Men er jeg klar?
Med to småtasser som fyller hverdagen, en jobb som skal avsluttes og treninger som skal følges opp er det ikke så mye tid til å være gravid. Selv om jeg hele tiden blir flinkere til å sette meg ned savner jeg å kunne kjenne på at jeg faktisk bærer på et nytt lite menneske.
Den lille i magen lager så mye liv om dagen at jeg tror kanskje det er et lite hint om oppmerksomhet- at jeg skal sette meg ned og klemme tilbake. Og det er akkurat dette vi gjør. Selma starter nesten hver morgen med å vekke den lille i magen- og hun ler så det triller når hun får ivrige dytt og spark tilbake.
Ønsker dere en fortsatt aktiv uke!
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZZ9QidI-Hu92QgM2kEfJD3INO19nUjHvrU-gxClzQr_uq4vcVQaxLyrLiPfKvkDHGejC-bk_6N_asDWgRH6Da-mCG_IeKgxmWv1gTyR_dxa6mUUJ9CG-oV8jyD8L7gMMWqaA_8pI02OID/s200/signatur1+copy.jpg)
Fin blogg! Kom inn via laktatprofiltest-søk :) Ha en fin dag!
SvarSlett