Påskemaraton 2013

Vi er ikke så gode på å skaffe oss barnevakt i hverdagen for å gjøre ting sammen. Barnevakt blir som oftest brukt til å få kabalen til å gå opp de gangene vi ikke klarer å overlappe hverandre på egenhånd.

Men innimellom slår vi på stortromma og ordner oss litt felles kvalitetstid sammen. Siden vi ikke er så glade i kino og romantiske middager? (?1?) benytter vi heller tiden med barnevakt til å være litt aktive sammen.

Vi avsluttet derfor denne påskeferien med noen timer barnefri og reiste til Drammen tidlig 2. påskedag for å stille til start på årets Påskemaraton. Jimmy hadde hatt dette i planene lenge og deltagelsen var ikke et innfall fra hans side. Min deltagelse var derimot blitt bestemt i stillhet (bak mannens rygg) de siste dagene i påskeferien. For et par uker siden nektet jeg nemlig å stille til start på dette løpe når jeg ble spurt vi skulle ordne oss barnevakt og delta sammen.

De siste ukers trening har vist meg at jeg har en kilometertid jeg ikke er helt komfortabel med og langt fra det den var før mitt siste svangerskap som jeg avsluttet for 7 mnd siden. Kroppen virker sliten og jeg klarer ikke presse den dit jeg vil på trening. Jeg hadde derfor ingen store forventninger til min første halvmaraton. For meg selv hadde jeg satt meg som mål at jeg skulle under 2 timer denne første gangen. Når jeg så ble klokket inn på tiden 1.53.35 var det en meget fornøyd frue som reiste hjem fra Drammen.

Det er kanskje noe i det mannen i huset snakker om når han sier så overlegent "det er først i konkurranse du ser hva du er god for"

Neste gang skal tiden presses enda litt ned- det klare jeg!

Frua jubler over 1.53.35

Fornøyd mann med  tiden 1.21.33

Romantisk måltid bestående av Pepsi max og boller fra Statoil på vei hjem- kino tar vi en annen gang!