fredag 9. mars 2012

Vil du være en Tjukkas?


Jan Ellefsen tar oss med tilbake til januar. "Badevekta viser et tresifret tall og Ellefsen innser livets realitet: Han er en tjukkas! «Dette må jeg gjøre noe med», tenkte han, og fant fram noen gamle joggesko"

Slik begynner en sak på TV2.no som forteller om gjengen som blant annet bruker facebook til å lage grupper som går turer og trener sammen. Gå inn på TV2 sine nettsider for å lese hele historien, og se intervju med Ellefsen og resten av tjukkas-gjengen i Moss – de er nå godt over 100 stykker!

Om seg selv skriver de på facebook:
"Vi er en gjeng som liker å være sosiale, men samtidig er i ræva form…Vi fant ut at det siste kan vi faktisk gjøre noe med! Vi har i første omgang en målsetting om at vi skal gå fra «Tjukkas til kjekkas» før juni 2012!!!"
Dette tegner til å bli et av landets hurtigst voksende trimbevegelser, og den har til og med beveget seg utenfor landegrensene. Noen har til og med tatt seg bryet med å plotte alle landets tjukkas-gjenger inn i Google Maps. Dette kan du se her, og finne en gruppe i nærheten av deg!

Dette er et herlig eksempel på hvordan trening kan gjøres morsomt, enkelt, humørfylt og sosialt. Jeg heier på denne gjengen!

I dag, fredag 9. mars kl 18.00, er det et innslag med «Tjukkas-gjengen» på NRK Førkveld

Denne infoen er hentet og kopiert fra Kreftforeningens blogg og TV2 sine nettsider



onsdag 7. mars 2012

Vekt, kilo og gram?

I dag kom jeg over et forum på Babyverden hvor noen hadde startet en "vekttråd" hvor de som ønsket kunne legge inn sin egen vekt i løpet av svangerskapet, samt følge med på andres vektoppgang (eller nedgang?).

Jeg er egentlig litt i tvil om hva som er hensikten med en slik vekttråd?

Det kan sikkert forsvares i mente at det for noen er motiverende og gir en pekepinn på deres egen vektforandring slik at de enten kan forsøke bremse eller øke vekten i eget svangerskap. Det som blir helt feil er at alle kvinner er kun sin egen kropp- og "vekttråden" tar liten hensyn til enkeltindividet, hver enkelts fysikk,  BMI og fettprosent.


Det er utarbeidet retningslinjer for hva som bør være normal vektøkning under et svangerskap. Disse anbefalinger er satt med utganspunkt i hva kvinnens kroppsmasseindeks (BMI) er før svangerskapet.

Så mye bør du gå opp i vekt i løpet av et svangerskap:

* Undervektige (BMI  <18,5): 12,5 - 18 kilo

* Normalvektige (BMI  18,5-24,9): 11,5 - 16 kilo

* Overvektige ( BMI  25,5-29,9): 7,0 - 11,5 kilo

* Fedme (BMI>30): 5,0 - 9,0 kilo

Flere konkrete og mer utfyllende råd om kosthold og fysisk aktivitet får du i brosjyren Gravid på Helsedirektoratet sine nettsider.




tirsdag 6. mars 2012

Sniktitt hos Mitchi

I dag snek meg av sted noen timer. Målet var Mitchi og deres showroom på Lysaker. Så utrolig mye fint treningstøy som kommer høsten 2012- jeg har sett gjennom hele kolleksjonen og fått prøvd på mye av det som kommer- heldige meg!

Og det som er enda bedre- Mitchi har flere modeller, både i bukser og overdeler, som passer perfekt til trening og en aktiv hverdag nå når magen vokser i rekordfart!


Kul med kul på magen!



fredag 2. mars 2012

Jiiippiiii!

Jeg har ikke turt slippe jubelen løs før nå, men jeg tror kroppen begynner å tilpasse seg hormonendringer, forflytning av tyngdepunkt og et energinivå i ubalanse. De siste to ukene har jeg sakte men sikkert beveget meg inn i en tilfredsstillende mengde når gjelder trening og hva jeg foretrekker å ha tilbakelagt av høy puls innen en bestemt tidsperiode.

Missforstå meg rett-det er likevel langt igjen til normal treningsmengde- og alt jeg gjør nå er tilpasset de endringer kroppen skal igjennom de neste månedene.

Min tilpassede treningsplan kan ses HER.


Denne fysiske oppturen blir feiret stort denne fredagskvelden. Nyinnkjøpte Kayano 18 er allerede på beina og siste utgave av Gravid godt plassert i fanget...fredagsvelden kan ikke bli bedre!

God fredag!


torsdag 1. mars 2012

Hvor ble smilet av?

Vi er allerede i gang med å lete etter personen som skal erstatte meg på jobb når jeg skal ut i svangerskapspermisjon.

I en samtale med en kollega kom spørsmålet angående smilet opp. Samtalen dreide seg om viktigheten av å finne frem til den personen som hadde smilet som en naturlig del av sin personlighet. Det smilet som varmer, inkluderer og skaper nærhet for våre treningskunder. 

Dette fikk meg til å tenke!

Hvor er mitt smil? Hvor er min varme og hvor inkluderende er jeg?

I hverdagens papirbunker, administrative oppgaver, treningsutstyr som skal fikses og rutiner som skal følges opp har jeg veldig lett for å snurpe munnen sammen, feste blikket bestemt foran meg og trekke på meg en bekymringsrynke midt i panna. Det som vipper hele dette uttrykket over på motsatt side av hva et smil ville gjort er at min bekymringsrynke er forvekslende lik det som også kan kalles en sinnarynke.



Jeg er ikke sinna, bare veldig veldig konsentrert! 

Bakdelen med denne konsentrasjonen er at jeg slutter å se alt og alle rundt meg, dagen blir grå og smilet synker dypere og dypere inn. Det er nesten sånn at jeg enkelte dager glemmer hvordan det er å smile. Og viktigst av alt, jeg glemmer at jeg har masse å smile av og for.

Så fra i dag er det skjerpings for frøken Johansen både på jobb og privat! 

Har du smilt i dag?




tirsdag 28. februar 2012

Akkurat nå


Akkurat nå viser gradestokken utenfor kjøkkenvinduet litt over 19 plussgrader!

Herlig!

Det finnes et  ordtak som sier: Jogg, løp og trening er for mennesker som er for dumme til å se på tv.

Mitt råd for dagen er derfor:  vær kjempedum, hver dag!


søndag 26. februar 2012

Hvor langt er langt nok?

Når sola stikker seg ekstra frem mot slutten av vinteren, det lukter vår i solveggen og vi kan høre det begynne å dryppe fra taket, oppstår det også en liten krampestemning blant nordmenn. Vi finner frem kvikk lunsj, appelsin og sittunderlag mens vi alle tyter ut av vinterdvalen vår.

Selv var jeg litt stresset rundt lunsjtider i dag. Vi hadde enda ikke kommet oss ut av huset grunnet en morgen med "sirkuslignende" tilstander på stuegulvet. Ungene var strålende fornøyd med dage så langt og  forstod ikke hvorfor jeg maste om at vi måtte ut i sola. "Mamma, det er jo sol hver dag?" fikk jeg i svar fra Selma.

Sant nok! Den siste uka har det jo vært sol fra morgen til kveld. Den store forskjellen er at Selma går i en friluftslivsbarnehage hvor de er ute så og si hele dagen mens min arbeidsplass er innendørs- hver dag, hele uka!



Barnas argument vant lett i dag. Vi gikk ut i sola, men ikke lengre enn hagen. Selv om vi kunne hatt plass til egen langrennsløype og har egen akebakke på tomta er det ikke ofte vi bruker boltreplassen bak huset vinterstid.

Vi må jo gå lenger ut i marka når vi skal på tur, må vi ikke?

Hagen er selvfølgelig helt strålende og passet oss perfekt i dag. Barna var opplagte og glade, gravde frem lekene sine som hadde overvintret i snøen og kunne ta sin første runde i huske og i sklie.

Fin fin søndag:)