Den beste utgaven av deg selv?

Det er litt mørkt om dagen. Jeg sliter skikkelig med motivasjonen og jeg gruer meg veldig til å begynne å jobbe igjen om noen måneder. Det er vel sistnevnte som egentlig er hovedårsak til at det er litt ekstra mørkt.

Jeg forsøker virkelig ikke tenke på den junidagen jeg må stå opp, smøre matpakka, sette meg i bilen og kjøre til jobb. Men hver eneste dag, oftere og oftere, dukker denne virkeligheten opp. Hva som er årsak til at jeg gruer meg så fryktelig har jeg ikke gitt mitt eget hode lov til å begi seg ut på - det hadde bare blitt et stort kaos av tankespinneri!

Det som bekymre meg mest er tanken på at jeg kanskje har blitt arbeidssky? Hvor er det egentlig blitt av dette behovet jeg alltid har hatt, behovet på å skape, bidra og tilføre noe viktig? Er det borte? Akkurat nå føler jeg meg mest som en semigod utgave av meg selv- gjør alt litt halveis- og det er ikke bra nok.

Kjenner jeg fagfolkene rett så ville jeg nok fått i svar at "dette er en helt normal prosess" i den livsfasen du befinner deg nå! Langt inne i mørket er jeg nok litt enig.

Så i søken etter mitt gamle meg driver jeg nå å smugleser i mannens motivasjonsbok og noterer ned følgende til meg selv:

Jeg vil være den beste utgaven av meg selv.
Jeg vil gi gass. Gunne på! Gutse på!
Ta en helvetesuke!
Stå opp klokka halv seks, legge meg klokka ti, planlegge uka, spise sunt, jobbe konsentrert, være effektiv, være rå.
Trene masse!
Jeg vil være den beste utgaven av meg selv i en uke, og kjenne hvordan det er!

Så det er altså ovennevnte som skal gjøre meg best?!

Men hei, VENT! Alt som står skrevet i kursiv gjør jeg jo allerede fra før! Selv om jeg ikke trener masse, så trener jeg godt. Jeg er vertfall effektiv og ganske så rå når det kommer til multitasking av et helt hus, tre barn, middag, klesvask - og for å ikke glemme- jeg har akkurat organisert et bryllup og giftet meg til tittelen Sportsbutikkenke!

Jeg er faktisk så rå, og så god på og være meg selv, at jeg forbeholder meg retten til å ha det litt mørkt etter klokka 19.00 hver eneste kveld!

I juni vil det uansett være lyst til langt på natt.

Sov godt!

Kvalitetstid på nåde!

Yes- jeg blir så himla fornøyd når vi får til kvalitetstid med hele familien. Da sitter jeg med en skikkelig godfølelse i etterkant- akkurat slik jeg gjør nå.

Innimellom, som de to siste dagene, er det noe som tyder på at vi vokser og beveger oss i riktig retning. Det er mindre krangling og sure miner, mindre vræl, færre konflikter og behovet for megling melder seg ikke like ofte.  

Denne helgen har vi beveget oss inn i det som tilnærmet kan kalles en familieidyll?!

Merk deg da at alt er relativt og avhengig av hver sin virkelighet. Det er nemlig ikke sikkert at de som satt ved siden av oss på Peppes pizza i går ettermiddag sitter igjen med den samme oppfatningen av oss som jeg her nå forsøker å lage et bilde på. 

Men uansett- vi, store som små, har hatt en bra helg!

Hello fra @aktivhverdag

Dette skal hovedsakelig være en blogg med fokus på en aktiv hverdag i form av trening, familieaktivitet og inspirasjon til egentid i en travel småbarnshverdag. Jeg lar det derfor være litt stille fra denne kanten om dagen. Det er ikke det at vi har sluttet å trene, gitt fra oss barna eller ikke lenger tar våre daglige egotripper i treningsklær for selvstendige tanker og pusterom. For det gjør vi jo selvfølgelig (vi er jo så gode på det!?)- men akkurat nå blir selve rapporteringen (les blogginnlegg) om vår aktivitet i hverdagen borte i søvnmangel, host, hark, snørr og gulp.

Dette kunne det selvfølgelig vært interessant for mange av dere å lese om- men slike hverdagsrapporter inspirere meg svært lite og dessut finnes det utallige andre blogger som tar for seg akkurat dette tema.

Så mens jeg sitter her og vipper på min minste som akkurat har dekorert kjøkkengulvet med ustyrtelig mengder oppkast gir jeg dere en fersk rapport i form av bilder fra min profil på Instagram. Du finner meg på @aktivhverdag. Der gir jeg dere godt med sladder om meg selv og familien og servere alt fra snørr og gulp til intervaller og slitsomme treningsøkter.  

Heldige oss som har en flott og stor eiendom med  god boltreplass

Snølykt i mørket varmer et sliten mammahjerte

Det er ingen hemmelighet at jeg ønsker meg min egen bil!
Men jeg er også utrolig glad for at jeg er så sprek
at jeg klarer dette dag etter dag! 

Heldigvis har jeg egen vaskemaskin- som bare jeg får bruke?!

Liten-medium-stor - mine tre små:)

Viste du at for hver solgte Johaug hanske så går 1 krone til AktivMotKreft

Idyll på vei hjem fra barnehagen

Spreke mannen min- iherdig på sykkelen. Bare - 5 den dagen:)

Meg selv ute på ukas langtur med bare meg selv, meg og meg selv! Herlig! 

Med ønske om en sprek uke!

I bakrus

Oi oi oi....vi vet jo alle at etter en opptur kommer det som oftes en nedtur (og omvendt)- bryllup intet unntak! De to siste ukene har virkelig vært en berg og dalbane- hvor bruden har fløyet rimelig høyt den første tiden for deretter å ha tatt noen skikkelige ukontrollerte loops.

Det ble jo så fryktelig stille- sånn helt plutselig! Barna i barnehagen, mannen på jobb og jeg- jeg er jo hjemme. Diller og daller- og pusler med meg og mitt i min lille permisjonsboble.

Heldigvis har jeg våknet til liv igjen og kommet meg på trening med minstejenta på slep, fått meg gode løpeøkter i frisk luft og senket skuldrene de nødvendige hakk. I skrivende stund sitter jeg klar og har pakket treningsbagen for ukas siste intervalløkt. Så mens jeg venter på at minsten skal våkne drømmer jeg meg litt bort i noen fryktelig fine og minnerike bilder som vi fikk levert denne uka.

Bilder: Torill Kjørum

Først yte så nyte!

Både mr og mrs Vika er enig om at et godt måltid, en god fest- ja og egentlig en bra dag- blir enda bedre om vi på forhånd har fått brukt kroppen fysisk.

Først yte så nyte- bryllupsdagen intet unntak!

Tidlig lørdag 9. februar tok derfor brudgommen med seg deler av brudefølge på en sosial skitur i Botnemarka, som er vår nærmeste nabo, og har ypperlige skiløyper. Denne dagen viste marka seg fra sin beste side og gav våre gjester en strålende skitur.

I mellomtiden gjorde bruden seg klar bak lukkede dører, med bobler i glasset og et hamrende, til tider ukontrollert, hjerte.

My name is Mrs Vika!

Det har av naturlige årsaker vært stille på bloggen de siste uker. Denne mamman har nemlig latt planlegging av bryllup gå fremfor tid til blogging. Trening har det blitt- men veldig mye energi har også gått med til blomster, tyll, festplanlegging og  bordplassering!

Vi kom i mål! Forrige lørdag, 9. februar 2013, var det tid for vielse i Botne kirke. Vi tjuvstartet derimot bryllupsfesten kvelden før og inviterte våre gjester til fredagsuppe, øl og vin på LilleHolmestrand.

Det var så godt å senke skuldrene, puste ut og være sammen med våre venner og familie noen timer før den store dagen.

Her er et bildedryss- lite treningsklær å skimte denne kvelden (heldigvis)- men innimellom er det veldig godt å kle seg i det som henger innerst i skapet:)

Sjekk ut mitt nye etternavn her til høyre på bloggen- Hello My name is Mrs. Vika- and i like it!

To be continued!

Treningsplan?

Har hatt en toppers avsluttning på uka- var så heldig å få en treningsdate med mannen i huset i dag. Kan ikke huske sist vi verken var på date eller trente sammen. Eller sammen og sammen- mens jeg løp av meg kilometerne på mølla satt daten min på spinningsykkelen i et helt annet rom- men vi var nå på treningsssenteret samtidig og hadde pass til barna hjemme:)

For min egen del var det utrolig deilig og få til en god økt på tredemølla og for første gang på x- antall måneder har jeg, nå i kveld, skissert en plan for trening de neste ukene. Herlig herlig- men om kroppen og hodet er klar for litt systematikk og gjennomtenkt trening gjenstår å se:)

Har du lagt en plan for den neste uka?