEg2p3P_FE0LZfdie3FtOBv8_0rk8l8YLKSJKYsVW9vqr_3HqNA2xEehkyGEiZJZjfLzSJ/s1600/TEC100_Vika+%2528118%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a></div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2687191085396115087.post-11019603643798202802014-04-09T21:47:00.001+02:002018-01-02T21:14:00.814+01:00Alle har det- men få kan se!En sterk mage og rygg er viktig for å forebygge ryggplager, ha en god holdning og for at kroppen skal fungere godt i ulike aktiviteter.<br />
<br />
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-FVLARcw7Kc0/UBGgk36rcxI/AAAAAAAACbI/Bu9DWUJOdS4/s1600/Juli+3+178.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-FVLARcw7Kc0/UBGgk36rcxI/AAAAAAAACbI/Bu9DWUJOdS4/s1600/Juli+3+178.JPG" width="240" /></a>Enten du driver med løping, sykling, turer i skog og mark, hagearbeid, styrkertrening eller annen aktivitet, så gjør en sterk mage og rygg både at du unngår skader, og at du presterer bedre. I en rekke aktiviteter skapes nemlig mye av kraften fra kroppens senter, altså fra mage og ryggmusklene.<br />
<br />
Dine magemuskler er kanskje ikke så synlig at du kan beundre de hver eneste dag i speilet- men de ligger der inne et sted- ofte litt godt gjemt! Du vet det kanskje ikke- men du har noe som alle andre har- du har magemuskler!<br />
<br />
MERK: Om dine magemuskler er synlige eller ikke er egentlig ikke så relevant- spørsmålet du i stede skal stille deg selv er: <i><b>Har mine magemuskler den styrken og kapasitet som min kropp og aktivitet krever i hverdagen?</b></i><br />
<br />
...så om du er en av de som helt febrilsk leter etter bikiniformen akkurat nå- tenk heller funksjon fremfor utseende- og minn deg selv på hvor kort sommeren egentlig er i Norge!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-KD62X_DFWoQ/T_fbMoEQv6I/AAAAAAAACZk/bTT_Eeg-Igc/s1600/Juni+juli+2012+064.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="422" src="https://1.bp.blogspot.com/-KD62X_DFWoQ/T_fbMoEQv6I/AAAAAAAACZk/bTT_Eeg-Igc/s1600/Juni+juli+2012+064.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<div>
</div>
<div style="text-align: center;">
</div>
<div class="fb-like" data-send="true" data-show-faces="false" data-width="450">
</div>
Jeanette J. Vikahttp://www.blogger.com/profile/01691507562349683509noreply@blogger.com0