tirsdag 24. mai 2011

Sorg, savn og depresjon?

Jeg har brukt 14 dager på å akseptere at jeg har smerter i høyre kne. Smerten er ikke der hele tiden, men det murrer når jeg beveger meg, smeller til når jeg går i trapper og hugger til når jeg løper.

Kort oppsummert har jeg vært gjennom følgende:

Benektelse – ”Dette kan ikke skje med meg" (jeg er ikke sliten, dette går over til i morgen)
Sinne – ”Hvorfor skjer dette meg?" (all treningslære og sunn fornuft forsvinner)
Forhandling – ”Få dette til å forsvinne…” (jeg hviler i 2 dager og så prøver jeg meg på en ny løpetur....resultat: enda verre)
Depresjon – ”Jeg er for trist til å gjøre noe som helst” (kan jeg ikke løpe, så gidder jeg ikke gjøre noe)
Aksept – ”Jeg har forsonet meg med det som har skjedd” (jeg går til ortoped, bestiller spesialsåler ....og starter med alternativ trening)




På disse 14 dagene har jeg vært tilsynelatende helt grei å ha med å gjøre....eller?

Selv om jeg liker og tro at jeg har vært helt normal og lite hemmet av mine vondter, er det noe som sier meg at jeg har tilpasset meg i feil retning. Jeg inngår nå i samme kategori som den type kvinnemenneske som går under betegnelsen "hun er stein gal, hun må undersøkes og hun må få hjelp"

Hvorfor?


Jeg er fratatt dopet mitt!

Intensiv trening, som en løpetur, utløser morfinlignende stoffer i hjernen. Trening utløser en nevral flodbølge av kroppens eget narkotikum, endorfin.

Ikke bare løping, men all trening kan utløse en form for lykke- eller rusfølelse, dette kan også betegnes som Runner's high, endorfinkick og den noe mindre kjente løpsorgasmen.

Har du opplevd orgasme under en løpetur?

Du oppnår imidlertid ikke denne berusende orgasmen kun ved å jogge deg en rolig tur. Om du virkelig vil nå de store høyder må du slå til med en skikkelig innlevelse og intensitet over det normale. Ingenting kommer av seg selv....selv ikke et vondt kne!

Ikke nok med det, denne billige treningsrusen har også vist seg å ha lindrende effekt på kroniske smerter og depresjoner.

Dette er jo fantastisk...og gammelt nytt!

...men hva kom først?

Blir jeg deprimert av å ikke kunne trene eller trener jeg for å lindre depresjon?

....og kan det da tenkes at smertene i kneet vil forsvinne med enda mer løp og trening?


Lykke for vitenskapen, alternativ trening og en tålmodig samboer!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar