De første skrittene...i en ny verden!

Da jeg gikk gravid med mitt første barn var tanken og målet at livet skulle leves mest mulig tilnærmet slik det alltid hadde vært, også etter fødselen. Svangerskapet gikk som en lek og jeg holdt gruppetimer med "høy puls" helt frem til noen uker før fødsel. Denne magen var da ingen hindring!

Så kom dette lille rosa mirakelet, som lå der så uskyldig og lite! Det var ubeskrivelig....og livet sa Stopp!

Hverdagen var ikke lenger så tilfeldig som før. Det å pakke sekken for grilling langs vannet,  pizza på Peppes, en tur på cafe eller en lunsj i skogen var ikke lenger gjort på 1-2-3. Og hvor mye tålte dette barnet? Kanskje t-banen ristet for mye, bussen kjørte for krapt eller traktorbilveien i skogen humplet for mye? Det var allerede da glemt at denne rosa bylten, kun få uker tidligere, hadde deltatt på både "høy puls" og raske "vaggeturer" til de høyeste fjellknausene i nærområdet.

Jeg husker godt første gangen jeg tok T-banen alene med barnevogn (den samme T-banene jeg hadde tatt hundrevis av anger tidligere). Jeg satt og tviholdt på barnevogna med et konstant bekymret blikk opp mot dynekanten.....og som jeg var STOLT når jeg kom frem og kunne trille rundt i byen, i hovedstaden! (den samme byen som jeg allerede hadde vimset rundt i mange år). Det var ikke mange timene jeg vandret rundt den dagen, men totalt utslitt var jeg etter denne turen. Så mye inntrykk! Så mye å passe på, så mange biler, busser, trikker og folk som bråkte! Det var da ikke slik for noen uker tilbake?

Sakte men sikkert, steg for steg, ble lille rosa og mamma, mer og mer verdensvante og etter 2 måneder i denne nye verdenen var det dags for en lengre utflukt! Målet var den årlige sankthansfeiringen på Jomfruland. Dette innebar en lang biltur, båttur med taxibåt, mange mennesker, bålbrenning og overnatting på ett "nytt" sted. Selv om vi hadde tatt den samme turen hvert år de siste 5 årene var plutselig forventningene til denne helgen fylt med skrekkblandet fryd og en diger bekymringsfull rynke i panna til mor!




Jeg husker hjerte ristet i brystet, men lille rosa med redningsvesten sov godt i motorduren fra taxibåten

 


En meget stolt og tøff mamma endelig framme på en "fremmed" øy!





....og en avslappet og rolig pappa!